Jeg lever. Så vidt.

Kvelden igår startet kjempebra for min del. Vin, gode venner, slips og mer vin er blant noen av stikkordene som kort kan oppsummere tiden mellom kl 19 og kl 22. Ordene som beskriver kvelden etter kl 22, bør forbigås i stillhet, men ett av dem er i hvert fall: Helvete.

Derfor ønsker jeg idag å kjøre klisjétoget, og stiller meg med alle dem som har sagt dette før meg:

"Jeg skal seriøst aldri drikke igjen."

Men siden aldri er slik et sterkt ord, modererer jeg meg litt og understreker at det nok blir en GOD stund til neste gang jeg inntar sterkere dråper enn Coca-cola.


Dagens sang kan verden bare drite i. Lyder burde være forbudt en dårlig dagen derpå.

GOD JUL!

Kos dere!

Close, but no cigar

Selv på en dårlig dag, kan jeg slå en evneveik bestevenn i å sjarmere Holly, om enn bare med ett poeng. Men det gjør det jo bare enda morsommere å hovere litt ekstra med det.


Det er gøy å vinne! Spesielt over en bestevenn med et intenst konkurranseinstinkt.

I've got two words for ya: Suck it!


Dagens sang: D-Generation X Entrance Theme

Face your fear.
Accept your war.
It is what it is.

Hvil i fred, Regine.

Dagens sang: Portishead - Roads

Hvis det finnes noen Gud, og Han drikker julebrus, så drikker Han denne

Siden vi er så godt inne i desember, og dermed julenedtellingen, er det helt på sin plass å begynne å nyte juleproduktene som har vært i butikkhyllene siden tidlig oktober. Noen har sikkert falt for fristelsen for lenge siden også, uten at jeg skal henge dem ut her for mangel på viljestyrke. "Har du lyst, har du lov", sier Narvesen. Og hvis Narvesen står for noe så hederlig, så må det vel være riktig.

Det jeg skal frem til her idag, er at resultatene fra DinMats store blindtest av julebrus ble gjort offisielle 1. desember. Det kom vel neppe som noen bombe for dem med røtter på Østlandet at Hamar og Lillehammers julebrus ble best i test. Terningkast 6, og alene på topp. Hurra!!

Da gjenstår det bare å si: In your face, Even!


Dagens sang: Wham - Last Christmas

Næmmen. Der skrev hun noe igjen, gitt.

Etter en liten sykdomspause, etterfulgt av idétørke her på bloggen, har jeg kommet frem til at min inspirasjon og lyst til å skrive er omvendt proporsjonal med antall skoletimer i uken. For å hjelpe dem som måtte ha problemer med store ord, kan jeg si det litt enklere: Jo mer jeg er på skolen, jo mindre gidder jeg å blogge.

Selv om jeg har en god del skole helt frem til 17. desember (for ikke å glemme nyåret - ser litt stygt ut for stakkars bloggen dette), så er jeg jo faktisk nødt til å dele nyheten om at jeg skal flytte inn til Bergen sentrum med noen. Grunnen til det er enkel, siden jeg har mer skole, er jeg nødt til å bo et mer praktisk sted i forhold til treningen og Haukeland, slik at jeg slipper å bruke alle mine våkne(?) timer på buss. 18. desember flytter jeg altså inn med tre søte jenter i en søt, liten leilighet mindre enn 200 meter fra sentralbadet. Jippi!

Og for dem som måtte ha glemt det: NÅ ER DET DESEMBER! 2. desember, for å være mer nøyaktig. Det betyr at det kun er 22 dager igjen til julaften, og to sjokoladebiter mindre i adventskalenderen. Dessuten er det på tide å dra på kino og se A Christmas Carol med Jim Carrey! Løp løp løp! :)

Dagens sang: Fame 2009

Jævlig bra vær i Bergen om dagen.

Nei.

Dagens sang: Travis - Why Does It Always Rain On Me?

Stress factor: Too God damn low

Det er allerede november, og dermed på tide å eksamenssutre litt igjen. Eksamen i nevrobiologi er 8 dager unna, og undertegnede setter igang med lesingen... NÅ! Med andre ord, har jeg nesten tre ganger så god tid til å lese nå som jeg hadde til makroanatomien før sommeren. Dessverre kan det tenkes at den ekstra tiden jeg har til å pugge går opp i opp med at dette pensumet er minst fire ganger så stort.

Likevel går jeg og venter på at panikken skal komme og ta meg. Jeg klarer ikke under noen omstendigheter å sette meg ned og lese effektivt hvis jeg ikke MÅ. Det er et problem jeg har båret rundt med meg siden tidenes morgen, og som bare har forverret seg med årene. "550 sider pensum på 8 dager? Pffft. Piece of cake.", tenker jeg. Så det er vel også på tide å begynne å krysse fingrene for at jeg har rett. Lykke til, meg.

Dagens sang: Elvis Presley - Viva Las Vegas

Frøken Berg-og-dal-bane

Jeg er litt usikker på akkurat hva som foregår i kroppen min om dagen, men at noe er på gang utenom det vanlige, kan jeg si med ganske stor sikkerhet. Så langt idag har jeg rukket å være i gledesrus over å ha holdt en vill mus i hånden, vært DRITforbanna over en liten filleting på trening, og ikke minst vært verdens mest sarte og sensitive lille sutreunge og tatt meg personlig nær av at noen sier "sokk". For å toppa heile driden, begynte jeg å grine av at hunden Tyson skatet på the Oprah Show.

Heldigvis følte jeg meg mye bedre da Tyson var ferdig med å rulle entusiastisk over skjermen. Nå skal jeg bruke resten av formiddagen på å glede meg til å se Fame med Elisa i kveld.

PS: Anbefaler på det sterkeste Michael Jackson-filmen This Is It!! "If you wanna make the world a better place, take a look at yourself and then make a change!"

Dagens sang: Michael Jackson - Man in the Mirror

Stor ståhei for - let's face it - ganske lite

Nok en gang skal jeg ta dere med inn i teknologiens verden. For idag fikk jeg tilbake mobilen min fra reperasjonsservicestedet. Jeg vil begynne med å nevne at tiden det skulle ta var "5 dager på service + posttid til og fra". Det tok 14 dager. Ikke veldig kjapt arbeid, men greit nok, tenkte jeg. MEN (legg merke til at det er et stort men, derfor har jeg skrevet med store, fete bokstaver), det viser seg at de har brukt to uker på å gjøre ingenting. Nothing. Nada. For å illustrere hva jeg mener, har jeg lagt ved et utdrag av returbrevet:

"Arbeidsbeskrivelse:
Ingen feil påvist. Denne blir ikke unormalt varm. (...) Testet ok. Husk lade app før bruk."

Så nå er jeg spent på om supermobilen kommer til å oppføre seg som den skal, eller om den fremdeles freaker ut hver gang jeg skal ringe med den, lade (ja, kjære MPX-reparatører - jeg fatter at en tlf må lades før den kan brukes) eller oppbevare den. Jeg er nemlig rimelig sikker på at jeg ikke innbilte meg at den oppførte seg helt idiot før.

Min nye gamle telefon. Vakker, men lunefull.

