A sweet dream, or a beautiful nightmare?

Jeg gleder meg. Og gruer meg. For om tre uker og tre dager fra skrivende stund, er jeg et helt annet sted i landet, og gjør noe jeg aldri har gjort, og aldri trodde jeg kom til å gjøre. Situasjonen jeg setter meg selv i innebærer at jeg må utfordre, for ikke å nevne trampe over, mine egne grenser. Heldigvis bare for én dag.

Det er rart hvordan noe man er så innmari redd for likevel kan virke så utrolig spennende. Jeg er velsignet med evnen til å glede meg over de små tingene i livet, så jeg trenger vanligvis ikke å oppsøke potensielt farlige situasjoner for å kjenne blodet bruse i årene og føle at jeg lever. Det betyr tydeligvis ikke at jeg ikke har det i meg. For mens den store dagen bare kommer nærmere og nærmere, opptar det mer og mer av tankene mine, og jeg ser frem til det med skrekkblandet fryd. Skrekk- being the key word.

Noen som klarer å gjette hva jeg skal lørdag 24.10.2009?

Hint: Jeg skal ikke dykke. :)

Dagens sang: Foo Fighters - No Way Back

Vi vet ikke hvem vi er før vi ser hva vi kan gjøre

Jeg kan løpe Fana-milen. På ganske nøyaktig en time, viste det seg forrige søndag. Med den tiden hadde jeg sikkert ikke blitt topp 10 i klassen 60-80 år en gang, men jeg var nå uansett innmari fornøyd. På vei inn på Fana stadion for de siste 200 meterne, så jeg på klokken min at jeg kunne bikke akkurat under en time hvis jeg tok i litt. Men da var jeg så sliten at det var hinsides uaktuelt å sette opp farten. Nå har jeg i hvert fall løpt en mil i ett for første gang, og hvis jeg klarer å glemme hvor jævlig det var denne gangen, løper jeg nok neste år også.

Simen og Sebbe gleder seg til start. Været kunne kanskje ha vært bedre. Then again ikke. Vi snakker tross alt Bergen. Legg også merke til den strategiske plasseringen av bananen til Simen.

Jeg fikk endelig startnummeret mitt. Selv om jeg først vimset bort astmamedisin, så bommet på bussen, og deretter måtte låne penger til startkontigenten. Rutinert sa du?

Svette, våte og digge etter 10 km i alt fra solskinn til øsepøse. Det sier litt at Simen løp til bilen da vi var ferdige.

Dagens sang: Sisqo - Thong Song

Piray

"Politiet har no pågrepe mannen som sidan syttitallet har stole forhjulet på parkerte syklar i Oslo. I følge politiet er mannen totalt f**kings sinnsjukt idiot og dum i hovudet."

Dagens sang: Pantera - Hollow

89% av dem som forsøkte seg på denne oppgaven, svarte feil

Det påstår i hvert fall et reklamebanner nederst på facebook. Oppgaven folk skal ha så store problemer med å klare varierer litt. En dag skal du se om bildet forestiller en en vase, to ansikter, eller begge deler, en annen dag skal du se om en ansikt snurrer med eller mot klokken, eller begge deler. Folk kan da umulig være så hinsides tilbakestående, tenkte jeg, og bestemte meg for å utforske saken nærmere.

Da jeg klikket på banneret, ble jeg sendt videre til en side hvor jeg måtte svare på noen USANNSYNLIG enkle spørsmål (for øvrig var ingen av dem spørsmålet som "89% hadde svart feil på"). Hvilket tall skal inn i tallrekken 2, 4, ..., 8, 10? Hvor mange bein har to hunder, en fisk og en katt tilsammen? Og som om det ikke er nok at et hvilket som helst imbesil kunne ha besvart spørsmålene korrekt, får man også svaralternativer å velge mellom. Just in case.

Jeg vant IQ-testen fra facebook! At jeg er smart som ost, vil noen kunne påstå.

