Møt min nye venn

Igår møtte jeg en raring under balkongen min. Det var heldigvis ikke en av de mange gale menneskene jeg har møtt på bussen i Bergen, men derimot en veldig fin leopardsnegle. Da jeg flyttet til Vestlandet, ble jeg fort vant til at det er snegler overalt. Bare de aner en tendens til økt luftfuktighet, kryper de fram fra gjemmestedene sine, og som de fleste har fått med seg, kan det titt og ofte være ganske bløtt i Bergen.

Uvant besøk fra en flekkete venn :)

Likevel er mesteparten av sneglene jeg støter på i hverdagen brunsnegler, også kalt iberiaskogssnegl. Disse sneglene har fått mye publisitet i norske medier de siste årene, etter at de har spredd seg med en overraskende stor hastighet til snegler å være, og dermed utgjør en trussel for hageiere over store deler av landet. Da er det jaggu bra vi har leopardsneglen, for den er visstnok kjent for å jakte ned brunsnegler i kaldt blod. Problemet kan bli at leopardsneglene er outnumbered 1000:1 eller noe. For leopardsneglen jeg så igår er den første jeg noengang har sett.

Jeg kommer neppe til å fortsette å følge sneglenes kamp for tilværelsen med argusøyne, men jeg synes det er litt kjekt å vite at de kan ordne opp seg i mellom. Badass motherfucker sneglene.

Fun fact om leopardsneglen: Leopardsneglen er i stand til å lære ved assosiasjoner, for eksempel type Pavlovs hunder. De merker også om de har mangler i kostholdet sitt, og kan gå aktivt inn for å finne næringskilder som inneholder stoffene de trenger.

Dette er en albinosnegle som jeg møtte ved hytta i sommer. Rar og morsom.

Dagens sang: Remady P&R - No Superstar (Mr. P!nk remix)