Idag hadde jeg en av de dagene. Jeg stod opp med feil ben først, og derfra gikk det stort sett bare én vei: Nedover. I det siste har jeg sakte, men sikkert blitt mer og mer tappet for energi. Det har heldigvis hovedsaklig vært fordi jeg har trent bra, men ikke kun derfor. Jeg har hatt litt mer å tenke på enn vanlig i det siste, og i tillegg har jeg sovet latterlig lite i forhold til hva jeg burde ha gjort. Sånt blir det verken fysisk eller mentalt overskudd av, noe jeg fikk kjenne skikkelig på idag.
Når hjernen ikke er helt klar for å takle hverdagens små utfordringer, kan selv de minste prøvelser få begeret til å renne over, og nå var det min tur til å være gal på bussen. Det vil si, det var ikke på selve bussen jeg klikket i vinkel. Det var på busstoppet mens jeg ventet på ikke én, ikke to, men TRE busser som ikke kom, før den fjerde til slutt trillet den feite ræva si rundt svingen. Forsinket. For meg som ikke er en spesielt tålmodig person til vanlig, ble den ekstra 35 minutters ventingen litt for mye å takle på en allerede tung dag.
Det er først nå, syv timer senere, at jeg har begynt å roe meg helt igjen etter the bus-incident. Noe som sier meg at jeg trenger minst like mange timer søvn for å unngå å ta kverken på den første levende skapningen jeg møter imorgen tidlig. Så av hensyn til meg selv og andre, spesielt den grå nabokatten som henger ved postkassene hver morgen, skal jeg køye nå. Natti :)
Dagens sang: James Morrison ft. Nelly Furtado - Broken Strings
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar