Frøken Berg-og-dal-bane

Jeg er litt usikker på akkurat hva som foregår i kroppen min om dagen, men at noe er på gang utenom det vanlige, kan jeg si med ganske stor sikkerhet. Så langt idag har jeg rukket å være i gledesrus over å ha holdt en vill mus i hånden, vært DRITforbanna over en liten filleting på trening, og ikke minst vært verdens mest sarte og sensitive lille sutreunge og tatt meg personlig nær av at noen sier "sokk". For å toppa heile driden, begynte jeg å grine av at hunden Tyson skatet på the Oprah Show.

Heldigvis følte jeg meg mye bedre da Tyson var ferdig med å rulle entusiastisk over skjermen. Nå skal jeg bruke resten av formiddagen på å glede meg til å se Fame med Elisa i kveld.

PS: Anbefaler på det sterkeste Michael Jackson-filmen This Is It!! "If you wanna make the world a better place, take a look at yourself and then make a change!"

Dagens sang: Michael Jackson - Man in the Mirror

Stor ståhei for - let's face it - ganske lite

Nok en gang skal jeg ta dere med inn i teknologiens verden. For idag fikk jeg tilbake mobilen min fra reperasjonsservicestedet. Jeg vil begynne med å nevne at tiden det skulle ta var "5 dager på service + posttid til og fra". Det tok 14 dager. Ikke veldig kjapt arbeid, men greit nok, tenkte jeg. MEN (legg merke til at det er et stort men, derfor har jeg skrevet med store, fete bokstaver), det viser seg at de har brukt to uker på å gjøre ingenting. Nothing. Nada. For å illustrere hva jeg mener, har jeg lagt ved et utdrag av returbrevet:

"Arbeidsbeskrivelse:
Ingen feil påvist. Denne blir ikke unormalt varm. (...) Testet ok. Husk lade app før bruk."

Så nå er jeg spent på om supermobilen kommer til å oppføre seg som den skal, eller om den fremdeles freaker ut hver gang jeg skal ringe med den, lade (ja, kjære MPX-reparatører - jeg fatter at en tlf må lades før den kan brukes) eller oppbevare den. Jeg er nemlig rimelig sikker på at jeg ikke innbilte meg at den oppførte seg helt idiot før.

Min nye gamle telefon. Vakker, men lunefull.

I tillegg oppdaget jeg tilfeldigvis, da jeg skulle sjekke om det var laderen det var noe galt med, at min gamle mobil plutselig er back in business. Min trofaste Nokia 7360 som i august tok en ufrivillig dukkert i en ryggsekk full av Battery, våknet til live under møtet med laderen og beviste nok en gang at den er helt usannsynlig trygg i drift. Den er som en reservekjekkas som er litt utdatert, men som du vet du alltid har i bakhånd dersom forholdet til han nye Casanovaen skulle gå til helvete.

Etter 3,5 år med denne karen, kan jeg gå god for at han er tryggere enn banken i økonomiske fredstider. Vi har hatt mange gode stunder, vi to.

Dessuten fikk jeg med meg en LG-telefon fra Ann Kristin da jeg var på besøk i forrige uke. Dermed har jeg gått fra å ha 0, altså null, telefoner for to måneder siden, til å ha intet mindre enn tre tilsynelatende fungerende telefoner (og i tillegg en Sony Ericsson (møøøøøøøkk) som jeg har lånt av Eirik). Så hvis det er noen som ikke får tak i meg mobilt fremover, er jeg mest sannsynlig opptatt, glemsk, eller kanskje bare uinteressert. Vi snakkes. Eller ikke. ;)

Jeg og LG har ikke rukket å bli helt fortrolige med hverandre ennå, men jeg tror at vi har mye felles. Vi har bare ikke truffet hverandre på helt riktig tidspunkt i livet. Vår tid vil mest sannsynlig komme.

Dagens sang: Ivan Rebroff - Mit Der Troika In Die Grosse Stadt

Stopp og ta 15

På vei hjem fra Lillehammer idag, holdt jeg helt seriøst på å kjøre meg i hjel. Hele uken har forsåvidt vært preget av en litt sliten og trøtt kropp, og det hjalp tydeligvis ikke mye å sove 10 timer i natt. Noe jeg ikke innså før det nesten var for sent. Etter hvert som jeg kjørte, merket jeg jo at jeg var veldig god og varm, og ordene i sangene jeg hørte på fløt litt over i hverandre. Jeg kjente litt på det, men det virket litt dumt å stoppe når det bare var 20 km til inngangsdøra hjemme.

Ganske kort tid etter jeg hadde passert Mjøs-brua, rykket jeg plutselig til av et høyt og skjærende TUUUUUUUT bak meg. Da jeg åpnet øynene jeg ikke var klar over at jeg hadde lukket, oppdaget jeg til min skrekk at jeg var på vei til å skjene ut i grøfta i full fart. Takk og lov vinglet jeg ikke innover mot motgående kjørefelt, men å kjøre ut av veien i nesten 100 km/t står neppe høyt oppe på listen over trygge fritidsaktiviteter å foreta seg her i landet det heller. Jeg vrengte rattet over mot venstre så fort jeg klarte, og fikk bilen inn på veien igjen i siste liten. Hadde det ikke vært for tutingen til den oppmerksomme bilisten i den mørkeblå Subaruen på E6 like ved Rudshøgda i 16.20-tiden idag, så hadde jeg i hvert fall ikke skrevet dette innlegget nå. Så uendelig mange takk til deg, Subaru-mannen!

En slik nær-døden opplevelse kan ikke forbigås i stillhet, så her følger dagens moral (à la 7th Heaven):

Stopp og sov i 15 minutter hvis du blir søvnig bak rattet! Det er tross alt bedre å ankomme et kvarter for sent, enn ikke i det hele tatt.


Dagens sang: Aqua - Lollipop (Candyman)

Edit: Test:

That's money, honey

Noe av det beste med å være hjemme, er å få med seg statoilkortet til pappa på road trip til Lillehammer. Det, i tillegg til andre frynsegoder som kommer med familielivet, gjør at jeg har råd til å bruke littegranne penger på meg selv for en gangs skyld. Jaaaaaa, jeg skal på shopping. Så ikke bli overrasket om jeg kommer hjem med et nytt par sko eller to. Det er tross alt elleville dager i butikker rundt omkring i hele landet akkurat nå, og det er utrolig nok et fenomen som ikke har gått Hamar hus forbi. Ingen bombe der. Vi snakker jo verdens navle. :)

Snakkes senere, jeg skal dra og kjøpe meg litt lykke.

Dagens sang: Fergie - Labels or Love

Nyttige ordensregler

Gjengitt fra oppslag i Ankerskogen svømmehall:

"Barn under 3 år kommer gratis inn i følge med en voksen."

Kjipt og dyrt for alle barna under 3 år som kommer for å bade alene.

Now, give me that horizon

Nettene blir lange, kulda kryper inn og jeg blir reisesyk. Ikke av prosjektiloppkast-typen, men av drømme-seg-bort-typen. Reisefeber er vel kanskje et mer korrekt begrep på tilstanden jeg befinner meg i. Uansett høres det ikke så altfor vondt ut med fjerne, hvite strender, turkist hav og strålende sol akkurat nå.

Indonesia

Koh Samui, Thailand

Maldivene

Mauritius

Jeg er veldig fornøyd med den daglige tilværelsen min, men noen ganger bør det være lov å ønske seg en svømmesesong kortere enn 48 uker, og en rik og generøs onkel i Amerika.

Dagens sang: Moby - Porcelain

Frem. Tilbake. Frem, frem, frem!

Det var tidlig ettermiddag og tåken lå tykt over byen. Hadde det bare vært en hvilken som helst annen dag, tenkte hun. Innerst inne visste hun at det ikke ville hjelpe, for ingen kan kontrollere tiden. Svært lite kunne ha passet dårligere.

Vi wannabe-fallskjermhoppere lever en ustabil hverdag. Igår fikk jeg melding om at hopping ble flyttet frem til idag i stedet for på lørdag, som egentlig var planlagt. Idag var det også meldt knallvær og sol, men norske metereologer viste seg nok en gang så smått upålitelige, og som jeg allerede har gitt uttrykk for, så er det nå tåke i Hamar. Litt skyer og sånn går visst helt fint å hoppe med, men når tåka eller skyene ligger lavere over bakken enn 2000 fot, vil de med litt utstyr i toppetasjen slett ikke hoppe. Det er jo ikke det å hoppe i fallskjerm som er farlig. Det er å lande.