I tillegg oppdaget jeg tilfeldigvis, da jeg skulle sjekke om det var laderen det var noe galt med, at min gamle mobil plutselig er back in business. Min trofaste Nokia 7360 som i august tok en ufrivillig dukkert i en ryggsekk full av Battery, våknet til live under møtet med laderen og beviste nok en gang at den er helt usannsynlig trygg i drift. Den er som en reservekjekkas som er litt utdatert, men som du vet du alltid har i bakhånd dersom forholdet til han nye Casanovaen skulle gå til helvete.

Etter 3,5 år med denne karen, kan jeg gå god for at han er tryggere enn banken i økonomiske fredstider. Vi har hatt mange gode stunder, vi to.

Dessuten fikk jeg med meg en LG-telefon fra Ann Kristin da jeg var på besøk i forrige uke. Dermed har jeg gått fra å ha 0, altså null, telefoner for to måneder siden, til å ha intet mindre enn tre tilsynelatende fungerende telefoner (og i tillegg en Sony Ericsson (møøøøøøøkk) som jeg har lånt av Eirik). Så hvis det er noen som ikke får tak i meg mobilt fremover, er jeg mest sannsynlig opptatt, glemsk, eller kanskje bare uinteressert. Vi snakkes. Eller ikke. ;)

Jeg og LG har ikke rukket å bli helt fortrolige med hverandre ennå, men jeg tror at vi har mye felles. Vi har bare ikke truffet hverandre på helt riktig tidspunkt i livet. Vår tid vil mest sannsynlig komme.

Dagens sang: Ivan Rebroff - Mit Der Troika In Die Grosse Stadt

Stopp og ta 15

På vei hjem fra Lillehammer idag, holdt jeg helt seriøst på å kjøre meg i hjel. Hele uken har forsåvidt vært preget av en litt sliten og trøtt kropp, og det hjalp tydeligvis ikke mye å sove 10 timer i natt. Noe jeg ikke innså før det nesten var for sent. Etter hvert som jeg kjørte, merket jeg jo at jeg var veldig god og varm, og ordene i sangene jeg hørte på fløt litt over i hverandre. Jeg kjente litt på det, men det virket litt dumt å stoppe når det bare var 20 km til inngangsdøra hjemme.

Ganske kort tid etter jeg hadde passert Mjøs-brua, rykket jeg plutselig til av et høyt og skjærende TUUUUUUUT bak meg. Da jeg åpnet øynene jeg ikke var klar over at jeg hadde lukket, oppdaget jeg til min skrekk at jeg var på vei til å skjene ut i grøfta i full fart. Takk og lov vinglet jeg ikke innover mot motgående kjørefelt, men å kjøre ut av veien i nesten 100 km/t står neppe høyt oppe på listen over trygge fritidsaktiviteter å foreta seg her i landet det heller. Jeg vrengte rattet over mot venstre så fort jeg klarte, og fikk bilen inn på veien igjen i siste liten. Hadde det ikke vært for tutingen til den oppmerksomme bilisten i den mørkeblå Subaruen på E6 like ved Rudshøgda i 16.20-tiden idag, så hadde jeg i hvert fall ikke skrevet dette innlegget nå. Så uendelig mange takk til deg, Subaru-mannen!

En slik nær-døden opplevelse kan ikke forbigås i stillhet, så her følger dagens moral (à la 7th Heaven):

Stopp og sov i 15 minutter hvis du blir søvnig bak rattet! Det er tross alt bedre å ankomme et kvarter for sent, enn ikke i det hele tatt.


Dagens sang: Aqua - Lollipop (Candyman)

Edit: Test:

That's money, honey

Noe av det beste med å være hjemme, er å få med seg statoilkortet til pappa på road trip til Lillehammer. Det, i tillegg til andre frynsegoder som kommer med familielivet, gjør at jeg har råd til å bruke littegranne penger på meg selv for en gangs skyld. Jaaaaaa, jeg skal på shopping. Så ikke bli overrasket om jeg kommer hjem med et nytt par sko eller to. Det er tross alt elleville dager i butikker rundt omkring i hele landet akkurat nå, og det er utrolig nok et fenomen som ikke har gått Hamar hus forbi. Ingen bombe der. Vi snakker jo verdens navle. :)

Snakkes senere, jeg skal dra og kjøpe meg litt lykke.

Dagens sang: Fergie - Labels or Love

Nyttige ordensregler

Gjengitt fra oppslag i Ankerskogen svømmehall:

"Barn under 3 år kommer gratis inn i følge med en voksen."

Kjipt og dyrt for alle barna under 3 år som kommer for å bade alene.

Now, give me that horizon

Nettene blir lange, kulda kryper inn og jeg blir reisesyk. Ikke av prosjektiloppkast-typen, men av drømme-seg-bort-typen. Reisefeber er vel kanskje et mer korrekt begrep på tilstanden jeg befinner meg i. Uansett høres det ikke så altfor vondt ut med fjerne, hvite strender, turkist hav og strålende sol akkurat nå.

Indonesia

Koh Samui, Thailand

Maldivene

Mauritius

Jeg er veldig fornøyd med den daglige tilværelsen min, men noen ganger bør det være lov å ønske seg en svømmesesong kortere enn 48 uker, og en rik og generøs onkel i Amerika.

Dagens sang: Moby - Porcelain

Frem. Tilbake. Frem, frem, frem!

Det var tidlig ettermiddag og tåken lå tykt over byen. Hadde det bare vært en hvilken som helst annen dag, tenkte hun. Innerst inne visste hun at det ikke ville hjelpe, for ingen kan kontrollere tiden. Svært lite kunne ha passet dårligere.

Vi wannabe-fallskjermhoppere lever en ustabil hverdag. Igår fikk jeg melding om at hopping ble flyttet frem til idag i stedet for på lørdag, som egentlig var planlagt. Idag var det også meldt knallvær og sol, men norske metereologer viste seg nok en gang så smått upålitelige, og som jeg allerede har gitt uttrykk for, så er det nå tåke i Hamar. Litt skyer og sånn går visst helt fint å hoppe med, men når tåka eller skyene ligger lavere over bakken enn 2000 fot, vil de med litt utstyr i toppetasjen slett ikke hoppe. Det er jo ikke det å hoppe i fallskjerm som er farlig. Det er å lande.

Siste nytt er at selvmordsforsøket mitt nå er flyttet frem til imorgen, altså onsdag. Og dersom det er litt i overkant overskyet og disig imorgen også, blir det utsatt til neste gang jeg er hjemme, altså i jula. Akkurat nå er jeg mest keen på å få det overstått, i og med at jeg faktisk har gått rundt med ganske mye nerver de siste dagene. Resten av dagen skal derfor benyttes til å trene litt, og deretter ofre en blyant eller en pakke pasta til værgudene. Håper de er på min side imorgen.

Dagens sang: Maskinen - Alla Som Inte Dansar

A snake, a snaaake, a snaaaake. Ooooh, it's a snaaake!

Etter å ha sunget uhemmet på sangen om Magical Trevor og danset Badger-dansen i hele dag, har jeg fått signaler om at det kanskje er på tide å linke litt til sakene her på bloggen. Tydeligvis er det ikke så mange blant Hamars mest svømmedyktige som har vært inne på weebls-stuff før.

Mine to favoritter følger nedenfor:

Magical Trevor

Badgers

Takk til lillbror for første introduksjon til disse syke sakene, og til Simen for påminnelse. Dette var moro å se litt på igjen. Om alle andre er like fornøyd med at jeg går i loop om Magical Trevor, får vi komme tilbake til ved en annen anledning. Eller ikke.

Dagens sang: David Guetta ft. Kid Cudi - Memories

Ordkunstneren

Det hender ikke så rent sjelden at mamma ber meg utvide ordforrådet mitt. Eller vokabularet, om du vil. Jeg regner med at det først og fremst bunner i at hun ikke har så veldig sansen for at jeg går South Park og the Osbornes en høy gang når det gjelder bannskap. Det jeg derimot har funnet ut på egen hånd (og med litt hjelp av bl.a. Eirik), er at det er fullt av morsomme og spesielle ord der ute som jeg bruker altfor lite, og som vil ha godt av å bli luftet litt oftere i offentligheten. Noen ord jeg derfor skal prøve å benytte meg av hyppigere fremover er blant andre:

• Evneveik
• Eplekjekk
• Ynkelig
• Snusfornuftig
• Skøyermaker
• Byste (som i skulpturtypen)
• Flisespikkeri
• Nostalgi

Fiiine og rare ordene. Feel free to share hvis du har noen andre koselige eller spesielle ord til meg. :)

Dagens sang: AFI - Miss Murder

Feed the horse, yum yum!

En gjenganger her på bloggen er musikk. I tillegg til dagens sang, har det titt og ofte dukket opp innlegg om musikk generelt, musikkens påvirkning, eller bare om en og annen sang som har gjort stort inntrykk på meg, enten det er positivt eller negativt. Om det er negativt denne gangen vet jeg ikke, men jeg har nå i alle fall fått en sang på hjernen. Brutalt, nådeløst og intenst.

Det å få en sang på hjernen er ikke akkurat et ukjent fenomen. Og det er heller ikke fremmed for de fleste at sangene du får på hjernen ofte er sanger du ikke nødvendigvis har så veldig sansen for i utgangspunktet. Idag har jeg sunget på alt fra Fraggle Rock og Bompibjörnarna til Bitch Please, men ingen av disse sangene når høyt nok opp på inntrykksskalaen til å få sitt eget innlegg. Det gjør derimot Feed the Horse av Fagget Fairys.

Denne sangen er rar, syk og så vidt jeg kan forstå fullstendig meningsløs. På tross av, eller kanskje til og med på grunn av dette, klarer jeg ikke å la være å høre på den. Jeg er mer eller mindre sikker på at jeg blir mentalt skadet av å bare ha den på mp3-spilleren, men den risken har jeg nå en gang tatt. Med det resultat at jeg har nynnet på den i flere dager i strekk. Og nettopp derfor legger jeg den ut her. Teorien min er nemlig at denne sangen er litt som videotapen i "The Ring". Det vil si at for å bli kvitt den, må du kopiere den og gi den videre til noen andre. Derfor avslutter jeg nå med å ønske meg selv lykke til med frigjøringen fra repeathelvete. Og til dere: Vel bekomme!

Dagens sang: Gjett én gang, champ.

Legalize Love!

Det er vel ikke så ofte jeg tar standpunkt på denne bloggen. Innleggene mine går ofte mye i dill og dall om alt og ingenting, og gjerne minst mulig viktige og interessante saker. De som har lest her en stund har kanskje fått med seg at jeg ikke er så glad i å se på nyhetene. På den ene siden vil jeg jo holde meg informert om hva som foregår rundt omkring i verden, men på den andre siden tar jeg alskens elendigheter veldig hardt innover meg, og jeg kan bli midlertidig deprimert av 30 minutter med Dagsrevyen.

Idag kom jeg likevel over et tema jeg ikke klarer å la være å engasjere meg i, og det via Dr. Phil Show. Alles kjære Dr. Philip McGraw tok nemlig opp homofiles rettigheter i USA, noe som kan sies å være en svært kontroversiell sak. I landet der frasen "In God We Trust" står på valutaen, sier det seg selv at det vil være nok av folk som står klare til å tolke dei heilage skriftene så konservativt som overhodet mulig. Selv om homofile kanskje ikke forfølges i US and A, går neppe hverdagen helt knirkefritt for seg likevel. Takket være en salig haug med trangsynte bibelryttere.

Her i landet fikk vi ny ekteskapslov 1. januar i år. Den gav homofile og lesbiske par rett til å gifte seg hos byfogden eller i enkelte tros- og livssynssamfunn, og den gav også lesbiske par rett til assistert befruktning og homofile rett til å adoptere på lik linje med heterofile. Med dette tiltaket er vi med på å lede an i kampen mot diskriminering av dem som tiltrekkes av det samme kjønn. Det betyr ikke at vår del av slaget er over. Homofili er forbudt i 80 land i verden idag. Straffen for å leve i et homofilt forhold kan være alt fra bøter til fengsling uten dom eller i verste fall døden. Og alt fordi vi mennesker har problemer med å akseptere folk som ikke er helt sånn som oss selv.

For å klargjøre mitt standpunkt i denne saken en gang for alle: For meg er det revnende likegyldig hvem folk blir har seg med, blir forelsket i, gifter seg med og hvorfor. Det er kun deres egen sak om de ønsker å dele livet med noen de også deler svømmehallsgarderobe med. Og til dem som måtte være uenig: Homofilt ekteskap er en rettighet, ikke en tvang. Hvis DU ikke vil, kan du selvfølgelig la være, men la for Guds skyld dem som har lyst få lov.

Dagens sang: Lily Allen - Fuck You

Gooooooooglifisering

Det er ikke akkurat ukjent for meg å glede meg stort over ting som andre kanskje ikke tenker så mye over. Neste ut i rekken i denne kategorien er nå Google-logoene. Jeg elsker hvordan de varierer logoen etter hva som har skjedd akkurat denne dagen. De siste jeg har merket meg er Kon Fu-Tse (Confucius), Gandhis fødselsdag, og ikke minst dagens tema. Idag ble nemlig strekkoden oppfunnet, noe Google har valgt å gi en hyllest til. Bra Google! Det tipper jeg det ikke var mange som visste (eller ville vite) fra før. Jeg venter i spenning på deres neste påfunn. :)

Dagens sang: Muse - Supermassive Black Hole

Weekend get-away i bilder

Limosjåfør Katja tar oss med til hytten på Sotra. Og ja, det regner. Fremdeles ingen bombe.

Katrine og vinen jobber med forholdet sitt. "Hvorfor lager ikke dere sånne rare ansikter når dere drikker?" Nei, si det.

Vi fant det feteste utvalget av hippe og kule klær. Nr. 1: Cowboyhatten...

...og nr. 2: Grilldressen. Det er duket for haute couture.

Du kan kalle det flaks. Du kan kalle det juks. Jeg velger å kalle det taktisk overlegenhet. Poenget er i hvert fall at jeg vant i den forsvunne diamanten. På finsk.

