torsdag 3. september 2009

Hypotetisk scenario

Forestill deg at du er én av to polske menn. Den ene er middels høy og skallet, den andre relativt lav med halvlangt mørkt hår. Du velger selv hvem av mennene du vil være. Du og kameraten din har akkurat vært på matbutikken, la oss for ryddighets skyld kalle den Rimi Minde, og samlet opp litt av hvert av varer i handlekurven. Varene dere har plukket med dere består blant annet av 17 sitroner, en pakke Veet voksstriper, et stort kubbelys og et par hvite tennissokker i størrelse 43-45.



Dere er nå fremme ved kassen, hvor dere møter en hyggelig ekspeditør, som er middels flink til å skjule at han ikke er veldig glad i å snakke engelsk med kundene. Ekspeditøren piper gjennom varene, og sier med en klar norsk aksent: Thæt vill bi 368 kroner, plis.

Hvordan ønsker du nå å betale?

1) Med kort. Det er greiest ved sånne summer. Dessuten begynner det å bli kø bak meg, så jeg bør antakelig prøve å være litt rask.

2) Med kontanter. Jeg har noen sedler og stæsj liggende i lommeboken. Like greit å knekke dem på et slikt beløp, så slipper jeg å kjøpe godteri for det senere.

3) Med kontanter. Nærmere bestemt kronestykker. Som jeg gir ekspeditøren i kassen én og én, mens jeg nøye og forsiktig teller opp på polsk, kun avbrutt av korte samtaler med kameraten min, dersom han syntes jeg hoppet over et tall, eller kanskje telte én mynt to ganger. At kundene som hoper seg opp bak meg i kassen tar livet av meg med blikket, legger jeg heller ikke merke til. Det er tross alt ingen enkel jobb å telle penger.

Dersom det skulle være noen tvil, så har virkeligheten vist seg å stemme nærmest, dvs nøyaktig, overens med svaralternativ 3). Og undertegnede stod, ikke uventet, i køen bak.

Dagens filosofiske:
Hvor får to stk imbesil tak i en årslønn i kronestykker?

Dagens sang: La Roux - Bulletproof

PS: Jeg presiserer for sikkerhets skyld at ingen polakker ble eller kommer til å bli skadet i relasjon til denne episoden. Normalt sett er jeg svært tolerant til både polakker og nordmenn, og dersom situasjonen hadde dreid seg om en 83 år gammel koselig bestemor, så hadde nok hun fått gjennomgå idag også.

3 kommentarer:

Åsa sa...

Hahaha, jeg kjenner meg såå igjen. Det her forekommer så altfor ofte her nede i deres kjære hjemland også!

Tor Bjornstad sa...

Haha. "Normalt sett er jeg svært tolerant til både polakker og nordmenn". Jeg vet ikke helt jeg.. Syntes nemlig å huske et tilfelle hvor undertegnede fikk en godt over middels hudfletting pga. at han ikke la varene opp på disken i et tilfredstillende tempo. Haha :)

Siri Supern sa...

Åsa: jeg TROR deg

TJ: du ER jo født og oppvokst i sirup. og ikke ble du søt heller. hihi <3