Når du har fullført "IQ-testen", dvs svart på ca 5 åndssvake spørsmål, får du beskjed om å fylle inn mobilnummeret ditt, så de kan sende deg IQ-scoren din på sms. Enhver person med et snev av evne til logisk tankegang vil forstå at 5 spørsmål ikke på noen måte er nok til å bestemme intelligensen din. Du kan lett få samme score som Stephen Hawking på denne testen, men du vinner neppe Nobels fysikkpris av den grunn. Dersom man likevel skulle være ukontrollerbart interessert i resultatene, må man belage seg på noen ikke helt små utgifter. "Abonnementstjeneste - 90 kr per uke", står det flere steder på siden. Her skal du med andre ord finne ut om du har høy IQ eller ikke, ved å betale 90 kr i uken, noe som blir 4680 kr på et år. Smaaart.

Noe som ville vært interessant å vite, er hvor mange folk glomobi faktisk lurer hver dag med denne møkka. Har DU latt deg lure? :p

Dagens sang: Madonna - Sorry

Keep your friends close, and your enemies closer

Først og fremst: Gå og se The Ugly Truth på kino. Den har jeg sett idag, den var kjempemorsom og Gerard Butler er til å dø for.

I filmen er den kvinnelige hovedrollen litt av en kontrollfreak. Det er noe jeg kan kjenne meg litt igjen i. Selv om jeg ikke krever et østvendt rom i 7.etasje eller høyere når jeg sjekker inn på et hotell, er det enkelte ting jeg liker å ha snøring på til enhver tid. Det kan være alt fra timeplanen på skolen til treningsprogram til å huske bursdagene til folk. Oftest tror jeg at jeg klarer å dekke over de verste nevrosene med en god dose humor og selvironi, men innimellom kan det nok skinne gjennom som solen gjør gjennom persiennene på soverommet mitt klokken 6 en vårlig søndagsmorgen.

Hvis jeg for eksempel er involvert i gruppearbeid av noe slag, tror jeg det til og med kan bli påtrengende tydelig. Da må jeg alltid, og jeg mener alltid, legge siste hånd på det som skal leveres. Grammatikken, syntaksen og det helhetlige inntrykket skal under lupen og perfeksjoneres til jeg kan gi fra meg noe jeg kan stå inne for. I utdannings- og yrkessammenheng kan jo det i og for seg være en god egenskap. I andre situasjoner er det kanskje like greit å ha en litt mer avslappet holdning til ting som foregår.

I disse dager prøver jeg å chille litt mer. Jeg prøver å bli flinkere til å ignorere ting jeg ikke kan gjøre noe med, og gi en god faen i de tingene som ikke betyr stort fra eller til i den store sammenheng. For noe man aldri har helt kontroll over uansett, er menneskene du har rundt deg. Du vet aldri hva du kan vente. Det er litt spennende, og samtidig litt skummelt, men jeg har i hvert fall lært meg å leve med det. Lett. :)

Dagens sang: N.E.R.D. - She Wants to Move

Ikke den typen jente

Idag snakket jeg og Tine litt om parhelvete. Parhelvete er den situasjonen som oppstår når du plutselig oppdager at du er omtrent den eneste single personen du kjenner. Alle dine nære venner har huket inn noen i garnet, noe du får inn med teskje i alle mulige sosiale sammenhenger. Etableringsspøkelset spiser seg inn i gjengen, og før du vet ordet av det, er du den eneste uten samboer, fast jobb og en gurglende men "åh, så søt" kid. På fester slutter folk å drikke i god tid før tolv, for å få seg en god natts søvn før de skal på skitur/middag med svigers/babysvømming dagen etter.

I mellomtiden drar du selv kanskje festen langt ut i de sene nattetimene, mens du lurer på om det kanskje er på tide for deg å bli voksen snart. Heldigvis for meg har jeg ingen hast med å verken få meg kjæreste, kid, stasjonsvogn, eller i det hele tatt bli voksen. Peter Pan-komplekset mitt blir stadig mer dominant, og på tester om mental alder på nettet, kryper jeg stadig nærmere null. Kronisk etableringsangst deler jeg heldigvis blant annet med Tine. Så når vinterkulda kommer og alle parene trekker inn i sofaen på kveldene, kan vi danse for å holde oss varme. For noe særlig mer godt kommer det vel ikke av dansingen vår.

