Stor ståhei for - let's face it - ganske lite

Nok en gang skal jeg ta dere med inn i teknologiens verden. For idag fikk jeg tilbake mobilen min fra reperasjonsservicestedet. Jeg vil begynne med å nevne at tiden det skulle ta var "5 dager på service + posttid til og fra". Det tok 14 dager. Ikke veldig kjapt arbeid, men greit nok, tenkte jeg. MEN (legg merke til at det er et stort men, derfor har jeg skrevet med store, fete bokstaver), det viser seg at de har brukt to uker på å gjøre ingenting. Nothing. Nada. For å illustrere hva jeg mener, har jeg lagt ved et utdrag av returbrevet:

"Arbeidsbeskrivelse:
Ingen feil påvist. Denne blir ikke unormalt varm. (...) Testet ok. Husk lade app før bruk."

Så nå er jeg spent på om supermobilen kommer til å oppføre seg som den skal, eller om den fremdeles freaker ut hver gang jeg skal ringe med den, lade (ja, kjære MPX-reparatører - jeg fatter at en tlf må lades før den kan brukes) eller oppbevare den. Jeg er nemlig rimelig sikker på at jeg ikke innbilte meg at den oppførte seg helt idiot før.

Min nye gamle telefon. Vakker, men lunefull.

I tillegg oppdaget jeg tilfeldigvis, da jeg skulle sjekke om det var laderen det var noe galt med, at min gamle mobil plutselig er back in business. Min trofaste Nokia 7360 som i august tok en ufrivillig dukkert i en ryggsekk full av Battery, våknet til live under møtet med laderen og beviste nok en gang at den er helt usannsynlig trygg i drift. Den er som en reservekjekkas som er litt utdatert, men som du vet du alltid har i bakhånd dersom forholdet til han nye Casanovaen skulle gå til helvete.

Etter 3,5 år med denne karen, kan jeg gå god for at han er tryggere enn banken i økonomiske fredstider. Vi har hatt mange gode stunder, vi to.

Dessuten fikk jeg med meg en LG-telefon fra Ann Kristin da jeg var på besøk i forrige uke. Dermed har jeg gått fra å ha 0, altså null, telefoner for to måneder siden, til å ha intet mindre enn tre tilsynelatende fungerende telefoner (og i tillegg en Sony Ericsson (møøøøøøøkk) som jeg har lånt av Eirik). Så hvis det er noen som ikke får tak i meg mobilt fremover, er jeg mest sannsynlig opptatt, glemsk, eller kanskje bare uinteressert. Vi snakkes. Eller ikke. ;)

Jeg og LG har ikke rukket å bli helt fortrolige med hverandre ennå, men jeg tror at vi har mye felles. Vi har bare ikke truffet hverandre på helt riktig tidspunkt i livet. Vår tid vil mest sannsynlig komme.

Dagens sang: Ivan Rebroff - Mit Der Troika In Die Grosse Stadt