Feed the horse, yum yum!

En gjenganger her på bloggen er musikk. I tillegg til dagens sang, har det titt og ofte dukket opp innlegg om musikk generelt, musikkens påvirkning, eller bare om en og annen sang som har gjort stort inntrykk på meg, enten det er positivt eller negativt. Om det er negativt denne gangen vet jeg ikke, men jeg har nå i alle fall fått en sang på hjernen. Brutalt, nådeløst og intenst.

Det å få en sang på hjernen er ikke akkurat et ukjent fenomen. Og det er heller ikke fremmed for de fleste at sangene du får på hjernen ofte er sanger du ikke nødvendigvis har så veldig sansen for i utgangspunktet. Idag har jeg sunget på alt fra Fraggle Rock og Bompibjörnarna til Bitch Please, men ingen av disse sangene når høyt nok opp på inntrykksskalaen til å få sitt eget innlegg. Det gjør derimot Feed the Horse av Fagget Fairys.

Denne sangen er rar, syk og så vidt jeg kan forstå fullstendig meningsløs. På tross av, eller kanskje til og med på grunn av dette, klarer jeg ikke å la være å høre på den. Jeg er mer eller mindre sikker på at jeg blir mentalt skadet av å bare ha den på mp3-spilleren, men den risken har jeg nå en gang tatt. Med det resultat at jeg har nynnet på den i flere dager i strekk. Og nettopp derfor legger jeg den ut her. Teorien min er nemlig at denne sangen er litt som videotapen i "The Ring". Det vil si at for å bli kvitt den, må du kopiere den og gi den videre til noen andre. Derfor avslutter jeg nå med å ønske meg selv lykke til med frigjøringen fra repeathelvete. Og til dere: Vel bekomme!

Dagens sang: Gjett én gang, champ.