På vei hjem fra Lillehammer idag, holdt jeg helt seriøst på å kjøre meg i hjel. Hele uken har forsåvidt vært preget av en litt sliten og trøtt kropp, og det hjalp tydeligvis ikke mye å sove 10 timer i natt. Noe jeg ikke innså før det nesten var for sent. Etter hvert som jeg kjørte, merket jeg jo at jeg var veldig god og varm, og ordene i sangene jeg hørte på fløt litt over i hverandre. Jeg kjente litt på det, men det virket litt dumt å stoppe når det bare var 20 km til inngangsdøra hjemme.
Ganske kort tid etter jeg hadde passert Mjøs-brua, rykket jeg plutselig til av et høyt og skjærende TUUUUUUUT bak meg. Da jeg åpnet øynene jeg ikke var klar over at jeg hadde lukket, oppdaget jeg til min skrekk at jeg var på vei til å skjene ut i grøfta i full fart. Takk og lov vinglet jeg ikke innover mot motgående kjørefelt, men å kjøre ut av veien i nesten 100 km/t står neppe høyt oppe på listen over trygge fritidsaktiviteter å foreta seg her i landet det heller. Jeg vrengte rattet over mot venstre så fort jeg klarte, og fikk bilen inn på veien igjen i siste liten. Hadde det ikke vært for tutingen til den oppmerksomme bilisten i den mørkeblå Subaruen på E6 like ved Rudshøgda i 16.20-tiden idag, så hadde jeg i hvert fall ikke skrevet dette innlegget nå. Så uendelig mange takk til deg, Subaru-mannen!
En slik nær-døden opplevelse kan ikke forbigås i stillhet, så her følger dagens moral (à la 7th Heaven):
Stopp og sov i 15 minutter hvis du blir søvnig bak rattet! Det er tross alt bedre å ankomme et kvarter for sent, enn ikke i det hele tatt.
Dagens sang: Aqua - Lollipop (Candyman)
Ganske kort tid etter jeg hadde passert Mjøs-brua, rykket jeg plutselig til av et høyt og skjærende TUUUUUUUT bak meg. Da jeg åpnet øynene jeg ikke var klar over at jeg hadde lukket, oppdaget jeg til min skrekk at jeg var på vei til å skjene ut i grøfta i full fart. Takk og lov vinglet jeg ikke innover mot motgående kjørefelt, men å kjøre ut av veien i nesten 100 km/t står neppe høyt oppe på listen over trygge fritidsaktiviteter å foreta seg her i landet det heller. Jeg vrengte rattet over mot venstre så fort jeg klarte, og fikk bilen inn på veien igjen i siste liten. Hadde det ikke vært for tutingen til den oppmerksomme bilisten i den mørkeblå Subaruen på E6 like ved Rudshøgda i 16.20-tiden idag, så hadde jeg i hvert fall ikke skrevet dette innlegget nå. Så uendelig mange takk til deg, Subaru-mannen!
En slik nær-døden opplevelse kan ikke forbigås i stillhet, så her følger dagens moral (à la 7th Heaven):
Stopp og sov i 15 minutter hvis du blir søvnig bak rattet! Det er tross alt bedre å ankomme et kvarter for sent, enn ikke i det hele tatt.
Dagens sang: Aqua - Lollipop (Candyman)
Edit: Test:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar