Skooo

Jeg har regnet over det idag, og det viser seg at jeg har intet mindre enn 33 par sko i Bergen.

• 1 par fjellstøvler
• 1 par gummistøvler
• 1 par joggesko
• 1 par ballerinas
• 3 par flip-flops
• 3 par sandaler
• 3 par støvletter
• 9 par sneakers
• 11 par pumps/stilettos

Og regner med at jeg har sånn rundt regnet 10 par sko hjemme på Hamar også. Men likevel klarer jeg ikke å gå inn i en skobutikk uten å komme ut igjen med minst ett par nye sko. Det er jaggu ikke rart jeg har tynt med penger om dagen.

Dagens sang: Marilyn Manson - Personal Jesus

25 ubetydeligheter (?) om meg

1) Jeg brukte over et døgn på å bli født. Stakkars mamma.

2) Jeg har bare to visdomstenner, begge i underkjeven. Og jeg har dessuten fremdeles en melketann som aldri kommer til å erstattes av en vanlig tann.

3) Jeg kan bevege tærne ved siden av stortåen på hver fot uavhengig av de andre tærne. Prøv selv!

4) Da jeg gikk i 3. klasse var jeg så glad i matte at når jeg hadde gjort ferdig mattebøkene for året etter et par uker, kjøpte mamma flere mattebøker til meg.

5) Jeg har svimt av på Craig David-konsert i Oslo Spektrum. Da jeg kom til meg selv igjen ble jeg flyttet helt frem til gjerdet foran scenen, for der var det visstnok best luft.

6) Jeg har gått på både ballett, flamenco, salsa og hip-hop og kan likevel ikke danse. Ikke at det pleier å stoppe meg.

7) Jeg er unormalt opptatt av øyenbryn. Form, farge og størrelse. Hvis øyenbrynene er feil, kan hele ansiktet bli feil.

8) Jeg har omtrent 80 Marilyn Manson-sanger på mp3-spilleren min.

9) Jeg tror Tine er den vennen jeg har som kjenner meg aller best.

Bestisene Tine og Siri - Weeeeee!

10) Jeg har ganske dårlig impulskontroll, og bør derfor holde meg unna ting som eBay og skobutikker.

11) Jeg trenger MINIMUM 7 timer søvn per natt over tid for å fungere som et menneske. Men jeg foretrekker 8. Eller 10.

12) Jeg blir i dårlig humør av å gå for lenge uten å trene.

13) Når jeg har tid liker jeg veldig godt å ha Siri-dag. Dvs en dag som er satt av til bare å lese blader, høre på musikk, ta hårkur og ansiktsmaske, spise sjokolade osv. Det er digg.

14) Jeg er født i stjernetegnet Væren, og er en typisk vær. Look it up hvis du lurer.

15) Når det gjelder skolearbeid er jeg en heftig forsvarer av skippertaksmetoden. Mer eller mindre frivillig.

16) Jeg tiltrekkes hovedsaklig av menn som er høyere, bredere og eldre enn meg.

17) Jeg er VELDIG glad i tegneserier. Både stripeserier, romaner og til og med Skrue McDuck (Don Rosa).

18) Én gang i året pleier jeg å få en halvalvorlig sykdom. Eksempler på det er kyssesyken, tosidig lungebetennelse, kikhoste og salmonella.

19) Svømmesesongene 2004-2005 og 2005-2006 svømte jeg tilsammen 5600 kilometer. Det er ca 60000 i uken i snitt de 48 ukene svømmesesongene varer.

20) Jeg blir lett betatt eller fascinert av folk, men sjelden forelsket.

21) Woman er mitt favorittmagasin.

22) Original absinth og jeg går sammen som olje og vann. Det er en fancy måte å si DÅRLIG på.

23) Jeg er omtrent 175 høy og bruker str 37 i sko. Noen ganger føles det som å gå på stylter. Og folk lurer på hvorfor jeg har dårlig balanse...

24) Jeg er flink til ganske mye. Stort sett av den enkle grunn at jeg er så sta at jeg ikke gir meg før jeg enten har fått ting til, eller til jeg forstår at det ikke finnes håp.

25) Jeg er innmari glad i naturen. Og jeg liker å lage kongledyr. Av kongler og fyrstikker.


Dagens sang: Lady Gaga - Paparazzi

Did you just grab my ass?

På trening idag kom jeg i skade for å tafse litt på noen av småguttene i klubben (Sebbe og Eirik denne gangen). Og selv om tafsingen var av det veldig tilfeldige, utilsiktede og milde slaget, dukket et spørsmål opp:

Hvor går grensen for seksuell trakassering?

