4 grunnleggende regler for å gå Stoltzen som alle BURDE kunne (men ikke alle kan)

Først en liten intro for dem som av ulike grunner ikke kjenner til Stoltzen:

Stoltzen er den "korteste" veien opp den første delen av Sandviksfjellet. Med korteste snakker vi luftlinje, for veien er en steintrapp av typen BRATT. Det fremste formålet med denne installasjonen synes å være å fremkalle enorme mengder melkesyre i beina, samt å gi folk muligheten til å måle max-puls. Hver gang de går. Hele veien.

Denne marerittløypa har blitt løpt opp av den nå avdøde bakkeløperen Jon Tvedt på tiden 8.13. Altså 8 minutter og 13 sekunder (til sammenligning har undertegnede en personlig rekord på ca 17 minutter). Denne tiden fikk han første gangen han løp opp, og han har som mange andre pekt på at det antakelig var fordi han ikke ante hva han gikk til. For Stoltzen er for dem som opplever et forbigående øyeblikks galskap, og tenker at det er en flott ting å gjøre en søndag formiddag. Det er ikke det.

Uansett hvor fort eller sakte du går, blir du like uendelig sliten. Jeg har drevet organisert trening i et titalls år, og kan med hånden på hjertet si at dette er det verste jeg kan tenke meg av fysisk utfoldelse. Følelsen ca 10 minutter etter du er oppe, når du har roet deg ned og fått tid til å bli stolt av deg selv, er supergod. Ellers er dette et rent helvete fra start til slutt. Men det er noe som kan gjøre denne opplevelsen enda verre: Folk uten respekt for de uskrevne reglene. Derfor har jeg nå listet dem opp her, slik at "jeg visste ikke bedre" ikke lenger er en gyldig grunn for å oppføre seg som en idiot i steintrappa.

Gates of Hell

1. De som går OPP har forkjørsrett. Det er oppover vi tar tiden, og ingen er interessert i å høre hvor fort du gikk NED trappene. Det blir litt som å klatre opp vannsklier midt i rushet: Dumt, farlig og unødvendig. Skal du ned, kan du gå veien rundt. Punktum.

2. Hvis noen går fortere enn deg, slipper du dem forbi. Hastigheten dette skal foregå i, avhenger av hvor fort du blir tatt igjen. Hvis noen går dobbelt så fort som deg, viker du på stedet. Dersom det er snakk om små marginer, kan du gå en "omvei" i en av svingene slik at de som kommer bakfra kan kaste seg forbi.

3. Hvis du har med deg barn opp Stoltzen, er det ditt ansvar å sørge for at de følger punkt 2.

4. Dersom du ønsker å bære et piano (eller andre dertil uegnete gjenstander) opp steintrappene (som et par over gjennomsnittet forstyrrete folk allerede har gjort), kan du gjøre dette utenfor rushet. Natten er et godt alternativ.

Takk for oppmerksomheten.

Dagens sang: Fergie - Barracuda

D-dagen

Dette er kanskje en litt creepy ting å si, men jeg liker å sitte i byen en søndag formiddag og se på folk gå the walk of shame hjem etter nattens strabaser. Det er ikke akkurat vanskelig å se hvem som er fornøyd med fangsten, og hvem som aller helst vil hjem og glemme hele greia. Noen smiler og går med spenst og glede i stegene, selv om påkledningen er gårsdagens krøllete kjole, halvveis utsmurt sminke og høye hæler i hånden i stedet for på bena. Formen har antakelig vært bedre, og hodepinen banker på med jevne mellomrom, men det er for øyeblikket glemt, og vil neppe være det klareste minnet etter denne byturen. Andre går krumbøyde og ser ned i bakken og bannskapen lyser så tydelig av dem at foreldre på søndagstur nesten holder hendene for øynene til barna når de passerer.

Det er kanskje ikke alle ting (eller folk - hihi) man har gjort her i livet som man er like stolt av, men så lenge man ikke akkurat har kost seg med kjæresten til bestevenninnen, eller skjelver i buksene av infeksjonsfrykt etter ett nattlig opphold hos en suspekt type med en luguber intimhygiene, så har man ingen grunn til å verken angre eller skamme seg. Har du lyst, har du lov, sier Narvesen. Og selv om de antakelig tenker mer i retning av is og sjokolade, vil jeg tørre å påstå at det kan utvides til å gjelde alle typer godsaker.

PS: I verste fall, vil det i lengden oftest føles bedre å angre på noe man har gjort, fremfor noe man ikke har gjort. :)

Dagens sang: MGMT - Kids

"Det er sånn med forhold: Den som er innenfor vil ut, og den som er utenfor vil inn."

I Norge har vi rykte på oss for å være så innmari frigjorte. Homofile kan gifte seg på lik linje med alle andre, og det kommer stadig frem av ulike spørreundersøkelser at vi som nasjon ikke er fremmede for sex verken med flere samtidig, eller utendørs. Likevel er det enkelte ting som fremdeles ikke regnes som spesielt akseptabelt. Man vil blant annet kunne motta mange rare blikk og opptil flere antydninger om at man har en skrantende moral, dersom man er i et såkalt åpent forhold, ettersom dette ryster hele grunnsteinen i folks oppfatning av tosomheten.

Det er mange forskere og andre fagpersoner som mener at mennesker ikke er skapt for å være monogame, noe utallige slaskete menn (og sikkert et par kvinner også) har brukt som unnskyldning i en årrekke hvis de blir fersket med både en og to og tre partnere på si. Og man skal ikke se bort i fra at det tross alt kan være noe i denne teorien, noe enkelte altså løser ved å binde seg emosjonelt først og fremst til én person, og i dette forholdet også ha muligheten til å gjøre hva man vil med hvem man vil, så lenge man kommer hjem til middag. Et åpent forhold satt på spissen.

Likevel kan man stille spørsmål ved om det ikke blir sånn at selv med klare regler for hva som er lov og ikke lov, vil en av partene før eller senere angre på beslutningen om å være fri og bundet på en gang. For det er ofte slik at selv de minst monogame av oss også er litt sjalu og eiesyke, og dermed vil ha problemer med å dele livspartneren sin med andre. Sånn sett er det nok mange som i sitt stille sinn skulle ønske at de kunne ha et åpent forhold som bare var åpent for dem. For hvem ville vel sagt nei til å få alle godene fra singellivet og kjæresteriet samtidig, a.k.a. "i pose og sekk"?

Men som sagt er dette fremdeles blant de tingene vi rynker litt på nesen av, så selv om gresset er innmari grønt på den andre siden, er det ikke nødvendigvis taktisk å spørre om verken tilllatelse til eller tilgivelse for å klatre over gjerdet. Statistisk sett vil det neppe falle i god jord.

Update: Etter flere spørsmål om saken, kan jeg herved avkrefte at det er jeg som er i et åpent forhold. Dette er altså ikke et selvbiografisk innlegg. Så vet vi det! :)

Dagens sang: Christina Aguilera - Not Myself Tonight