Meg og Tine og kveldens fangst 2. juledag i fjor - et stk slips fra trommis-André i Skumle Barduner

Dagens sang: Beyoncé - Single Ladies

Led meg ikke inn i fristelse, jeg finner veien selv.

Idag tenkte jeg at jeg skulle bruke litt plass på å anbefale to sjokolader jeg nettopp har smakt for første gang. Til min store skuffelse, var bildematerialet på nett i den sammenheng svært dårlig. Derfor får jeg heller poste bilder av godsakene senere. For hvem vet, det kan jo hende noen har et kritisk behov for en spenstig sjokolade nå, og følgelig ikke vil la seg stoppe av manglende visuell dokumentasjon.

Lørdagens prøvekaniner:

• Freia Melkedrøm med yoghurt og bringebær er en helt ny sjokkis. Jeg vet ikke hva markedsplanen bak lanseringen er. Målgruppen deres gidder jeg heller ikke fundere på. Sjokoladen var ny og spennende og jeg måtte smake. Melkedrømmen var veeeldig god, men overraskende mettende. Det kan i sin tur hjelpe med å holde forbruket litt nede for stormumsere. Til gjengjeld koster den jo skjorta og litt til, så den vil kanskje ikke være øverst på prioriteringslisten til en stakkars student. Terningkast 5! :)
• Freia Premium med sitron og ingefær er det ikke stort å si om, annet enn at den var rekordgod, og kanskje den aller beste sjokoladen som selges i vanlige norske matbutikker. (Selv om denne også er i øvre sjokoladeprisklasse.) Terningkast 6! Lett!

Hurra for nye godsaker å kose seg med på kalde høstnetter!

Dagens sang: Sugababes - Get Sexy

Sitron, cookie and cream og daim

Det er ikke alltid så mye som skal til for å få en dag til å gå fra helt ok til fantastisk. Idag var ingrediensene en stk trekulers is i kjeks fra Bon Appetit ved bryggen, en stk kaffe mocca fra Bergens visstnok eldste café, og sist, men ikke minst, en stk veldig god venninne - gjerne i form av Elisa. :)

Verdens tøffeste Elisa, undertegnede og søte Victoria på strandpiknik i fjor sommer

Jeg har en god del guttevenner, blant annet verdens beste bestevenn, men uansett hvordan man vender og vrir på det, er et vennskap mellom en gutt og ei jente helt annerledes enn mellom to jenter. Jenter forstår nok hverandre litt bedre, og en liten girl talk kan spare oss for unødvendige psykologutgifter i dagens utbrente samfunn. Vi trenger ikke en gang å snakke dypt om følelsene våre for å få terapieffekten. Idag har jeg og Elisa blant annet diskutert film, klær, kaffe, konserter, teknologi og jeg føler meg herlig gjenopplivet og klar for en ny uke.

Med gode venninner er det omtrent umulig å gå tom for ting å snakke om. De beste venninnene er likevel dem du kan være stille med også (Ja, Elisa, du regnes blant dem også). Aristoteles sa en gang at sant vennskap kommer når stillheten mellom to mennesker ikke lenger virker truende. Idag, 2000 år senere, er det fremdeles sant, og jeg er heldigvis velsignet med flere slike venninner. Selv om noen sikkert vil argumentere med at mitt behov for å være stille sjelden virker spesielt påtrengende, så verdsettes muligheten uansett høyt.

PS: Jeg anbefaler feelgood-filmen Soul Men på det høyeste.

Dagens sang: Tracy Chapman - Fast Car

Møt min nye venn

Igår møtte jeg en raring under balkongen min. Det var heldigvis ikke en av de mange gale menneskene jeg har møtt på bussen i Bergen, men derimot en veldig fin leopardsnegle. Da jeg flyttet til Vestlandet, ble jeg fort vant til at det er snegler overalt. Bare de aner en tendens til økt luftfuktighet, kryper de fram fra gjemmestedene sine, og som de fleste har fått med seg, kan det titt og ofte være ganske bløtt i Bergen.

