Biiiiiiiiiaaaatch ;)

ELIN syntes det var så leit at jeg ikke hadde skrevet noe om henne ennå. Og siden ELIN er sooooo last year, så måtte jeg få klemt henne inn i 2008. :p

Eventyret om Elin

Det var en gang i en by ved et vann, en liten skapning ved navn Elin. Hun var usedvanlig glad i å syte og var en pest og en plage for alle rundt seg. Dag ut og dag inn klagde hun. Hun hadde så vondt her og så vondt der, og jammen syntes hun det var slitsomt å være sliten også. Nei, det var slett ikke måte på hva den lille skapningen kunne være misfornøyd med. Til alt hell hadde likevel Elin en venninne/støttekontakt. Siri var hennes navn, og hun var den eneste som kunne holde Elin i tøylene og dempe klagingen hennes.

Så kom dessverre dagen da Siri skulle flytte tvers over landet, for hun hadde funnet nye beitemarker å okkupere. Menneskene i byen ved vannet skalv av frykt og irritasjon. For uten noen til å passe på kunne den lille klageskapningen utvikle seg til å bli et klagemonster! Og ganske riktig. Skapningen Elin klagde og klagde til hun hadde klaget hull i hodet på alle innbyggerne. Og hvis hun ikke har sluttet å klage ennå, så klager hun vel fortsatt.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.


Hihi! Fra spøk til alvor, ELIN, så har du ikke blitt noe verre til å klage (for hvordan kunne du vel det?), men du er søt og snill og flink, og du vet jeg liker deg! Romkameraten min! <3<3<3

Harry Potter and the Half Blood Prince

Dumbledore: "You are of course wondering why I brought you here tonight?"
Harry: "Actually sir, after all these years, I just sort of go with it."

Nå har traileren til Harry Potter film nummer 6 kommet og jeg gleeeeeeder meg uhemmet til sommeren!!!

Jeg vil også benytte anledningen til å oppfordre dem som ikke allerede har blitt bitt av basillen til å lese bøkene og se filmene. Og for dem som har stått klare på plattform 9 og 3/4 helt siden forrige film kom ut, vil det nok ikke skade med et lite gjensyn heller. Jeg planlegger i hvert fall allerede nå en heftig Harry Potter maraton i opptakt til kinopremieren i sommer. Og der er det ledige plasser! :p

Du grønne glitrende tre

I år som alle tidligere år har jeg pyntet juletreet. Slik ble det denne gangen:

Dessuten er jeg blitt superglad i Luna II (digitalkameraet mitt). Hvis det skulle herske noen tvil om det.

Valgets kvaler

Akkurat nå vurderer jeg om jeg skal flytte bloggen min til blogg.no

Jeg prøver å veie objektivt og subjektivt for og imot og her er argumentene jeg står ovenfor foreløpig:

For:
- en blogg på norsk hører muligens hjemme på en norsk bloggside
- blogspotsiden har vært litt uhåndterlig innimellom, og selv om jeg ikke vet om det blir bedre på blogg.no, så blir det vel neppe noe særlig verre
- på vei inn i 2009, skader det ikke med litt forandring

Mot:
- det er litt tiltak å tilpasse og ordne en ny blogg så den blir akkurat sånn jeg vil ha den
- det vil være forvirrende, ja kanskje til og med utslettende for alle mine millioner fans at bloggen flyttes

Som Ursula i Den Lille Havfruen sier til Ariel (etter ca 3.13): "Livet er fullt av vanskelige valg, er det ikke?"

Boxing Day på godt og vondt. Mest godt.

Hjemme på Hamar er det ikke til å stikke under en stol at 2.juledag er en stor sosial dag. Og selv om jeg var søplete sjuk, var det aldri et alternativ å bli hjemme. På planen stod vorspiel hos Carina, Skumle Barduner konsert i Ilseng(!), med en påfølgende obligatorisk bytur.