Så for at vi skal slippe å lure på hvorvidt jeg er en overgriper eller ikke, tenkte jeg at det ville være greit å få på det rene hvordan det norske lovverket ser på saken. På lovdata.no fant jeg under loven om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) følgende paragraf:

§ 8a. (Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering) (...) Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. (...)

Der har vi det, gutter. Så lenge dere liker det så godt som dere tross alt gjør, er jeg så uskyldig at jeg får jomfru Maria til å virke løs på tråden.

PS: Tittelen på innlegget er en referanse til filmen A Night at the Roxbury. Løp og se den!

Dagens sang: Disturbed - Inside the Fire

Wake Up Call

Omtrent klokken 14.15 idag satt jeg på bussen på vei til trening, som vanlig er en tirsdag ettermiddag. Og som vanlig satt jeg og halvdøste og nesten sovnet til musikk fra mp3-spilleren min. Det som ikke var helt vanlig med bussturen denne dagen var at jeg nylig hadde lastet inn Lily Allens nye plate "It's Not Me, It's You".

Jeg hadde på random avspilling som jeg pleier, og nærmest umerkelig kom Lily Allen sangen "It's Not Fair" på. Jeg tenkte ikke noe videre over det før jeg ble revet ut av ettermiddagsslumringen min av følgende setning:

"I spent ages giving head"

Hallo! Jeg våknet så brått at jeg omtrentlig hoppet i setet. Teksten til denne sangen var så fullstendig i konflikt med den koselige melodien at jeg måtte høre hele sangen om igjen et par ganger for å være sikker på at jeg hadde hørt riktig.

Det hadde jeg. Og sangen anbefales. Den er morsom. :)

Dagens sang: Lily Allen - It's Not Fair

Syke dataen

For sikkerhets skyld:

Vanlig virus: Virus (lat. gift) er genetiske elementer som kan reprodusere seg uavhengig av cellenes kromosomer, men er avhengig av selve cellen. Dette er fordi virus ikke har en egen metabolisme.

Datavirus: Datavirus eller virus er et type program som har en evne til å reprodusere seg selv. Virus kan ikke spre seg uten at den bringes med en vert. Den sprer seg ved å kopiere programkoden inn i eksekverbare filer, "boot" sektorer på disketter og harddisker og i dokumentmakroer.

Dataen min har da sistnevnte. Den er tregere enn vanlig, og nekter å slå seg av. Verten til viruset til min stakkars data var en mongo musikkfil som jeg dobbeltklikket uten å mene det. Lurt. Så nå må det fikses og ordnes. Den delen overlater jeg til Kim. Mine skills ligger på andre områder.

Dagens sang: E-Type - Life

Requiem For A Dream

Jeg ser på meg selv som en positiv person. Jeg er glad mesteparten av tiden, og selv når mindre bra ting skjer, kommer jeg meg vanligvis igjen ganske raskt. Men akkurat nå er jeg trist. Og det føles som ingenting i verden noengang kommer til å bli bra igjen.

Grunnen til at jeg sitter med denne følelsen nå, skyldes fullt og helt filmen Requiem For A Dream. En fantastisk film, men samtidig det vondeste og jævligste jeg har sett i hele mitt liv. Ansiktet mitt var helt oppløst av tårer da rulleteksten var over, og kroppen var så skjelven at jeg knapt kom meg inn på badet for å få vasket det av. Jeg har lett for å leve meg inn i filmer, men jeg innså idag at det ikke alltid er like bra for meg.

Likevel er jeg glad jeg har sett filmen. Og jeg håper at humøret mitt kommer seg raskt igjen, samtidig som jeg likevel ikke glemmer hva jeg har sett. For det er i høyeste grad en del av virkeligheten. Uansett hvor vondt det er å tenke på det.

Dagens sang - Requiem For A Dream Theme Song

Hæla i taket

På onsdag var det årsfest i Delfana. I praksis vil det si: Pizza, brus, dans og premier. Og en ikke ubetydelig del øredøvende støy fra X antall småunger høye på sukker. Stemningen kunne med andre ord slå begge veier.

Lise er bliiid ved pizzabordet

Mokkel og Espen liker også pizza. Og hverandre.

Jeg var ganske bekymret en stund, da både limbo og dansekonkurranse stod på planen. Frykten for å bli tvunget til å delta var stor. Type mammut. Men da jeg oppnevnte meg selv til bildedokumentasjonsansvarlig, klarte jeg å snike meg unna. Til alles ve og vel vil nå jeg si.

