fredag 16. juli 2010

F to the ERIE

Årets langbane-NM tok sykt på.

For det første blir man jo faktisk mer sliten av å svømme sakte, da f.eks. 100 fri på 1.01 i stedet for 59 tar (ingen bombe her) 2 sekunder lenger tid, og enhver som har svømt 100 fri en gang eller mer i sitt liv vet at man helst vil være uten de to siste sekundene. Da har man det ikke spesielt godt. I tillegg kommer den psykiske belastningen. Når man bruker 25-30 timer i uken på noe, både ønsker og forventer man gode resultater, og man blir ikke overraskende rimelig skuffet når disse resultatene uteblir. En av mine styrker er dog at jeg har en enorm indre motivasjon, så når det går dritt tenker jeg alltid at jeg kommer sterkere tilbake senere. Så til dere som leser dette: Jeg kommer sterkere tilbake senere.

Den opprinnelige planen var å komme sterkere tilbake allerede på NM-festen søndag kveld. Av ulike årsaker tok ikke ting akkurat fullstendig av for meg denne gangen, men jeg fikk i hvert fall testet at morsinstinktet mitt er intakt og at jeg fremdeles er i stand til å døgne, selv om russetiden min var over for lenge siden. 27 timer i strekk uten søvn er det lenge siden sist jeg hadde, noe jeg også har fått merke: Idag er det fredag, og første dag siden NM jeg har våknet av meg selv før kl. 10. Litt sliten og trøtt? Jepp.

Men det er sommerferie, og it's aaaaaaall good.