Vorspielet var selvfølgelig kjempekoselig, som alltid, og kjempegøy å se mange av jentene igjen. Vi fikk dessverre litt lite tid der, da vi måtte rekke konserten som skulle dra igang i 21-tiden. Så med Vidar som sjåfør, durte Åsa, Silje, Tine og jeg ut på landet. På Ilseng klubbhus var det allerede god stemning, og vi hadde ikke vært der mange minuttene før bandet var på scenen. Og det var moro på konsert. Jeg husker ikke hele konsertprogrammet, men fikk i alle fall med meg at Franz Ferdinands Take Me Out og den egenkomponerte Romevalley Badass ble spilt. Publikum var vel mer opptatt av å rope "Charterkjell" og "Av med skjorta", enn å følge med på sangrekkefølgen.

Back in Hamar Rock City hadde det allerede i 22.30-tiden dannet seg en solid kø utenfor den enorme samlingen utesteder, men vi sto vel ikke lenger enn 15-20 minutter før vi var inne. Og godt inne i køen var det heller ikke så kaldt. Etter vi kom inn har jeg ikke full oversikt over kveldens videre hendelser. Bankkortet mitt virket ikke, deretter mistet jeg det for så å finne det igjen. Også skapte jeg mye glede på toalettet da jeg rutinert som jeg er, hadde med meg egen dorull. Bra Siri. Da byen stengte, kjørte Arve, Tine og jeg pirattaxi hjem. Med Oddvar. Takk Oddvar. Det ryktes at det kostet 100 spenn, men det har ikke lommeboken min sett noe til.

Da jeg kom hjem var jeg så kald at jeg knapt klarte å tenke. Det problemet løste jeg ved å hoppe omtrent direkte i badekaret. Etter å ha smurt noen brødskiver og drukket en kopp sjokolademelk. Inne på badet må mobilen mi ha ligget i et eller annet fuktig, for plutselig funket ikke tastene som de skulle. 0 ble 5 og 7 ble 9 osv. Så da tenkte jeg "Hm. Det blir sikkert bra hvis jeg skrur den av og på igjen!". Så jeg slo mobilen av. Og på. Men da jeg skulle taste inn PIN-koden ble jo den SELVFØLGELIG feil, da tastene fremdeles var mongo. Så etter jeg hadde tastet feil 3 ganger, måtte jeg ha PUK-kode. Som folk flest husker jeg jo ikke PUK-koden min i hodet, så mobilen ble liggende livløs over natten, mens jeg drømte at jeg sendte meldinger.

Dagen derpå sjekket jeg for ordens skyld One Call sine nettsider, og der fikk jeg PUK-koden min! Jeg ble så utrolig glad. Deretter brukte jeg noen timer på å finne meg potensiell ny mobil på nettet da min fremdeles lakk som en sil. Til slutt kom min elskede 2,5 år gamle Nokia 7360 tilbake til livet og jeg endte opp med å i stedet bruke pengene på det tidligere nevnte digitalkameraet.

Det ble et døgn fullt av heftige begivenheter. Og jeg er fullstendig komfortabel med at det bare er 2. juledag én gang i året.

Digitalkamera og bihulebetennelse

Idag har jeg kjøpt meg digitalkamera for pengene jeg fikk av mamma og pappa til jul. Valget falt på Olympus Mju 850 SW. Og uten at jeg har den helt store erfaringen med å bruke det ennå, så liker jeg det veldig godt. Det er jo så fint! Også gleder jeg meg så innmari til å ha det med overalt og ta bilder av alle de rare tingene og situasjonene som jeg tidligere alltid har tenkt: "Dette burde jeg jammen hatt bilde av!".

Noe av det beste med dette kameraet, i hvert fall for meg, er at det er støtsikkert for fall fra opptil 1,5 m, vanntett ned til 3 meter, frostsikkert og klemsikkert inntil 100 kg. Det vil med andre ord tåle å være med meg overalt. Så vi skal bli bestevenner, mitt nye kamera og jeg. Derfor vil jeg kalle det Luna II, i hyllest til min første bestevenn, labrador retrieveren Luna. (Og ja, kameraet må ha et navn...)

Ellers er jeg ikke blitt stort friskere fra bihulebetennelsen min. I tillegg til feberen og den helt latterlig tette nesen, har jeg nå omtrent mistet både hørsel og stemme. Og hvis trykket fra inne i hodet fortsetter å presse øynene mine ut, ser det forferdelig stygt ut med hensyn til mine sanseopplevelser. Før jeg vet ordet av det er jeg redusert til en grønnsak som ikke kan kommunisere med noe annet enn kroppsspråk. Eller jeg kan bli frisk. Jeg anslår sjansene til 50/50.