Uvant besøk fra en flekkete venn :)

Likevel er mesteparten av sneglene jeg støter på i hverdagen brunsnegler, også kalt iberiaskogssnegl. Disse sneglene har fått mye publisitet i norske medier de siste årene, etter at de har spredd seg med en overraskende stor hastighet til snegler å være, og dermed utgjør en trussel for hageiere over store deler av landet. Da er det jaggu bra vi har leopardsneglen, for den er visstnok kjent for å jakte ned brunsnegler i kaldt blod. Problemet kan bli at leopardsneglene er outnumbered 1000:1 eller noe. For leopardsneglen jeg så igår er den første jeg noengang har sett.

Jeg kommer neppe til å fortsette å følge sneglenes kamp for tilværelsen med argusøyne, men jeg synes det er litt kjekt å vite at de kan ordne opp seg i mellom. Badass motherfucker sneglene.

Fun fact om leopardsneglen: Leopardsneglen er i stand til å lære ved assosiasjoner, for eksempel type Pavlovs hunder. De merker også om de har mangler i kostholdet sitt, og kan gå aktivt inn for å finne næringskilder som inneholder stoffene de trenger.

Dette er en albinosnegle som jeg møtte ved hytta i sommer. Rar og morsom.

Dagens sang: Remady P&R - No Superstar (Mr. P!nk remix)

Ta et valg og stå for det

Stortingsvalget 2009 er nært forestående, og kan ikke gå ubemerket forbi her på bloggen. Valgdagen er mandag 14. september, men mange steder er det allerede åpent for forhåndsstemming. Folk oppfordres til og med til å forhåndsstemme, siden svineinfluensaen er ustabil som en alkoholisert dromedar på etthjulssykkel, og kan slå til hvor og når som helst.

Jeg har ikke bestemt meg 100% for hvilket heldig parti som skal få min unike og avgjørende stemme ennå, men jeg kan likevel garantere at den ikke faller på den blå siden av den partipolitiske skalaen. Grunnene til det kan kort oppsummeres med at jeg er mer opptatt av miljø, skolegang og hjelp og støtte til de som faktisk trenger det, enn av å redusere skatter og avgifter. Jeg synes for eksempel at det er kjekt å vite at jeg ikke trenger å betale ut av huet og ræva dersom jeg skulle havne på sykehus. Dessuten tror jeg det er lurt å spare mest mulig av oljefondet til trangere tider, for når vi er tomme for olje i norske farvann, vil trangere tider komme, og da vil vi ha et problem hvis vi har solgt det berømte skinnet før den like berømte bjørnen er skutt.

Mange unnlater å stemme fordi de ikke tror at deres stemme vil gjøre noen forskjell, men nå er det viktigere enn noen gang å bruke den. Et par goder som kommer av å benytte seg av stemmeretten:

• Du kan klage på hvordan landet blir styrt de neste fire årene med god samvittighet. Du har tross alt gjort din oppgave, nå er det opp til politikerne å gjøre sine.
• Regjeringsalternativene nå kan virke uklare (som de stort sett alltid gjør, vil noen si), men selv om partiet du stemmer på ikke blir størst på Stortinget, kan det godt hende at det er kritisk nødvendig å ha med i et regjeringssamarbeide. AP hadde ikke fått sitte lenge alene på topp, hvis de ikke hadde alliert seg med SP og SV. Det samme gjelder Bondevikregjeringen fra noen år tilbake. Én stortingsrepresentant fra eller til for et parti kan faktisk avgjøre valget.

Jeg avslutter med å låne noen skarpe og kloke ord fra Sander:

"Vi får håpe FrP kjem til makta slik at kunstnarlønna avskaffast. Vi har allereie Ibsen, Grieg og Munch kva skal vi med fleire?

Vi får håpe FrP kjem til makta slik at vi kan bruke opp oljemilliardane i vår levetid. Dei som kjem etter får klare seg sjølv.

Vi får håpe FrP kjem til makta slik at stadig fleire ikkje vil ha råd til grunnleggande helsetjenestar. Survival of the Wealthiest."

