onsdag 31. august 2011

fredag 26. august 2011

Rusk i forgasseren

Mikrobølgeovn - check
Kontakt til mikrobølgeovn - negative

TV - check
Riks-TV-dekoder - check
Evne til å koble disse sammen - negative

Uttrykket: "Går det ikke med makt, så går det med mer makt", er lettest å bruke på ting du faktisk eier selv. Nå som Elin har kjøpt seg ny TV, og vi sliter litt med å få presset ting in CAM-porten eller hva det nå heter, så er jeg bittelitt ukomfortabel med å gi alt jeg har av kraft for å få det til. Elektriske gjenstander virker så skjøre, og hadde vi vært litt lure, så hadde vi snekret bildekassa i stedet. For å være helt ærlig, så hadde vi sikkert fått inn Riks-TV like bra på den.

Som jeg har nevnt tidligere, så bor vi ikke akkurat langt unna tv2-bygget, noe vi blant annet merker ved at Davy Wathne prøver å kjøre oss i hjel på vei til og fra jobb. Men er det da så mye å be om at vi skal få inn tv2 skikkelig? Vi mottar signaler fra arabiske såpeoperaer med større klarhet enn God Kveld Norge, noe som ikke hadde vært så altfor frustrerende hvis vi hadde kunnet arabisk, i og med at det sånn omtrentlig er samme greia, om du spør meg. Bortsett fra at Dorthe Skappel ikke akkurat kler seg i hijab.

Men tross alt er det med tv2 et kronisk problem hjemme hos oss. Det som derimot ikke er, eller i det minste ikke burde være, et kronisk problem er å få inn et eller annet. Hva som helst. Vi har prøvd lirking, små mengder brute force og litt kvinnelist, men er ikke helt i mål med greiene ennå. Planen nå er å gi det en dag eller to til, og deretter etterlyser vi en med ikke fullt så begrensede tekniske evner som det vi innehar her i Tøsegaten til å bidra med en hånd eller to. Lønnen vil hovedsakelig bestå av en varm kopp te, og litt hyggelig sosialt samvær med 4 ypperlige eksemplarer av sunn norsk ungdom. Okey, 3 sunne og Elin. ;)

Full søknad med bilde, samt CV, kan overleveres i kommentarfeltet.

torsdag 25. august 2011

AF - Anonyme Foredragsholdere

Hei, mitt navn er Siri, og jeg har et problem med å opptre i forsamlinger. Eller i det minste, har jeg hatt et problem med det. Nå er jeg for dum til å huske hvor ubehagelig det tidvis har vært, og dermed har jeg slått meg til ro med at det egentlig kan være ganske kjekt. Men som sagt - slik har det ikke alltid vært.

Barneskolen var ok, for der visste jeg alltid hva jeg ville si, og jeg likte ikke minst veldig godt å opptre og vise meg frem, enten jeg skulle synge eller danse eller snakke eller hva det skulle være. Hva alle andre syntes ga jeg blanke i. Disse herlige årene før selvbevisstheten slår inn...

Så kom ungdomsskolen, og plutselig ble det superviktig at de som fulgte med ikke syntes det du sa eller gjorde var teit. Haken ved dette er at ALLE er teite på ungdomsskolen! Lærerne er selvfølgelig teite, de i klassen som ikke er i din nærmeste sirkel er überteite, og de i den nærmeste sirkelen er sånn egentlig også rimelig teite, spesielt hvis de har flere miss sixty-bukser enn deg. Hvor uendelig teite foreldre er, har jeg ikke tenkt å gå inn på en gang. Det blir for teit.

Aaanyway, så måtte jeg jo likevel holde fremlegg på ungdomsskolen, ettersom "det er teit" etter sigende ikke er en god nok grunn til å slippe. Og selv om jeg syntes det var ubehagelig å være på utstilling, så skulle jeg likevel på død og liv gjøre ting annerledes enn alle andre, men du vet - fake it 'till you make it. Jeg tviler på at det er så altfor mange andre niendeklassinger som har valgt å ha årsprosjekt om Pokémon. Eller holdt engelskfremlegg med et knust pepperkakehus som scene og dinosaurkjeks med smurfestemmer som hovedpersonene. Ja, det finnes nok mer anonyme måter å gå frem på, spesielt i en periode hvor det å stikke seg frem er den 8. dødssynden. Det hele førte jo til at jeg forsøkte å jobbe litt med anonymiteten min på videregående, noe som gav meg squat å skrive om i dette innlegget - ergo hopper vi elegant over den biten.

De siste årene har jeg derimot oftere og oftere havnet i situasjoner hvor jeg ikke bare MÅ snakke foran andre, men jeg blir faktisk BETALT for å gjøre det. Og å stå foran noen med et budskap å formidle og vite at de som er der for å høre på deg faktisk ER DER FOR Å HØRE PÅ DEG, er ikke ok, det er ikke greit, det er faktisk ganske så fantastisk. Enten det gjelder å holde foredrag for juniorsvømmerne i BS-systemet, ha spinning- eller aerobic-timer, holde foreldremøter(!) eller hva det enn skulle være, så har det å være midtpunkt blitt noe som føles naturlig igjen. Den lille ekshibisjonisten i meg som stortrivdes i barndomsårene har begynt å titte frem igjen etter 15 år i dvale. Ikke et år for tidlig med andre ord.

Men jeg skulle faktisk et sted med dette innlegget, tro det eller ei. For de aller aller fleste har en liten ekshibisjonist i seg som bare verker etter å komme frem og bli sett, men man er så innmari redd for hva "alle andre" kommer til å si hvis man tør å stikke seg litt frem. Tipset mitt er rett og slett: "Get over it"! Kom over selvhøytideligheten og frykten for å gjøre feil! Alle gjør feil, og de fleste foredrag blir bare morsommere av det. Ingen liker dem som er (tilsynelatende) feilfrie, vi blir bare grønne av misunnelse og ønsker dem dit peppern gror. Nei, det er mye bedre å være ekte, og modig, og full av "feil", og jo fortere vi innser det, jo bedre har vi det med oss selv.

Mvh
Moralprekenkommisjonen

tirsdag 23. august 2011

5 ting du ALDRI skal kjøpe på Fretex

5: Klær som egentlig ikke passer, men som kan bli skikkelig kule når du bare får lagt dem opp/sydd dem inn/farget dem på nytt/sprayet vekk loftslukten med 100 liter Febreze. Med mindre du er special gifted, kommer det aldri til å bli gjort. Aldri. Ikke neste uke heller.
4: "Artige bøker" ved som f.eks. doboka, Kama Sutra, alt av Tracey Cox osv. Ja, de er artige i den forstand at de er underholdende å lese og bla gjennom. Problemet ligger mest i at du ikke aner hvem som har hatt dem/hvor de har vært/hva de har blitt brukt til tidligere.


3: Joggesko. Begrunnelse: Fordi du mest sannsynlig er glad i leddene dine, og derfor bør bruke sko som er tilpasset DEG. For ytterligere overtalelse, se punkt 5 og 4.


2: Undertøy. Trenger du en forklaring på denne, låner du mest sannsynlig pc'en til støttekontakten din for å lese dette innlegget.


1: Langermet magetopp i 70-tallets knæsjeste brune, gule og oransje nyanser. Nevnte jeg at den er av fløyel? Begrunnelse: Because it's WRONG!

Bildet av herligheten, samt av innehaveren følger.