Post julaftum

Ettersom jeg har blitt syk igjen, og enda dårligere denne gangen, blir dette innlegget kort, i håp om at jeg skal bli friskere til imorgen. Men på tross av forkjølelsen/influensaen/whatever, ble julaften en kjempefin kveld. Ribba var god, det var koselig å gå rundt juletreet og quizen til Fie var kjempemorsom. Og ikke minst: Tusen takk for alle de fine gavene jeg har fått!

Fortsatt god jul, alle sammen! Forhåpentligvis ser jeg mange av dere ute imorgen kveld!

Juleklemmer fra Siri <3

The Citadel of Chaos

Jeg er trollmannen Yores dyktigste elev. Jeg er også i besittelse av et magisk sverd som jeg bruker med mesterlig hånd, og er i svært god fysisk form. Og selv om mine kunnskaper om trolldom ikke er helt perfekte, dro jeg ut på oppdrag med mål om å fri Pildalen fra den onde trollmannen Balthus Dire.

Slik begynner "Kaosborgen - et fantastisk eventyrspill hvor du er helten". Det er intet mindre enn en bok, som kan sies å fungere som en ganske begrenset versjon av et dataspill. Med blyant, viskelær og to terninger, utføres trolldom, sverdkamp, gambling og andre mer eller mindre vanlige aktiviteter på høyt eller lavt nivå. Boken består av 400 avsnitt som IKKE skal leses fra start til slutt. Ved hvert avsnitt står man foran et veiskille eller et valg av en eller annen sort. Og alle valgene har vidt forskjellige utfall. Så det er med denne boken som med de fleste dataspill; man blir bedre og mer erfaren jo mer man leser eller spiller.

Det er neppe særlig mange som blir overrasket når jeg forteller at jeg brukte MANGE forsøk på å løse oppdraget mitt. Hvis man først har gått feil, har man virkelig gått feil, og jeg har i løpet av min tid i Kaosborgen blitt stekt av en avkledd kvinnes rødglødende blikk, falt ned i et hull uten bunn og råtnet i et fangehull. Men det verste var likevel den gangen jeg kom frem til døren inn til rommet øverst i det sorte tårnet og ikke visste koden for å åpne den. Så hvis noen her noengang kommer dit uten kode: Koden er 217. Så det så.

Etter å ha reddet Kong Salamon og Pildalens lovlydige borgere fra den onde trollmannen, føler jeg meg klar for å dra på nye oppdrag. Nå ønsker jeg meg Skatten i Monsterfjellet.

En gammel bilists bekjennelser

God kveld i stova.

Mitt navn er Jostein Smygen. Jeg er noen og søtti år og kjører Fiat. Det er jeg som alltid ligger først i trafikkøen, både på motorvei, landevei, riksvei, og i byen. Jeg er nemlig ikke så glad i å kjøre i høy hastighet. Alle disse fartsgrensene satt opp rundt omkring er rett og slett uforsvarlige. Derfor har jeg laget mine egne fartsgrenser. Det skulle aldri være nødvendig å kjøre fortere enn 20 kilometer i timen. Hastverk er lastverk er mitt personlige motto.

Ellers er jeg heller ikke så glad i å se meg rundt mens jeg kjører. Oversikt over veibildet er oppskrytt. Og ettersom synet mitt ikke er det det en gang var, føler jeg meg sikker på at det uansett er større sjanse for at noen oppdager meg enn for at jeg oppdager dem. Det samme gjelder vikeplikten. Jeg har tross alt veket for andre i flere tiår, så nå er det på tide at noen gjør det for meg.

Jeg håper dere har dette i tankene neste gang vi sees i asfaltjungelen.

Hjertelig hilsen Jostein Smygen

Borte bra, men hjemme best!

I hvert fall i jula.

Jeg hadde en særdeles slitsom togreise igår. Enda jeg hadde NSB komfort, fant jeg aldri en komfortabel sittestilling, og på tross av fine filmer på pc, kjedet jeg vettet av meg. Nisten min smakte ikke så godt som jeg hadde håpet heller. Så etter ni timer på reisefot var jeg ganske klar for å komme hjem. Jeg ble ikke skuffet.

Mamma hentet meg på stasjonen, og jeg ble kjørt rett hjem til ferdig middag. Etterpå tok jeg høstens første bad i badekar, og så hadde vi quiz. Som min bror vant. Kanskje ikke med bare rent mel i posen.

Idag har jeg hatt mine første Hamartreninger med Glenn GC som trener. Det var utrolig kjekt, og morgentreningen gikk stort sett bare med til teknikk og drills spesielt tilpasset meg. Ettersom jeg stort sett var den eneste på trening. Kveldstreningen var god og hard med 7000 meter totalt, og jeg merket meg et par ting:

1. Jeg er fremdeles ganske forkjølet
2. Jeg liker å presse meg
3. Min aerobe kapasitet er ikke det den en gang var

Men jeg håper å booste det aerobe litt mens jeg er hjemme. Så får puls være puls og følelse være følelse. Nå skal mamma massere stakkars slitne, lille Siri.

Jeg er glad.

Du må ofte kjempe et slag flere ganger for å vinne

Idag var dagen da mye nedlagt arbeid endelig betalte seg. Jeg snakker ikke om meg selv (denne gangen), men om Sander, Karoline og Victoria, som i EM kortbane i Rijeka, Krotia, fikk solid payoff for jobben de har gjort.

Sander er mesterskapsdebutant i år, etter å ha klart kravet i en mildt sagt tung sesongoppstart. Men hvilken debut! Tre hundredeler bak pers på 50 fri på torsdag var han ikke fornøyd med, og fulgte opp med et godt løp og pers på 100 fri på fredag. Idag hadde han åpningsetappen på 4x50 fri laget til Norge. Og etter en fantastisk start, senket han persen sin på øvelsen med nesten tre TIDELER og satte med det sin første norske rekord på tiden 22.07. STERKT!!!

Karoline hadde ikke en ideell start på mesterskapet, med sykdom og en 200 butterfly noen sekunder over pers første dagen. Ettersom hun tidligere også har hatt langt fra sine beste løp i internasjonal mesterskapssammenheng, ville det vært lett å havne på negative tankespor. Men neida. 400 IM på 4.41.45 idag er pers med 3 sekunder og norsk rekord med 3 tideler! Tidenes comeback på super-Karro, og så vidt jeg vet hennes første seniorrekord!

Victoria har hatt en fantastisk sesong med massevis av personlige rekorder. Nordsjøstevnet og junior-NM viste at hun har hentet svømmingen sin opp på et helt nytt nivå etter hun flyttet til Stavanger. Det er lett å blomstre i god jord, i hvert fall når forberedelsene er gjort så til de grader grundig. Å finne noen som trener bedre enn henne i dette landet er nok tilnærmet lik umulig. Derfor er norsk rekord på 200 fri med tiden 2.00.11 så uendelig fortjent! Hurraaaa!

Jeg er så utrolig glad på deres vegne og gleder meg uhemmet til å følge dem videre!

PS: Gratulerer også til resten av den norske troppen, som må ha levert den sterkeste gruppeprestasjonen av et norsk landslag på ganske mange år! Kjempegøy!

Kung Fu Panda og Data-Siri

Igår slet jeg med å få pc'en min til å spille av .AVI filer. Idag fikk jeg det til. Jeg vet ikke hva jeg gjorde annerledes, men plutselig var det ingen problemer lenger. Så nå ser jeg på Kung Fu Panda, og det er et ordtak i filmen som jeg syntes var så fint at jeg må skrive det her med en gang. Jeg har hørt det før også, men det er av den typen man aldri går lei:

"Yesterday is history. Tomorrow's a mystery. But today is a gift. That's why they call it the present."

Veldig fint!

Og med det sagt, skal jeg se ferdig filmen! :)

Litt mer musikk...

... som man kan høre på når for eksempel:
-En filmfil ikke vil spilles av
-Man brått og brutalt oppdager at man ikke får inn Eurosport
-Stipendet fremdeles ikke er inne på konto

Eller ved uendelig mange andre anledninger...