Siste nytt er at selvmordsforsøket mitt nå er flyttet frem til imorgen, altså onsdag. Og dersom det er litt i overkant overskyet og disig imorgen også, blir det utsatt til neste gang jeg er hjemme, altså i jula. Akkurat nå er jeg mest keen på å få det overstått, i og med at jeg faktisk har gått rundt med ganske mye nerver de siste dagene. Resten av dagen skal derfor benyttes til å trene litt, og deretter ofre en blyant eller en pakke pasta til værgudene. Håper de er på min side imorgen.

Dagens sang: Maskinen - Alla Som Inte Dansar

A snake, a snaaake, a snaaaake. Ooooh, it's a snaaake!

Etter å ha sunget uhemmet på sangen om Magical Trevor og danset Badger-dansen i hele dag, har jeg fått signaler om at det kanskje er på tide å linke litt til sakene her på bloggen. Tydeligvis er det ikke så mange blant Hamars mest svømmedyktige som har vært inne på weebls-stuff før.

Mine to favoritter følger nedenfor:

Magical Trevor

Badgers

Takk til lillbror for første introduksjon til disse syke sakene, og til Simen for påminnelse. Dette var moro å se litt på igjen. Om alle andre er like fornøyd med at jeg går i loop om Magical Trevor, får vi komme tilbake til ved en annen anledning. Eller ikke.

Dagens sang: David Guetta ft. Kid Cudi - Memories

Ordkunstneren

Det hender ikke så rent sjelden at mamma ber meg utvide ordforrådet mitt. Eller vokabularet, om du vil. Jeg regner med at det først og fremst bunner i at hun ikke har så veldig sansen for at jeg går South Park og the Osbornes en høy gang når det gjelder bannskap. Det jeg derimot har funnet ut på egen hånd (og med litt hjelp av bl.a. Eirik), er at det er fullt av morsomme og spesielle ord der ute som jeg bruker altfor lite, og som vil ha godt av å bli luftet litt oftere i offentligheten. Noen ord jeg derfor skal prøve å benytte meg av hyppigere fremover er blant andre:

• Evneveik
• Eplekjekk
• Ynkelig
• Snusfornuftig
• Skøyermaker
• Byste (som i skulpturtypen)
• Flisespikkeri
• Nostalgi

Fiiine og rare ordene. Feel free to share hvis du har noen andre koselige eller spesielle ord til meg. :)

Dagens sang: AFI - Miss Murder

Feed the horse, yum yum!

En gjenganger her på bloggen er musikk. I tillegg til dagens sang, har det titt og ofte dukket opp innlegg om musikk generelt, musikkens påvirkning, eller bare om en og annen sang som har gjort stort inntrykk på meg, enten det er positivt eller negativt. Om det er negativt denne gangen vet jeg ikke, men jeg har nå i alle fall fått en sang på hjernen. Brutalt, nådeløst og intenst.

Det å få en sang på hjernen er ikke akkurat et ukjent fenomen. Og det er heller ikke fremmed for de fleste at sangene du får på hjernen ofte er sanger du ikke nødvendigvis har så veldig sansen for i utgangspunktet. Idag har jeg sunget på alt fra Fraggle Rock og Bompibjörnarna til Bitch Please, men ingen av disse sangene når høyt nok opp på inntrykksskalaen til å få sitt eget innlegg. Det gjør derimot Feed the Horse av Fagget Fairys.

Denne sangen er rar, syk og så vidt jeg kan forstå fullstendig meningsløs. På tross av, eller kanskje til og med på grunn av dette, klarer jeg ikke å la være å høre på den. Jeg er mer eller mindre sikker på at jeg blir mentalt skadet av å bare ha den på mp3-spilleren, men den risken har jeg nå en gang tatt. Med det resultat at jeg har nynnet på den i flere dager i strekk. Og nettopp derfor legger jeg den ut her. Teorien min er nemlig at denne sangen er litt som videotapen i "The Ring". Det vil si at for å bli kvitt den, må du kopiere den og gi den videre til noen andre. Derfor avslutter jeg nå med å ønske meg selv lykke til med frigjøringen fra repeathelvete. Og til dere: Vel bekomme!

Dagens sang: Gjett én gang, champ.

Legalize Love!