Limbosjefen Oda

Team innsatsvilje (Simen, Mokkel og Sebbe) varmer opp til limbokonkurransen


Definitivt ikke første gang Mari does the limbo


Simen Skills Dale kom nok lavest i forhold til egen høyde. Heftig.

For meg var kveldens høydepunkt å vinne en Brann-caps. Jeg er ingen stor Brann-fan, og kommer neppe til å bli det med det første. Men nå bor jeg nå en gang i Bergen, og en premie er en premie. Takk til Brann, Delfana og loddnummer F 24. You made my day.

Blod

Blod er livgivende. Alle trenger det. Noen mer enn andre.

Jeg har blitt blodgiver. Det er noe jeg har hatt lyst til siden jeg var ganske liten, men jeg har ikke fått organisert meg til å gjøre det før nå. Min første tapping var igår, og var en interessant opplevelse. Det beste med den var selvfølgelig følelsen av at jeg kan hjelpe noen. Ved å gi noe som jeg har mye av til noen som trenger det mer enn meg. Det nest beste var at jeg fikk brus og sjokolade. På minussiden vil jeg nevne at jeg var ganske slapp resten av dagen. Og at jeg fremdeles har litt redusert balanse og koordinasjonsevne. Men det var det verdt.

Hvis du også har lyst til å bli blodgiver, så er det enklere enn du tror. På

http://www.giblod.no

kan du registrere deg, så ordner ditt lokale sykehus med alt det andre. Du trenger bare å møte opp. Først til prøvetaking, og deretter til selve blodgivingen. Det finnes selvfølgelig visse kriterier for hvem som kan bli blodgiver og når man kan og ikke kan gi. Men det står det også om på giblod.no.

Vampyren Spike (love of my life) har etter min mening beskrevet viktigheten av blod best:

"Blood is life, lackbrain. Why do you think we eat it? It's what keeps you going. Makes you warm. Makes you hard. Makes you other than dead."

Registrer deg idag du også. Hjelp noen andre med å leve.

Dagens sang - lørdag 7. februar 2009

Sarah McLachlan - Full of Grace

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Da Oslo stod stille

Året hadde akkurat bikket over i februar måned. Over store deler av landet hadde de fleste allerede sagt takk og farvel til Kong Vinter. På tross av kjølige morgener og nattefrost kunne vi nesten lukte gåsunger i luften, og hestehov og blåveis klødde i røttene i veikanten. Men Norge var ikke klar for våren likevel.

De siste dagene har jeg tilbrakt i Oslo, hvor jeg har observert hvordan store, uventede snømengder kan få en hel by til å gå i stå. T-baner, trikker og tog er kronisk forsinket. Om de går i det hele tatt. Rundt om alle hushjørner og i alle store og små gater, vasser menneskene rundt i pudderet. De fleste børster ikke en gang de nyfalne snøkrystallene av skuldrene. Til det har de det for travelt med å komme inn i varmen til en deilig kopp kakao med krem.

Idag har jeg ventet på T-bane og jeg har ventet på trikk. Jeg har vasset i pudder og latt være å børste snøkrystaller av skuldrene mine. Nå sitter jeg inne i varmen mens Kong Vinter kjemper utenfor. Dette slaget går i Majestetens favør, men vi vet alle at Han vil tape krigen. Jeg overværer kampen på trygg avstand med en stor kopp kakao med krem i hånden. Og jeg har det godt.

Hip-Hoppah, Showstoppah

Idag har jeg vært med Tine (T-Bone), Kjersti (Chaindog) og Åsa (Husky) på dansing hvor sistnevnte styrte showet. Åsa er danselærer og har derfor nøkkel til et dansestudio som hun kan bruke fritt i de timene det ikke er opptatt. Bra for oss.

Undertegnede foreviget midt i en piruett

Vi hadde ikke holdt på lenge før jeg måtte krype til korset og innse at dansing, det er det lenge siden jeg har gjort. Edru. Å skulle lære heftige kombinasjoner til überrask musikk er faktisk enda vanskeligere enn det høres ut. Hvis jeg kunne velge bort én eneste move, ville det vært piruetter, for det er jeg imponerende elendig på. Alle mine trinn i umiddelbar nærhet til piruetter ser mer ut som kyllingdansen enn hardcore hip-hop.

Men til og med kyllingdans til musikk er gøy. Og siden vi skal ha dansereprise på onsdag får jeg en sjanse til. Og ikke et eneste øyeblikk skal bildedokumenteres før helvete fryser.

Dagens sang: Blur - Woo Hoo