Topp 10 få-ut-aggresjon-musikk:

10. Bombtrack - Rage Against the Machine
9. Mirrors Paradise - the Kovenant
8. Tentative - System of a Down
7. Natural Born Chaos - Soilwork
6. Shut Your Mouth - Pain
5. Progenies of the Great Apocalypse - Dimmu Borgir
4. Down With the Sickness - Disturbed
3. Fuel - Metallica
2. Mechanical Animals - Marilyn Manson
1. Lost to Apathy - Dark Tranquility

Helvede, mann

I skrivende stund har Frankrikes Amaury Leveaux nettopp knust den gamle verdensrekorden på 100 fri for herrer med over et halvt sekund! Den gamle rekorden hadde landsmannen Alain Bernard på 45.69, og den nye rekorden lyder på 45.12. Det er en sinnsykt drøy forbedring, selv tatt i betraktning de nye "superdraktene".

Det betyr at disse gutta svømmer 100 meter på omtrent samme tid som jeg bruker på 75.

Jævler.

Libra

Idag ble jeg tvunget til å innse at jeg er syk. På morgentreningen opplevde jeg det noe uvante problemet med at jeg fikk vann INN i nesen uten å få det UT igjen. Med andre ord var jeg nære ved å bli offer for en drukningsulykke. I fart.

Likevel besluttet jeg å dra på ettermiddagstreningen. Man kan jo ikke alltid vite hvordan formen er før man har prøvd. Så jeg prøvde. Og feilet. For 4 år siden ville antakelig kroppen min ha restituert seg ti ganger så raskt i samme situasjon, og jeg vill vært frisk til å fullføre 8000-passet. Idag reagerer den ikke på samme måte, og jeg må slå meg til ro med at jeg har begrensninger. Også når det kommer til trening.

Etter et opplyst, men hjertesskjærende øyeblikk av selvinnsikt som det, er det godt å vite at ikke alt i denne verden er i mot meg. At noen eller noe fremdeles er på min side fikk jeg bekreftet da jeg kom hjem og både det nye Woman og det nye Nemi lå og ventet på meg. Når jeg i tillegg hadde tatt nok ansvar for meg selv og kjøpt pappas remedier for å bli frisk fort (Coca-cola og mariekjeks), ble ikke ettermiddagen så fæl tross alt.

Nå skal jeg legge meg med en gang jeg setter punktum for dette innlegget, med kryssete fingre og tær for at universet spiller fast på mitt lag imorgen.

Formateringsspøkelset slår til igjen

Akkurat nå sitter jeg nok en gang og lurer på hvorfor bloggen min har enkel og halvannen linjeavstand i en salig, og ikke minst fullstendig uplanlagt blanding. Jeg har prøvd å fikse det flere ganger, men finner rett og slett ikke noen måte å gjøre det på. Med andre ord har jeg ikke mikset det til slik med overlegg.

Jeg mistenker at det kan ha noe å gjøre med at jeg enten:
1) Skriver for lange innlegg
eller:
2) Skriver for mange innlegg

I og med at jeg aldri hadde dette problemet da jeg latmannsbloggifiserte én gang i måneden.

Jeg tenker også at hvis jeg gir systemet her en red alert overload med massevis av innlegg, så vil linjeavstanden gå tilbake til å holde seg til halvannen. Falsk logikk? Kanskje. Men når det gjelder tekstutformingsfantasier er alt lov.

Your momma's so fat she went to the movies and sat next to everyone

Fornærmelser og frekkheter er krydderet i en ellers ganske plain hverdag. Med enkelte viktige forbehold selvfølgelig, hvorav de viktigste er:

1. Det må være vennligsinnet. Frekke kommentarer eller snappy comebacks er ikke morsomme hvis de er ment for å såre. Når det skinner gjennom at det er "sagt med kjærlighet" er det lov. Og bare da.

2. Man bør kjenne hverandre ganske godt eller være godt på bølgelengde for å unngå misforståelser i forhold til punkt 1. Å henge ut fremmede kan vise seg å være en dårlig idé. Spesielt hvis den fremmede er Mike Tyson-typen.

3. Man må se an dagsformen til mottakeren for spydighetene. Dersom personen nettopp har mistet mor, far, søsken, bestemor og marsvinet i en bilulykke, er det verdt å vurdere å vente med vitsene.

4. Hvis man vil spøke med andre, må man tåle å bli spøkt med selv. Frekkheter er den ypperste form for toveiskommunikasjon, og vil aldri kunne fungere like godt som monolog. Selv om en håndfull stand-up-komikere står for unntakene som bekrefter regelen.

Ellers så synes jeg kanskje at vi nesten er litt for lite frekke med hverandre. Det er klart at ikke alle synes det er like morsomt, men personlig ler jeg meg stort sett skakk av velplasserte og passende vittigheter på min bekostning. Her er noen eksempler på hva jeg har fått høre opp i gjennom tidene (alle følger for øvrig reglene ovenfor):

"Kan vi skru av lyset? Du er så mye penere når det er mørkt."

"Se! En Mitsubishi Colt! I fart!" (Undertegnede er den stolte(?) eier av en Mitsubishi Colt 92-modell som har brukt mer tid på verksted enn på veien det siste året.)

"Det er ikke utseendet ditt som er verst. Det er lukten. Nei, forresten. Det ER utseendet."

Og en god del andre som ikke bør skrives i sin helhet her av hensyn til sarte sjeler. Konklusjonen er at hvis jeg ikke hadde vært utstyrt med en god porsjon selvironi, tykk hud og ikke minst gode (og frekke) venner, hadde jeg sikkert hengt meg i garasjen for lenge siden.

PS: Innlegget er skrevet med forbehold om at jeg kan være en kronidiot uten sosiale antenner som bare nekter å innse at folk egentlig ikke liker meg.

PPS: Jeg foretrekker det andre alternativet.

"Filmen er et av de siste stedene vi kan rømme inn i, der alle drømmer går i oppfyllelse og alt er magisk"

...som Brita Møystad Engseth sa så klokt. For min del er filmmusikken halve opplevelsen. Ingenting er så deilig som et vellykket soundtrack til en vellykket film. Derfor har jeg tradisjon tro listet opp 10 viktige og mindre viktige sanger fra film som jeg kommer på i farten. Alle er helt spesielle for meg, og når jeg hører dem, ser jeg filmen inne i hodet mitt. (Alle sangene er nevnt med artisten/skuespilleren som fremfører den i selve filmen.)

Topp 10 sanger fra film:

10. (I Had) The Time of My Life - Bill Medley, Jennifer Warnes (Dirty Dancing)
9. All I Want For Christmas Is You - Olivia Olson (Love Actually)
8. I'll Make A Man Out of You - Donny Osmond (Mulan)
7. When You Believe - Michelle Pfeiffer, Sally Dworsky (the Prince of Egypt)
6. Eye of the Tiger - Survivor (Rocky III)
5. California - Phantom Planet (the O.C. - teknisk sett en tv-serie og ikke en film, men den måtte med)
4. Flower - Moby (Gone in 60 Seconds)
3. Clubbed to Death - Rob Dougan (the Matrix)
2. Bang Bang (My Baby Shot Me Down) - Nancy Sinatra (Kill Bill vol. 1)
1. Misirlou - Dick Dale & His Del-Tones (Pulp Fiction)

Me høre. Me like.

Greeeeeeeess!!!

Hvor tankene mine var da jeg glemte å nevne Uti vår hage/Uti vår hage 2 på listen over morsomme ting, vet ikke jeg. Og det finnes heller ingen unnskyldning for en så hinsides alvorlig glipp. Neste gang jeg skrifter blir det nok ingen syndsforlatelse for meg. Heldigvis har jeg ingen planer om å skrifte. Noen gang.

Men tilbake til Uti vår hage. Da jeg fortalte Victoria om det for en stund siden, kunne hun ikke skjønne hvorfor jeg syntes det var så hysterisk morsomt. Jeg hadde da ikke hage? Så for å oppklare den villedende tittelen en gang for alle: Programmet handler IKKE om hekkeklippere, løksetting eller epleplukking. Det man derimot kan forvente å se i programmet er dansker som ikke forstår hverandre, en musiker som synger om alt han ser, en filmavisenaudition, og en "ekspert" på Oslos geografi, kultur og historie. Blant mange andre gledelige klipp.

