A sweet dream, or a beautiful nightmare?

Jeg gleder meg. Og gruer meg. For om tre uker og tre dager fra skrivende stund, er jeg et helt annet sted i landet, og gjør noe jeg aldri har gjort, og aldri trodde jeg kom til å gjøre. Situasjonen jeg setter meg selv i innebærer at jeg må utfordre, for ikke å nevne trampe over, mine egne grenser. Heldigvis bare for én dag.

Det er rart hvordan noe man er så innmari redd for likevel kan virke så utrolig spennende. Jeg er velsignet med evnen til å glede meg over de små tingene i livet, så jeg trenger vanligvis ikke å oppsøke potensielt farlige situasjoner for å kjenne blodet bruse i årene og føle at jeg lever. Det betyr tydeligvis ikke at jeg ikke har det i meg. For mens den store dagen bare kommer nærmere og nærmere, opptar det mer og mer av tankene mine, og jeg ser frem til det med skrekkblandet fryd. Skrekk- being the key word.

Noen som klarer å gjette hva jeg skal lørdag 24.10.2009?

Hint: Jeg skal ikke dykke. :)

Dagens sang: Foo Fighters - No Way Back