Katja fyrer opp saunaen med ikke så veldig trente, men likevel svært velinformerte hender. Det tok mer enn én samtale hjem til mor og far før vi fikk hetet opp sakene. For lettkledde saunabilder, trykk her. Eller ikke.

Kjempesøte jenter utenfor hytten, en ikke så veldig tidlig søndag morgen.

Takk for en kjempehelg, girls! Gleder meg allerede til neste gang! ;)

Dagens sang: Gabrielle - Out of Reach

I might sound cocky, but is it really cocky if you know that it's true?

Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland. Og det sier vi andre hver gang en nordmann står på toppen av en seierspall. Likevel er janteloven like dominerende i hverdagen som hvilken som helst av de andre lovene i landet. Kanskje til og med enda mer. Jeg kjenner flere som har stjålet i butikker eller kjørt på rødt lys, som aldri under noen omstendigheter ville ha sagt noe fint om seg selv til noen andre. Folk som stikker seg frem blir lagt merke til, og det er upopulært å være flink til noe, og i tillegg vite det selv. Hvem tror du at du er?

De som kjenner meg vet at jeg ikke er jantelovens fremste tilhenger. Jeg har absolutt ingen problemer med å fortelle folk hva jeg er flink til, eller hvis jeg er fornøyd med noe jeg har gjort. Det ligger selvfølgelig et lite clue i ikke å skryte uhemmet av seg selv til alle man møter, ettersom noen vil få nervøse rykninger i ansiktet bare du bruker ordet "flink" i samme setning som "jeg". Min erfaring er uansett at god selvtillit ikke noe som kan komme deg til skade.

Zlatan Ibrahimovic er et navn mange kjenner til. Han blir ofte hyllet på tv og i avisene for fotballferdighetene sine, men like ofte havner han i medias søkelys på grunn av smått uvanlige ting han har sagt. For denne gutten er ikke akkurat beskjeden, noe jeg personlig synes er herlig befriende. Her er et lite knippe Zlatansitater til inspirasjon og glede:

Om hvilken verdensstjerne han ligner mest:
"Det finns bara én Zlatan."

Om karrieren:
”Agenter är bara till för att sälja dåliga spelare. Till mig kommer storklubbarna direkt.”

Om det er noe som kan hindre ham i å bli verdens beste fotballspiller:
"En skada."

Om norsk fotball:
Det John Carew kan gjöra med en fotboll, kan jag gjöra med en appelsin.

Zlatan er sånn passe fornøyd med seg selv.

Til slutt legger jeg inn Antijanteloven. Kan Zlatan, kan vi. Yes, we can!

1. Du er enestående
2. Du er mer verdt enn noen kan måle
3. Du kan noe som er spesielt for deg
4. Du har noe å gi andre
5. Du har gjort noe du kan være stolt av
6. Du har store ubrukte ressurser
7. Du duger til noe
8. Du kan godta andre
9. Du har evner til å forstå og lære av andre
10. Det er noen som er glad i deg

Dagens sang: Justin Timberlake - Sexy Ladies

Sinnataggen

Idag hadde jeg en av de dagene. Jeg stod opp med feil ben først, og derfra gikk det stort sett bare én vei: Nedover. I det siste har jeg sakte, men sikkert blitt mer og mer tappet for energi. Det har heldigvis hovedsaklig vært fordi jeg har trent bra, men ikke kun derfor. Jeg har hatt litt mer å tenke på enn vanlig i det siste, og i tillegg har jeg sovet latterlig lite i forhold til hva jeg burde ha gjort. Sånt blir det verken fysisk eller mentalt overskudd av, noe jeg fikk kjenne skikkelig på idag.

Når hjernen ikke er helt klar for å takle hverdagens små utfordringer, kan selv de minste prøvelser få begeret til å renne over, og nå var det min tur til å være gal på bussen. Det vil si, det var ikke på selve bussen jeg klikket i vinkel. Det var på busstoppet mens jeg ventet på ikke én, ikke to, men TRE busser som ikke kom, før den fjerde til slutt trillet den feite ræva si rundt svingen. Forsinket. For meg som ikke er en spesielt tålmodig person til vanlig, ble den ekstra 35 minutters ventingen litt for mye å takle på en allerede tung dag.

Det er først nå, syv timer senere, at jeg har begynt å roe meg helt igjen etter the bus-incident. Noe som sier meg at jeg trenger minst like mange timer søvn for å unngå å ta kverken på den første levende skapningen jeg møter imorgen tidlig. Så av hensyn til meg selv og andre, spesielt den grå nabokatten som henger ved postkassene hver morgen, skal jeg køye nå. Natti :)

Dagens sang: James Morrison ft. Nelly Furtado - Broken Strings

A sweet dream, or a beautiful nightmare?

Jeg gleder meg. Og gruer meg. For om tre uker og tre dager fra skrivende stund, er jeg et helt annet sted i landet, og gjør noe jeg aldri har gjort, og aldri trodde jeg kom til å gjøre. Situasjonen jeg setter meg selv i innebærer at jeg må utfordre, for ikke å nevne trampe over, mine egne grenser. Heldigvis bare for én dag.

Det er rart hvordan noe man er så innmari redd for likevel kan virke så utrolig spennende. Jeg er velsignet med evnen til å glede meg over de små tingene i livet, så jeg trenger vanligvis ikke å oppsøke potensielt farlige situasjoner for å kjenne blodet bruse i årene og føle at jeg lever. Det betyr tydeligvis ikke at jeg ikke har det i meg. For mens den store dagen bare kommer nærmere og nærmere, opptar det mer og mer av tankene mine, og jeg ser frem til det med skrekkblandet fryd. Skrekk- being the key word.

Noen som klarer å gjette hva jeg skal lørdag 24.10.2009?

Hint: Jeg skal ikke dykke. :)

Dagens sang: Foo Fighters - No Way Back

Vi vet ikke hvem vi er før vi ser hva vi kan gjøre

Jeg kan løpe Fana-milen. På ganske nøyaktig en time, viste det seg forrige søndag. Med den tiden hadde jeg sikkert ikke blitt topp 10 i klassen 60-80 år en gang, men jeg var nå uansett innmari fornøyd. På vei inn på Fana stadion for de siste 200 meterne, så jeg på klokken min at jeg kunne bikke akkurat under en time hvis jeg tok i litt. Men da var jeg så sliten at det var hinsides uaktuelt å sette opp farten. Nå har jeg i hvert fall løpt en mil i ett for første gang, og hvis jeg klarer å glemme hvor jævlig det var denne gangen, løper jeg nok neste år også.

Simen og Sebbe gleder seg til start. Været kunne kanskje ha vært bedre. Then again ikke. Vi snakker tross alt Bergen. Legg også merke til den strategiske plasseringen av bananen til Simen.

Jeg fikk endelig startnummeret mitt. Selv om jeg først vimset bort astmamedisin, så bommet på bussen, og deretter måtte låne penger til startkontigenten. Rutinert sa du?

Svette, våte og digge etter 10 km i alt fra solskinn til øsepøse. Det sier litt at Simen løp til bilen da vi var ferdige.

Dagens sang: Sisqo - Thong Song

Piray

"Politiet har no pågrepe mannen som sidan syttitallet har stole forhjulet på parkerte syklar i Oslo. I følge politiet er mannen totalt f**kings sinnsjukt idiot og dum i hovudet."

Dagens sang: Pantera - Hollow

89% av dem som forsøkte seg på denne oppgaven, svarte feil

Det påstår i hvert fall et reklamebanner nederst på facebook. Oppgaven folk skal ha så store problemer med å klare varierer litt. En dag skal du se om bildet forestiller en en vase, to ansikter, eller begge deler, en annen dag skal du se om en ansikt snurrer med eller mot klokken, eller begge deler. Folk kan da umulig være så hinsides tilbakestående, tenkte jeg, og bestemte meg for å utforske saken nærmere.

Da jeg klikket på banneret, ble jeg sendt videre til en side hvor jeg måtte svare på noen USANNSYNLIG enkle spørsmål (for øvrig var ingen av dem spørsmålet som "89% hadde svart feil på"). Hvilket tall skal inn i tallrekken 2, 4, ..., 8, 10? Hvor mange bein har to hunder, en fisk og en katt tilsammen? Og som om det ikke er nok at et hvilket som helst imbesil kunne ha besvart spørsmålene korrekt, får man også svaralternativer å velge mellom. Just in case.

Jeg vant IQ-testen fra facebook! At jeg er smart som ost, vil noen kunne påstå.

Når du har fullført "IQ-testen", dvs svart på ca 5 åndssvake spørsmål, får du beskjed om å fylle inn mobilnummeret ditt, så de kan sende deg IQ-scoren din på sms. Enhver person med et snev av evne til logisk tankegang vil forstå at 5 spørsmål ikke på noen måte er nok til å bestemme intelligensen din. Du kan lett få samme score som Stephen Hawking på denne testen, men du vinner neppe Nobels fysikkpris av den grunn. Dersom man likevel skulle være ukontrollerbart interessert i resultatene, må man belage seg på noen ikke helt små utgifter. "Abonnementstjeneste - 90 kr per uke", står det flere steder på siden. Her skal du med andre ord finne ut om du har høy IQ eller ikke, ved å betale 90 kr i uken, noe som blir 4680 kr på et år. Smaaart.

Noe som ville vært interessant å vite, er hvor mange folk glomobi faktisk lurer hver dag med denne møkka. Har DU latt deg lure? :p

Dagens sang: Madonna - Sorry

Keep your friends close, and your enemies closer

Først og fremst: Gå og se The Ugly Truth på kino. Den har jeg sett idag, den var kjempemorsom og Gerard Butler er til å dø for.

I filmen er den kvinnelige hovedrollen litt av en kontrollfreak. Det er noe jeg kan kjenne meg litt igjen i. Selv om jeg ikke krever et østvendt rom i 7.etasje eller høyere når jeg sjekker inn på et hotell, er det enkelte ting jeg liker å ha snøring på til enhver tid. Det kan være alt fra timeplanen på skolen til treningsprogram til å huske bursdagene til folk. Oftest tror jeg at jeg klarer å dekke over de verste nevrosene med en god dose humor og selvironi, men innimellom kan det nok skinne gjennom som solen gjør gjennom persiennene på soverommet mitt klokken 6 en vårlig søndagsmorgen.

Hvis jeg for eksempel er involvert i gruppearbeid av noe slag, tror jeg det til og med kan bli påtrengende tydelig. Da må jeg alltid, og jeg mener alltid, legge siste hånd på det som skal leveres. Grammatikken, syntaksen og det helhetlige inntrykket skal under lupen og perfeksjoneres til jeg kan gi fra meg noe jeg kan stå inne for. I utdannings- og yrkessammenheng kan jo det i og for seg være en god egenskap. I andre situasjoner er det kanskje like greit å ha en litt mer avslappet holdning til ting som foregår.

I disse dager prøver jeg å chille litt mer. Jeg prøver å bli flinkere til å ignorere ting jeg ikke kan gjøre noe med, og gi en god faen i de tingene som ikke betyr stort fra eller til i den store sammenheng. For noe man aldri har helt kontroll over uansett, er menneskene du har rundt deg. Du vet aldri hva du kan vente. Det er litt spennende, og samtidig litt skummelt, men jeg har i hvert fall lært meg å leve med det. Lett. :)

Dagens sang: N.E.R.D. - She Wants to Move

Ikke den typen jente

Idag snakket jeg og Tine litt om parhelvete. Parhelvete er den situasjonen som oppstår når du plutselig oppdager at du er omtrent den eneste single personen du kjenner. Alle dine nære venner har huket inn noen i garnet, noe du får inn med teskje i alle mulige sosiale sammenhenger. Etableringsspøkelset spiser seg inn i gjengen, og før du vet ordet av det, er du den eneste uten samboer, fast jobb og en gurglende men "åh, så søt" kid. På fester slutter folk å drikke i god tid før tolv, for å få seg en god natts søvn før de skal på skitur/middag med svigers/babysvømming dagen etter.

I mellomtiden drar du selv kanskje festen langt ut i de sene nattetimene, mens du lurer på om det kanskje er på tide for deg å bli voksen snart. Heldigvis for meg har jeg ingen hast med å verken få meg kjæreste, kid, stasjonsvogn, eller i det hele tatt bli voksen. Peter Pan-komplekset mitt blir stadig mer dominant, og på tester om mental alder på nettet, kryper jeg stadig nærmere null. Kronisk etableringsangst deler jeg heldigvis blant annet med Tine. Så når vinterkulda kommer og alle parene trekker inn i sofaen på kveldene, kan vi danse for å holde oss varme. For noe særlig mer godt kommer det vel ikke av dansingen vår.

Meg og Tine og kveldens fangst 2. juledag i fjor - et stk slips fra trommis-André i Skumle Barduner

Dagens sang: Beyoncé - Single Ladies

Led meg ikke inn i fristelse, jeg finner veien selv.

Idag tenkte jeg at jeg skulle bruke litt plass på å anbefale to sjokolader jeg nettopp har smakt for første gang. Til min store skuffelse, var bildematerialet på nett i den sammenheng svært dårlig. Derfor får jeg heller poste bilder av godsakene senere. For hvem vet, det kan jo hende noen har et kritisk behov for en spenstig sjokolade nå, og følgelig ikke vil la seg stoppe av manglende visuell dokumentasjon.

Lørdagens prøvekaniner:

• Freia Melkedrøm med yoghurt og bringebær er en helt ny sjokkis. Jeg vet ikke hva markedsplanen bak lanseringen er. Målgruppen deres gidder jeg heller ikke fundere på. Sjokoladen var ny og spennende og jeg måtte smake. Melkedrømmen var veeeldig god, men overraskende mettende. Det kan i sin tur hjelpe med å holde forbruket litt nede for stormumsere. Til gjengjeld koster den jo skjorta og litt til, så den vil kanskje ikke være øverst på prioriteringslisten til en stakkars student. Terningkast 5! :)
• Freia Premium med sitron og ingefær er det ikke stort å si om, annet enn at den var rekordgod, og kanskje den aller beste sjokoladen som selges i vanlige norske matbutikker. (Selv om denne også er i øvre sjokoladeprisklasse.) Terningkast 6! Lett!