Alle episodene ligger ute på NRK sine nettsider. Og siden jeg har gjort det så enkelt, kan du bare trykke her. Kose seg! :)

Idag er det 1. desember

Alle nissunger små
opp og stå, ut og gå,
det er 1. desember idag!

Nå er jula igang. Jeg var i julestemning tidlig i november, men av hensyn til andre har jeg prøvd å legge bånd på meg selv. Selv om jeg har hørt på julesanger på mp3-spilleren i smug i over en måned.. Jeg har også endelig fått kjøpt meg julekalender (til 10 kr fra Rimi). Må si jeg er middels sjalu på Kimmelim som har fått gavekalender hjemmefra. Noterer for meg selv at jeg må sørge for å få en veldig rik kjæreste før jul neste år.

I forbindelse med nedtellingen til jula 2008, vil jeg derimot slenge ut et par påstander som har ligget og murret lenge. Jeg regner ikke med at alle er enige i alt. Noen regner jeg ikke med at er enige i noe som helst. Men det er viktig å ta et standpunkt i juleforberedelsenes tid, om ikke annet for å unngå misforståelser:

1. Hamar/Lillehammer julebrusen er best. Selv om den er brun og "smaker champagnebrus".
2. Ribbe er julemat. Jeg liker pinnekjøtt også, for all del. Men ribbe er jul for meg. Eventuelt kalkun. Det er tradisjonsrik Løvold-mat.
3. Den ultimate tv-julekalenderen er Jul i Skomakergata. Selv om jeg ikke er fremmed for et gjensyn med nissene på låven eller The Julekalender.
4. Man blir aldri for gammel til å glede seg som en unge til julaften. Det er bare grunnen til å glede seg som forandres. Før var det bare gaver gaver gaver det sto om, og alt annet var kjedelig. Nå synes jeg det er kjekt å ringe julen inn i kirka, spise ribbe, gå rundt juletreet og synge julesanger, og ikke minst å være sammen med familien. Jeg er veldig glad for at jeg har lært meg å sette pris på alle aspektene ved jula. Gaver mottas selvfølgelig fremdeles med glede, og det ER tanken som teller.

Bare 23 dager igjen. Jeg kan knapt vente.

Den late sier at den flittiges suksess skyldes hell

Men hell har ingenting med saken å gjøre når junior-NM kortbane 2008 skal oppsummeres fra en Bergensvømmers synspunkt. Jeg har hatt den store glede av å kunne være supporter under et herlig opptur-NM på hjemmebane. Og sånn som det trenes i byen mellom de 7 (9? 12?) fjell, er nok dette bare begynnelsen.

Sindri, kongen fra Island ledet showet fra start til slutt. Even seiler opp som favoritt på både den ene og den andre øvelsen til neste junior-NM. Marcus KAN å konkurrere, og slutter aldri å imponere. Eirik sin stafettetappe på 4x50 fri kommer ikke til å bli glemt med det første. Ei heller Zollis 51.7 på 4x100 medleyGULL-laget. Simen svømmer, som Finn sa, en fantastisk 200 bryst. Jo-jo Espen griseperser på medley, mens Eivind fortsetter å forbedre seg på crawl. Sebbe refokuserer til en god 200 fly-finale og viser at det alltid kommer en ny sjanse til å gjøre det bra. Maria og Hanne skulle sikkert gjerne ha byttet om på resultatene i Nordsjø og NM, men jobben er mer enn gjort, så det er ingen grunn til å fortvile. Det samme gjelder Katrine og Katja, som begge gjør tidvis gode stafettetapper.

Og apropos stafett: Gratulerer med stafettgull og (uoffisiell) juniorrekord, gutter! Alle svømte som guder inn til tidenes mest velfortjente stafettseier!

Med denne uttellingen så tidlig i sesongen 2008-2009, gleder jeg meg veldig til fortsettelsen. Det blir (enda mer) moro på trening fremover!

YES WE CAN!!! :)

PS: I tillegg må Lises hinsides ville 1500 fri på 17.15.58 med en sølvmedalje to go nevnes her. Veldig imponerende og til og med milevis foran Elin på samme alder. Det blir utrolig spennende å se hvor hun er om et par år.