Det er vel ikke så ofte jeg tar standpunkt på denne bloggen. Innleggene mine går ofte mye i dill og dall om alt og ingenting, og gjerne minst mulig viktige og interessante saker. De som har lest her en stund har kanskje fått med seg at jeg ikke er så glad i å se på nyhetene. På den ene siden vil jeg jo holde meg informert om hva som foregår rundt omkring i verden, men på den andre siden tar jeg alskens elendigheter veldig hardt innover meg, og jeg kan bli midlertidig deprimert av 30 minutter med Dagsrevyen.

Idag kom jeg likevel over et tema jeg ikke klarer å la være å engasjere meg i, og det via Dr. Phil Show. Alles kjære Dr. Philip McGraw tok nemlig opp homofiles rettigheter i USA, noe som kan sies å være en svært kontroversiell sak. I landet der frasen "In God We Trust" står på valutaen, sier det seg selv at det vil være nok av folk som står klare til å tolke dei heilage skriftene så konservativt som overhodet mulig. Selv om homofile kanskje ikke forfølges i US and A, går neppe hverdagen helt knirkefritt for seg likevel. Takket være en salig haug med trangsynte bibelryttere.

Her i landet fikk vi ny ekteskapslov 1. januar i år. Den gav homofile og lesbiske par rett til å gifte seg hos byfogden eller i enkelte tros- og livssynssamfunn, og den gav også lesbiske par rett til assistert befruktning og homofile rett til å adoptere på lik linje med heterofile. Med dette tiltaket er vi med på å lede an i kampen mot diskriminering av dem som tiltrekkes av det samme kjønn. Det betyr ikke at vår del av slaget er over. Homofili er forbudt i 80 land i verden idag. Straffen for å leve i et homofilt forhold kan være alt fra bøter til fengsling uten dom eller i verste fall døden. Og alt fordi vi mennesker har problemer med å akseptere folk som ikke er helt sånn som oss selv.

For å klargjøre mitt standpunkt i denne saken en gang for alle: For meg er det revnende likegyldig hvem folk blir har seg med, blir forelsket i, gifter seg med og hvorfor. Det er kun deres egen sak om de ønsker å dele livet med noen de også deler svømmehallsgarderobe med. Og til dem som måtte være uenig: Homofilt ekteskap er en rettighet, ikke en tvang. Hvis DU ikke vil, kan du selvfølgelig la være, men la for Guds skyld dem som har lyst få lov.

Dagens sang: Lily Allen - Fuck You

Gooooooooglifisering

Det er ikke akkurat ukjent for meg å glede meg stort over ting som andre kanskje ikke tenker så mye over. Neste ut i rekken i denne kategorien er nå Google-logoene. Jeg elsker hvordan de varierer logoen etter hva som har skjedd akkurat denne dagen. De siste jeg har merket meg er Kon Fu-Tse (Confucius), Gandhis fødselsdag, og ikke minst dagens tema. Idag ble nemlig strekkoden oppfunnet, noe Google har valgt å gi en hyllest til. Bra Google! Det tipper jeg det ikke var mange som visste (eller ville vite) fra før. Jeg venter i spenning på deres neste påfunn. :)

Dagens sang: Muse - Supermassive Black Hole

Weekend get-away i bilder

Limosjåfør Katja tar oss med til hytten på Sotra. Og ja, det regner. Fremdeles ingen bombe.

Katrine og vinen jobber med forholdet sitt. "Hvorfor lager ikke dere sånne rare ansikter når dere drikker?" Nei, si det.

Vi fant det feteste utvalget av hippe og kule klær. Nr. 1: Cowboyhatten...

...og nr. 2: Grilldressen. Det er duket for haute couture.

Du kan kalle det flaks. Du kan kalle det juks. Jeg velger å kalle det taktisk overlegenhet. Poenget er i hvert fall at jeg vant i den forsvunne diamanten. På finsk.

Katja fyrer opp saunaen med ikke så veldig trente, men likevel svært velinformerte hender. Det tok mer enn én samtale hjem til mor og far før vi fikk hetet opp sakene. For lettkledde saunabilder, trykk her. Eller ikke.

Kjempesøte jenter utenfor hytten, en ikke så veldig tidlig søndag morgen.