Hurra for nye godsaker å kose seg med på kalde høstnetter!

Dagens sang: Sugababes - Get Sexy

Sitron, cookie and cream og daim

Det er ikke alltid så mye som skal til for å få en dag til å gå fra helt ok til fantastisk. Idag var ingrediensene en stk trekulers is i kjeks fra Bon Appetit ved bryggen, en stk kaffe mocca fra Bergens visstnok eldste café, og sist, men ikke minst, en stk veldig god venninne - gjerne i form av Elisa. :)

Verdens tøffeste Elisa, undertegnede og søte Victoria på strandpiknik i fjor sommer

Jeg har en god del guttevenner, blant annet verdens beste bestevenn, men uansett hvordan man vender og vrir på det, er et vennskap mellom en gutt og ei jente helt annerledes enn mellom to jenter. Jenter forstår nok hverandre litt bedre, og en liten girl talk kan spare oss for unødvendige psykologutgifter i dagens utbrente samfunn. Vi trenger ikke en gang å snakke dypt om følelsene våre for å få terapieffekten. Idag har jeg og Elisa blant annet diskutert film, klær, kaffe, konserter, teknologi og jeg føler meg herlig gjenopplivet og klar for en ny uke.

Med gode venninner er det omtrent umulig å gå tom for ting å snakke om. De beste venninnene er likevel dem du kan være stille med også (Ja, Elisa, du regnes blant dem også). Aristoteles sa en gang at sant vennskap kommer når stillheten mellom to mennesker ikke lenger virker truende. Idag, 2000 år senere, er det fremdeles sant, og jeg er heldigvis velsignet med flere slike venninner. Selv om noen sikkert vil argumentere med at mitt behov for å være stille sjelden virker spesielt påtrengende, så verdsettes muligheten uansett høyt.

PS: Jeg anbefaler feelgood-filmen Soul Men på det høyeste.

Dagens sang: Tracy Chapman - Fast Car

Møt min nye venn

Igår møtte jeg en raring under balkongen min. Det var heldigvis ikke en av de mange gale menneskene jeg har møtt på bussen i Bergen, men derimot en veldig fin leopardsnegle. Da jeg flyttet til Vestlandet, ble jeg fort vant til at det er snegler overalt. Bare de aner en tendens til økt luftfuktighet, kryper de fram fra gjemmestedene sine, og som de fleste har fått med seg, kan det titt og ofte være ganske bløtt i Bergen.

Uvant besøk fra en flekkete venn :)

Likevel er mesteparten av sneglene jeg støter på i hverdagen brunsnegler, også kalt iberiaskogssnegl. Disse sneglene har fått mye publisitet i norske medier de siste årene, etter at de har spredd seg med en overraskende stor hastighet til snegler å være, og dermed utgjør en trussel for hageiere over store deler av landet. Da er det jaggu bra vi har leopardsneglen, for den er visstnok kjent for å jakte ned brunsnegler i kaldt blod. Problemet kan bli at leopardsneglene er outnumbered 1000:1 eller noe. For leopardsneglen jeg så igår er den første jeg noengang har sett.

Jeg kommer neppe til å fortsette å følge sneglenes kamp for tilværelsen med argusøyne, men jeg synes det er litt kjekt å vite at de kan ordne opp seg i mellom. Badass motherfucker sneglene.

Fun fact om leopardsneglen: Leopardsneglen er i stand til å lære ved assosiasjoner, for eksempel type Pavlovs hunder. De merker også om de har mangler i kostholdet sitt, og kan gå aktivt inn for å finne næringskilder som inneholder stoffene de trenger.

Dette er en albinosnegle som jeg møtte ved hytta i sommer. Rar og morsom.

Dagens sang: Remady P&R - No Superstar (Mr. P!nk remix)

Ta et valg og stå for det

Stortingsvalget 2009 er nært forestående, og kan ikke gå ubemerket forbi her på bloggen. Valgdagen er mandag 14. september, men mange steder er det allerede åpent for forhåndsstemming. Folk oppfordres til og med til å forhåndsstemme, siden svineinfluensaen er ustabil som en alkoholisert dromedar på etthjulssykkel, og kan slå til hvor og når som helst.

Jeg har ikke bestemt meg 100% for hvilket heldig parti som skal få min unike og avgjørende stemme ennå, men jeg kan likevel garantere at den ikke faller på den blå siden av den partipolitiske skalaen. Grunnene til det kan kort oppsummeres med at jeg er mer opptatt av miljø, skolegang og hjelp og støtte til de som faktisk trenger det, enn av å redusere skatter og avgifter. Jeg synes for eksempel at det er kjekt å vite at jeg ikke trenger å betale ut av huet og ræva dersom jeg skulle havne på sykehus. Dessuten tror jeg det er lurt å spare mest mulig av oljefondet til trangere tider, for når vi er tomme for olje i norske farvann, vil trangere tider komme, og da vil vi ha et problem hvis vi har solgt det berømte skinnet før den like berømte bjørnen er skutt.

Mange unnlater å stemme fordi de ikke tror at deres stemme vil gjøre noen forskjell, men nå er det viktigere enn noen gang å bruke den. Et par goder som kommer av å benytte seg av stemmeretten:

• Du kan klage på hvordan landet blir styrt de neste fire årene med god samvittighet. Du har tross alt gjort din oppgave, nå er det opp til politikerne å gjøre sine.
• Regjeringsalternativene nå kan virke uklare (som de stort sett alltid gjør, vil noen si), men selv om partiet du stemmer på ikke blir størst på Stortinget, kan det godt hende at det er kritisk nødvendig å ha med i et regjeringssamarbeide. AP hadde ikke fått sitte lenge alene på topp, hvis de ikke hadde alliert seg med SP og SV. Det samme gjelder Bondevikregjeringen fra noen år tilbake. Én stortingsrepresentant fra eller til for et parti kan faktisk avgjøre valget.

Jeg avslutter med å låne noen skarpe og kloke ord fra Sander:

"Vi får håpe FrP kjem til makta slik at kunstnarlønna avskaffast. Vi har allereie Ibsen, Grieg og Munch kva skal vi med fleire?

Vi får håpe FrP kjem til makta slik at vi kan bruke opp oljemilliardane i vår levetid. Dei som kjem etter får klare seg sjølv.

Vi får håpe FrP kjem til makta slik at stadig fleire ikkje vil ha råd til grunnleggande helsetjenestar. Survival of the Wealthiest."

Bruk stemmen din! :)


Dagens sang: Casiokids - Fot i Hose

Murphy's law, I'm your humble servant

For tredje gang etter jeg flyttet til Bergen, har nå kodebrikken min til nettbanken sluttet å virke. Det vil si, det er ikke den samme kodebrikken som har gått i stykker gang på gang, men tre uavhengige kodebrikker som bare bryter sammen i mitt nærvær. Etter den andre kodebrikken gikk i stykker, fikk jeg beskjed av banken om å la den ligge hjemme i en skuff. Selv om de egentlig er laget for å tåle en god del påkjenninger, lever jeg tydeligvis way to wild for den stakkars innretningen.

Roten til alt ondt

På tross av at jeg syntes det virket litt upraktisk, la jeg, pliktoppfyllende som jeg er, kodebrikken igjen i en boks på rommet mitt. Men da jeg skulle betale et par regninger her om dagen, var helvete løs igjen. Kodebrikken satte, som sine forgjengere, i gang med å spy ut feil koder. Jadda. Det er ikke noen stor sak for meg å ta en kjapp telefonsamtale til banken. Ei heller er det problematisk å vente et par dager på at en ny kodebrikke skal komme i posten. Det er bare så håpløst typisk, og ikke minst komisk, at denne typen ting skjer med meg, uansett hvilke forholdsregler jeg tar. Jeg ler mer enn jeg gråter.

Et stort lyspunkt er at banken gjør opp for det de mangler på den tekniske siden med mer personlige midler. Kundebehandlerne i Sparebanken Hedmark er utrolig snille, hjelpsomme og profesjonelle, og jeg tar meg selv i å nesten takke for praten før vi avslutter samtalen. Det hadde ikke skadet om jeg hadde hatt en slik kundebehandler til å ordne opp i små og store problemer også ved andre sider av livet.

Dagens sang: Lily Allen - 22

Hei søta, jeg løfter over 100 kg i benk. Sjarmert?

Igår introduserte Simen meg for MSN games. Det går ut på at man kan spille et utvalg av spill mot hverandre mens man snakker sammen på MSN. Spillene er selvfølgelig ikke blant de mest avanserte på markedet, men til gjengjeld er de gratis. Og overraskende underholdende. Vi begynte forsiktig med en runde minesveiper (som jeg vant), så fulgte et kabaloppgjør (som Simen vant - men jeg fattet til mitt forsvar ikke reglene), og deretter ga vi oss i kast med et av de mest herlig meningsløse spillene jeg har vært borti i min tid: Sjarmér Holly Valance.

Holly Valance. Noe mer avkledd på bildet enn i MSN spillet. I hvert fall så langt vi kom med henne.

Først må begge spillere velge seg et navn. Deretter stiller Holly 10 spørsmål som skal besvares så sjarmerende og hurtig som mulig. Spilleren med flest poeng til slutt er selvfølgelig vinneren, og avhengig av antall oppnådde poeng, får man låst opp ulike videoer av frøken Holly. Or so we're told. For uansett hvor mange ganger vi spilte, fikk vi aldri nok poeng til å åpne mer enn én av de fem mulige filmene.

Holly er nemlig ikke veldig lett på tråden. Vi antar at mulig toppscore er 1000 poeng, dvs 100 poeng per spørsmål. Første runde fikk både jeg ("Yo") og Simen (Sneipi) nøyaktig 0 poeng. Andre runde tok vi oss litt sammen, og vi begynte å ane litt hvor hun ville med spørsmålene sine. Men hun er jaggu ikke alltid like lett å lese den dama. Et av spørsmålene er blant annet "Hvor mange pizzabiter ville du spist på en pizzabuffet?" Det fant vi aldri ut av, men svaret er i hvert fall IKKE 2, 4, 7, 10, 13, 17, 20 eller 100.

I løpet av minst 20 frustrerende runder, ble min toppscore 561 poeng og Simen sin rundt 300. For å få åpnet video nummer to, måtte man inn på topp 100 listen, noe man trengte over 573 poeng for å klare. Så vi kan ikke annet enn håpe på bedre uttelling hos Holly neste gang. I mellomtiden kan jeg trøste meg med at jeg i det minste er flinkere enn Simen til å sjarmere virtuelle chicks.

Dagens sang: Holly Valance - Kiss Kiss

Hypotetisk scenario

Forestill deg at du er én av to polske menn. Den ene er middels høy og skallet, den andre relativt lav med halvlangt mørkt hår. Du velger selv hvem av mennene du vil være. Du og kameraten din har akkurat vært på matbutikken, la oss for ryddighets skyld kalle den Rimi Minde, og samlet opp litt av hvert av varer i handlekurven. Varene dere har plukket med dere består blant annet av 17 sitroner, en pakke Veet voksstriper, et stort kubbelys og et par hvite tennissokker i størrelse 43-45.

Dere er nå fremme ved kassen, hvor dere møter en hyggelig ekspeditør, som er middels flink til å skjule at han ikke er veldig glad i å snakke engelsk med kundene. Ekspeditøren piper gjennom varene, og sier med en klar norsk aksent: Thæt vill bi 368 kroner, plis.

Hvordan ønsker du nå å betale?

1) Med kort. Det er greiest ved sånne summer. Dessuten begynner det å bli kø bak meg, så jeg bør antakelig prøve å være litt rask.

2) Med kontanter. Jeg har noen sedler og stæsj liggende i lommeboken. Like greit å knekke dem på et slikt beløp, så slipper jeg å kjøpe godteri for det senere.

3) Med kontanter. Nærmere bestemt kronestykker. Som jeg gir ekspeditøren i kassen én og én, mens jeg nøye og forsiktig teller opp på polsk, kun avbrutt av korte samtaler med kameraten min, dersom han syntes jeg hoppet over et tall, eller kanskje telte én mynt to ganger. At kundene som hoper seg opp bak meg i kassen tar livet av meg med blikket, legger jeg heller ikke merke til. Det er tross alt ingen enkel jobb å telle penger.

Dersom det skulle være noen tvil, så har virkeligheten vist seg å stemme nærmest, dvs nøyaktig, overens med svaralternativ 3). Og undertegnede stod, ikke uventet, i køen bak.

Dagens filosofiske: Hvor får to stk imbesil tak i en årslønn i kronestykker?

Dagens sang: La Roux - Bulletproof

PS: Jeg presiserer for sikkerhets skyld at ingen polakker ble eller kommer til å bli skadet i relasjon til denne episoden. Normalt sett er jeg svært tolerant til både polakker og nordmenn, og dersom situasjonen hadde dreid seg om en 83 år gammel koselig bestemor, så hadde nok hun fått gjennomgå idag også.

Filmhøsten 2009 er verdt å vente på

18. september: Jenta som lekte med ilden

25. september: Up

16. oktober: Fame

Oktober: The Imaginarium of Dr. Parnassus

20. november: The Twilight Saga - New Moon

27. november: Luftslottet som sprengtes

Traileren for den avsluttende filmen i Millennium-trilogien har ikke blitt lagt ut ennå. Mest sannsynlig venter de til film nummer to har premiere før de offentliggjør traileren for den siste filmen. Jeg gleder meg uhemmet i alla fulla fall.

"I'm giving you an opportunity here"

Vi jenter har rykte på oss for å kunne innbille oss ting i blant. Det kan være fort gjort å føle at man plukker opp signaler fra det motsatte kjønn, som senere viser seg å ikke ha vært annet enn et rusk i øyet, eller normal høflighet. Ei jente som derimot ikke trenger å lure på om mr. man er interessert eller ikke, er hun som blir oppringt av kjernekaren i dette klippet.

I give you Dimitri the stud:

Dagens sang: Kate Ryan - Ella Elle L'a

Er det ikke typisk

at den dagen du endelig får den nye mobilen din i posten, så er det ingen som ringer eller sender melding til deg?