Bruk stemmen din! :)


Dagens sang: Casiokids - Fot i Hose

Murphy's law, I'm your humble servant

For tredje gang etter jeg flyttet til Bergen, har nå kodebrikken min til nettbanken sluttet å virke. Det vil si, det er ikke den samme kodebrikken som har gått i stykker gang på gang, men tre uavhengige kodebrikker som bare bryter sammen i mitt nærvær. Etter den andre kodebrikken gikk i stykker, fikk jeg beskjed av banken om å la den ligge hjemme i en skuff. Selv om de egentlig er laget for å tåle en god del påkjenninger, lever jeg tydeligvis way to wild for den stakkars innretningen.

Roten til alt ondt

På tross av at jeg syntes det virket litt upraktisk, la jeg, pliktoppfyllende som jeg er, kodebrikken igjen i en boks på rommet mitt. Men da jeg skulle betale et par regninger her om dagen, var helvete løs igjen. Kodebrikken satte, som sine forgjengere, i gang med å spy ut feil koder. Jadda. Det er ikke noen stor sak for meg å ta en kjapp telefonsamtale til banken. Ei heller er det problematisk å vente et par dager på at en ny kodebrikke skal komme i posten. Det er bare så håpløst typisk, og ikke minst komisk, at denne typen ting skjer med meg, uansett hvilke forholdsregler jeg tar. Jeg ler mer enn jeg gråter.

Et stort lyspunkt er at banken gjør opp for det de mangler på den tekniske siden med mer personlige midler. Kundebehandlerne i Sparebanken Hedmark er utrolig snille, hjelpsomme og profesjonelle, og jeg tar meg selv i å nesten takke for praten før vi avslutter samtalen. Det hadde ikke skadet om jeg hadde hatt en slik kundebehandler til å ordne opp i små og store problemer også ved andre sider av livet.

Dagens sang: Lily Allen - 22

Hei søta, jeg løfter over 100 kg i benk. Sjarmert?

Igår introduserte Simen meg for MSN games. Det går ut på at man kan spille et utvalg av spill mot hverandre mens man snakker sammen på MSN. Spillene er selvfølgelig ikke blant de mest avanserte på markedet, men til gjengjeld er de gratis. Og overraskende underholdende. Vi begynte forsiktig med en runde minesveiper (som jeg vant), så fulgte et kabaloppgjør (som Simen vant - men jeg fattet til mitt forsvar ikke reglene), og deretter ga vi oss i kast med et av de mest herlig meningsløse spillene jeg har vært borti i min tid: Sjarmér Holly Valance.

Holly Valance. Noe mer avkledd på bildet enn i MSN spillet. I hvert fall så langt vi kom med henne.

Først må begge spillere velge seg et navn. Deretter stiller Holly 10 spørsmål som skal besvares så sjarmerende og hurtig som mulig. Spilleren med flest poeng til slutt er selvfølgelig vinneren, og avhengig av antall oppnådde poeng, får man låst opp ulike videoer av frøken Holly. Or so we're told. For uansett hvor mange ganger vi spilte, fikk vi aldri nok poeng til å åpne mer enn én av de fem mulige filmene.

Holly er nemlig ikke veldig lett på tråden. Vi antar at mulig toppscore er 1000 poeng, dvs 100 poeng per spørsmål. Første runde fikk både jeg ("Yo") og Simen (Sneipi) nøyaktig 0 poeng. Andre runde tok vi oss litt sammen, og vi begynte å ane litt hvor hun ville med spørsmålene sine. Men hun er jaggu ikke alltid like lett å lese den dama. Et av spørsmålene er blant annet "Hvor mange pizzabiter ville du spist på en pizzabuffet?" Det fant vi aldri ut av, men svaret er i hvert fall IKKE 2, 4, 7, 10, 13, 17, 20 eller 100.

I løpet av minst 20 frustrerende runder, ble min toppscore 561 poeng og Simen sin rundt 300. For å få åpnet video nummer to, måtte man inn på topp 100 listen, noe man trengte over 573 poeng for å klare. Så vi kan ikke annet enn håpe på bedre uttelling hos Holly neste gang. I mellomtiden kan jeg trøste meg med at jeg i det minste er flinkere enn Simen til å sjarmere virtuelle chicks.