Takk for en kjempehelg, girls! Gleder meg allerede til neste gang! ;)

Dagens sang: Gabrielle - Out of Reach

I might sound cocky, but is it really cocky if you know that it's true?

Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland. Og det sier vi andre hver gang en nordmann står på toppen av en seierspall. Likevel er janteloven like dominerende i hverdagen som hvilken som helst av de andre lovene i landet. Kanskje til og med enda mer. Jeg kjenner flere som har stjålet i butikker eller kjørt på rødt lys, som aldri under noen omstendigheter ville ha sagt noe fint om seg selv til noen andre. Folk som stikker seg frem blir lagt merke til, og det er upopulært å være flink til noe, og i tillegg vite det selv. Hvem tror du at du er?

De som kjenner meg vet at jeg ikke er jantelovens fremste tilhenger. Jeg har absolutt ingen problemer med å fortelle folk hva jeg er flink til, eller hvis jeg er fornøyd med noe jeg har gjort. Det ligger selvfølgelig et lite clue i ikke å skryte uhemmet av seg selv til alle man møter, ettersom noen vil få nervøse rykninger i ansiktet bare du bruker ordet "flink" i samme setning som "jeg". Min erfaring er uansett at god selvtillit ikke noe som kan komme deg til skade.

Zlatan Ibrahimovic er et navn mange kjenner til. Han blir ofte hyllet på tv og i avisene for fotballferdighetene sine, men like ofte havner han i medias søkelys på grunn av smått uvanlige ting han har sagt. For denne gutten er ikke akkurat beskjeden, noe jeg personlig synes er herlig befriende. Her er et lite knippe Zlatansitater til inspirasjon og glede:

Om hvilken verdensstjerne han ligner mest:
"Det finns bara én Zlatan."

Om karrieren:
”Agenter är bara till för att sälja dåliga spelare. Till mig kommer storklubbarna direkt.”

Om det er noe som kan hindre ham i å bli verdens beste fotballspiller:
"En skada."

Om norsk fotball:
Det John Carew kan gjöra med en fotboll, kan jag gjöra med en appelsin.

Zlatan er sånn passe fornøyd med seg selv.

Til slutt legger jeg inn Antijanteloven. Kan Zlatan, kan vi. Yes, we can!

1. Du er enestående
2. Du er mer verdt enn noen kan måle
3. Du kan noe som er spesielt for deg
4. Du har noe å gi andre
5. Du har gjort noe du kan være stolt av
6. Du har store ubrukte ressurser
7. Du duger til noe
8. Du kan godta andre
9. Du har evner til å forstå og lære av andre
10. Det er noen som er glad i deg

Dagens sang: Justin Timberlake - Sexy Ladies

Sinnataggen

Idag hadde jeg en av de dagene. Jeg stod opp med feil ben først, og derfra gikk det stort sett bare én vei: Nedover. I det siste har jeg sakte, men sikkert blitt mer og mer tappet for energi. Det har heldigvis hovedsaklig vært fordi jeg har trent bra, men ikke kun derfor. Jeg har hatt litt mer å tenke på enn vanlig i det siste, og i tillegg har jeg sovet latterlig lite i forhold til hva jeg burde ha gjort. Sånt blir det verken fysisk eller mentalt overskudd av, noe jeg fikk kjenne skikkelig på idag.

Når hjernen ikke er helt klar for å takle hverdagens små utfordringer, kan selv de minste prøvelser få begeret til å renne over, og nå var det min tur til å være gal på bussen. Det vil si, det var ikke på selve bussen jeg klikket i vinkel. Det var på busstoppet mens jeg ventet på ikke én, ikke to, men TRE busser som ikke kom, før den fjerde til slutt trillet den feite ræva si rundt svingen. Forsinket. For meg som ikke er en spesielt tålmodig person til vanlig, ble den ekstra 35 minutters ventingen litt for mye å takle på en allerede tung dag.

Det er først nå, syv timer senere, at jeg har begynt å roe meg helt igjen etter the bus-incident. Noe som sier meg at jeg trenger minst like mange timer søvn for å unngå å ta kverken på den første levende skapningen jeg møter imorgen tidlig. Så av hensyn til meg selv og andre, spesielt den grå nabokatten som henger ved postkassene hver morgen, skal jeg køye nå. Natti :)

Dagens sang: James Morrison ft. Nelly Furtado - Broken Strings