Slik ser min nye baby ut:

Også trenger jeg nummerne deres, siden den forrige mobilen tok fullstendig kvelden etter et ublidt møte med en utett batteryboks. Så send meg gjerne en liten tekstmelding, kjære dere. Det tar ca et minutt, så kan dere ha god samvittighet over å ha gledet et medmenneske idag, og jeg får fylt opp kontaktlisten min litt mer. :)

Dagens sang: Pitbull ft. Lil Jon - The Anthem

Jeg er bare forkjøla altså

I disse pandemiske dager, kan man knapt kremte litt i det offentlige rom før folk flykter fra området. Det hjelper antakelig heller ikke om det renner kroppsvæsker fra alle hulrom i hodet, og lungene desperat kaster seg lengre og lengre ut av halsen for hvert skrapende, slimete host. For en gangs skyld får til og med jeg sitte i fred på bussen.

Formen forverres fremdeles. Så når pulsen går i ca 4000 slag i minuttet og feberen knapt kan holdes i sjakk med paracet og ibux, er det jammen godt å ha en god og myk seng, en stor kopp kakao, og en god tv-serie på laptopen. Hvis jeg først må være syk igjen, kan jeg like gjerne gjøre det beste ut av det. Og det gjør jeg også. :)

Dagens sang: Dr. Dre ft. Snoop Dogg - The Next Episode

Emo-Siri

Da jeg satt på flyet hjem fra Røros idag, kom jeg plutselig til å tenke på hvor lite som egentlig skal til for å forandre alt. Jeg har aldri vært spesielt glad i å fly, og spesielt ved take-off og landing dukker det opp tanker om alt som kan gå til helvete. En fugl i flymotoren, en instrumentfeil, en spinnvill terrorist. Alle ting som kan få et fly altfor mye fortere ned enn planlagt. Men idag var det ikke det som bekymret meg mest.

Akkurat nå er jeg nemlig mest urolig for å miste noen andre enn meg selv, og det er veldig veldig skummelt. Det er heller ingen bestemt person jeg har i tankene, jeg er bare redd for at noen nære meg skal bli revet bort.

Tenk før du handler.

(Ellers må det også sies at jeg har en tendens til å bli litt overbekymret når jeg er litt småforkjøla sånn som nå.)

Meg og en stykk bestevenn som har godt av å være litt mer forsiktig i blant. Det skulle ikke forundre meg om det er det jeg prøver å fortelle ham på bildet heller.

Dagens sang: Evanescence - Going Under

1881, vi snakkes IKKE

Nummeropplysningen 1881 sine reklamekampanjer henspiller ofte på at de kan hjelpe deg med alt mellom himmel og jord. Vel, NESTEN alt, noe de når sant skal sies også oppgir i reklamene sine. Men at det skal være mulig å ringe NUMMERopplysningen 1881, uten at de makter å finne et norsk, listet telefonnummer, det er bare altfor dårlig.

Tidligere i sommer prøvde jeg å hjelpe en liten gutt som hadde rotet seg bort med å finne pappa og onkel, og når gutten kunne gi meg navn og adresse til far, tenkte jeg at det kjapt skulle ordne seg. Men da jeg ringte 1881, kunne den svært lite serviceinnstilte damen jeg snakket med kun opplyse meg om at ingen ved det navnet bodde i Norge. Jeg gjentok navnet flere ganger. Stavet det gjorde jeg også, og likevel var det eneste jeg fikk til svar: "Guuuurgle..", før hun la på. Jeg sendte så en mld til 1985 med de samme opplysningen, og mottok kort tid etter intet mindre enn telefonnummere på personen 1881 fortalte meg at ikke eksisterte.

Jeg er åpen for at jeg kan ha vært max uheldig med hvem som tok telefonen hos opplysningen. Alle kan selvfølgelig ikke ha gode dager hele tiden, og for alt jeg vet kan telefondamen jeg snakket med godt ha fått både slag og epileptisk anfall på en gang. På tross av at jeg herved lar tvilen komme 1881 til gode, kommer jeg nok til å benytte meg av andre nummertjenester ved en senere anledning.

Dagens sang: Ricky Martin ft. Amerie and Fat Joe - I Don't Care

Hvordan ville DU hatt det hvis du ikke kunne skrive på et tastatur eller klø deg selv hvis du trengte det? Ikke så bra, nei.

Praha er en nydelig by. Da Celinn og jeg var der i 4 dager i sommer, gikk naturlig nok mye av tiden med til sightseeing. Å gå rundt i stave mesto (gamlebyen), var akkurat som å vandre rundt i en middelalderby. Kun varene i enkelte av butikkene minnet oss på at vi befant oss i en nyere tidsalder. Vi dro tilbake til Norge med massevis av fine bilder og gode minner. Men det var ikke det eneste i brakte med oss hjem.

Fra hotellet vi bodde på og inn til sentrum var det et par kilometer, som vi stort sett valgte å gå. Og på veien var det en neglesalong som reklamerte med helt drøyt lave priser. Som i tillegg var nedsatt. Det satte selvfølgelig griller i undertegnetes hode, og Celinn var ikke altfor vanskelig å overtale da jeg foreslo at vi for en gangs skyld skulle få oss litt fine negler. Svømmenegler er nemlig ikke akkurat kjent for å være verken fine eller slitesterke.

Vi innså at negletimen kunne by på enkelte kommunikasjonsvansker da det viste seg at damene som jobbet der verken snakket engelsk, tysk, fransk, eller tsjekkisk for den saks skyld. De snakket thai. Det gjorde ikke vi. Men likevel satte vi oss ned i behandlingsstolene med godt mot og store forventninger. Og etter et par timer uten de dypeste og mest givende konversasjonene, gikk vi ut igjen med 20 stk fine nye negler. 10 hver, for dem som måtte lure på det. Vi lo og tøyset med neglene, og gav dem høyst en uke på. Så feil kan man ta.

Fine, nye negler :)

Etter én uke var jeg allerede ganske lei av neglene. Etter 2,5 uker var jeg enda mer lei, og dessuten irritert over at neglene ble styggere og styggere etter hvert som mine egne vokste ut under dem. Og her jeg nå sitter og skriver, en måned senere, har jeg fremdeles seks gjenstridige negler i god behold. To negler slapp etter hvert taket uten den helt store motstanden. Én negl måtte pirkes av, og én måtte skrapes, klippes og skjæres av med omhu, etter at jeg i et oppgitt øyeblikk rev i den slik at min egen negl revnet til midt inne på fingeren. Ikke var det særlig behagelig heller.

Så mitt tips til dem som fremdeles ønsker seg støpte negler, er at de bør være forberedt på å enten

1) gå til neglesalong for å få dem fjernet. Mot betaling.

eller

2) gå til neglesalong for å fylle dem inn ved negleroten og slipe dem ned ytterst. Også mot betaling. Naturlig nok.

Én ting er ganske sikkert, og det er at JEG i hvert fall ikke skal ha slike übernegler igjen før jeg finner ut at jeg ikke lenger har bruk for hendene mine. Det kommer nok ikke til å skje med det første.

3 uker gamle skrekknegler i Miriams forheksete hus i dyreparken i Kristiansand

Dagens sang: Ciara ft. Justin Timberlake - Love Sex Magic