Dagens sang: Holly Valance - Kiss Kiss

Hypotetisk scenario

Forestill deg at du er én av to polske menn. Den ene er middels høy og skallet, den andre relativt lav med halvlangt mørkt hår. Du velger selv hvem av mennene du vil være. Du og kameraten din har akkurat vært på matbutikken, la oss for ryddighets skyld kalle den Rimi Minde, og samlet opp litt av hvert av varer i handlekurven. Varene dere har plukket med dere består blant annet av 17 sitroner, en pakke Veet voksstriper, et stort kubbelys og et par hvite tennissokker i størrelse 43-45.

Dere er nå fremme ved kassen, hvor dere møter en hyggelig ekspeditør, som er middels flink til å skjule at han ikke er veldig glad i å snakke engelsk med kundene. Ekspeditøren piper gjennom varene, og sier med en klar norsk aksent: Thæt vill bi 368 kroner, plis.

Hvordan ønsker du nå å betale?

1) Med kort. Det er greiest ved sånne summer. Dessuten begynner det å bli kø bak meg, så jeg bør antakelig prøve å være litt rask.

2) Med kontanter. Jeg har noen sedler og stæsj liggende i lommeboken. Like greit å knekke dem på et slikt beløp, så slipper jeg å kjøpe godteri for det senere.

3) Med kontanter. Nærmere bestemt kronestykker. Som jeg gir ekspeditøren i kassen én og én, mens jeg nøye og forsiktig teller opp på polsk, kun avbrutt av korte samtaler med kameraten min, dersom han syntes jeg hoppet over et tall, eller kanskje telte én mynt to ganger. At kundene som hoper seg opp bak meg i kassen tar livet av meg med blikket, legger jeg heller ikke merke til. Det er tross alt ingen enkel jobb å telle penger.

Dersom det skulle være noen tvil, så har virkeligheten vist seg å stemme nærmest, dvs nøyaktig, overens med svaralternativ 3). Og undertegnede stod, ikke uventet, i køen bak.

Dagens filosofiske: Hvor får to stk imbesil tak i en årslønn i kronestykker?

Dagens sang: La Roux - Bulletproof

PS: Jeg presiserer for sikkerhets skyld at ingen polakker ble eller kommer til å bli skadet i relasjon til denne episoden. Normalt sett er jeg svært tolerant til både polakker og nordmenn, og dersom situasjonen hadde dreid seg om en 83 år gammel koselig bestemor, så hadde nok hun fått gjennomgå idag også.

Filmhøsten 2009 er verdt å vente på

18. september: Jenta som lekte med ilden

25. september: Up

16. oktober: Fame

Oktober: The Imaginarium of Dr. Parnassus

20. november: The Twilight Saga - New Moon

27. november: Luftslottet som sprengtes

Traileren for den avsluttende filmen i Millennium-trilogien har ikke blitt lagt ut ennå. Mest sannsynlig venter de til film nummer to har premiere før de offentliggjør traileren for den siste filmen. Jeg gleder meg uhemmet i alla fulla fall.

"I'm giving you an opportunity here"

Vi jenter har rykte på oss for å kunne innbille oss ting i blant. Det kan være fort gjort å føle at man plukker opp signaler fra det motsatte kjønn, som senere viser seg å ikke ha vært annet enn et rusk i øyet, eller normal høflighet. Ei jente som derimot ikke trenger å lure på om mr. man er interessert eller ikke, er hun som blir oppringt av kjernekaren i dette klippet.

I give you Dimitri the stud:

Dagens sang: Kate Ryan - Ella Elle L'a

Er det ikke typisk

at den dagen du endelig får den nye mobilen din i posten, så er det ingen som ringer eller sender melding til deg?

Slik ser min nye baby ut:

Også trenger jeg nummerne deres, siden den forrige mobilen tok fullstendig kvelden etter et ublidt møte med en utett batteryboks. Så send meg gjerne en liten tekstmelding, kjære dere. Det tar ca et minutt, så kan dere ha god samvittighet over å ha gledet et medmenneske idag, og jeg får fylt opp kontaktlisten min litt mer. :)

Dagens sang: Pitbull ft. Lil Jon - The Anthem