Vi kom inn på temaet musikk, og plutselig kom Sebbe med påstand etter påstand:
Om Guns N' Roses:
"(...) må si meg litt lei av dem, dessuten blir man sliten av å høre på dem" "(...) de er ikke flink nok, de er en sidig, kan bare en ting"
Om Beatles:
" De er homser. Ikke så mye begrunnelse for det, men jeg tenker det hver gang jeg hører på de"
Og det fikk meg til å tenke litt. For jeg er absolutt ikke enig i det som ble sagt om Guns N' Roses. Jeg blir absolutt IKKE sliten av å høre på dem, og selv om de holder seg til én musikksjanger, er de vel langt fra ensidige. Selv om jeg kan gå med på at det er vanskelig, om ikke umulig, å toppe et debutalbum som "Appetite For Destruction".
Kommentaren om Beatles ser jeg i litt klarere lys. Kanskje fordi jeg ikke blindes av mine egne følelser om saken. Gutter som synger "We all live in a yellow submarine", er det kanskje naturlig å sette spørsmålstegn ved? Men likevel.
Poenget er at Sebbe sitt syn på Guns N' Roses og Beatles var opprørende nok til å få meg til å skrive et innlegg om det. På tross av at jeg er evig tilhenger av ytringsfrihet og muligheten til å ta egne valg på alle områder, føles det ikke spesielt godt når noen er kraftig uenig med deg. Spesielt ikke når det gjelder ting du identifiserer deg med. Jeg liker GNR så godt at jeg nesten tar det personlig når noen kritiserer dem. Men akkurat i dag skylder jeg på at jeg er syk og dermed litt mer ømtålig enn jeg ellers ville ha vært.
Dessuten er det jeg som har rett. :)
Dagens sang: Einar-Aage Stordal - Ego
PS: Dagens sang er av pappaen til Sebbe
6 kommentarer:
Først og fremst vil jeg si at jeg er stolt av å ha en bestevenn med så god musikksmak.
Så vil jeg si at det er flere enn deg som tar det personlig når GN'R blir uthengt som i dette tilfellet. Denne Sebbe bør ta en aldri så liten faktarunde før han kommer med påstanden om at Guns N' Roses er ensidig. Et band som står bak en av musikkhistoriens mest spjærete hardrocksanger i "Welcome to the jungle", samt en av de mest sensitive pianobaserte powerballadene man kan tenke seg i "November rain" bør vel ikke beskyldes for å være ensidige. Og at "de ikke er flinke nok"?? Finn ett band med mer talent enn den orginale utgaven av GN'R og du er god.
Dette temaet vekker sterke følelser kjenner jeg! Hehe
Det er ikke saggt at jeg synes GNR er dårlige, jeg hører på dem og sweat child of mine er på topp 25 på Ipoden og har kjøpt best of albumet. Men det det er annen musikk jeg setter mer pris på. Påstanden på ensidighet var mer p.g.a. at jeg merker at jeg blir fort lei å høre på dem, og gidder sjeldent å høre gjennom hele albumet.
Sebbe
Interessant diskusjon.
Den ORIGINALE bandbesetninga, og kanskje først og fremst musikken deira, i GNR er umogleg å ikkje like. Dei er innovative, dyktige og herlige å lytte til.
Dog hadde GNR, også med den originale besetninga, ei fallande kurve. Det er vel kun det første albumet som kan regnast som skikkeleg bra. GNR Lies er jo ikkje noko å skryte av, og ja, faktisk ganske monotont.
Use your illusions 1 og 2 er først og fremst sterk ballademessig, og the Spaghetti Incident er jo berre flaut.
Når det gjelder the Beatles så er det eit av dei viktigaste premissbanda for popmusikk i dag, saman med queen.
haha! tor joachim bruker ordet "sensitiv". tror kanskje det er første gang i historien :p
også må det selvfølgelig også nevnes at jeg liker sebbe veldig godt, og at det er viktig å kunne skille mellom sak og person. :)
og Sander er faktisk den første til å kommentere MUSIKKEN til the Beatles. hvis mamma hadde lest dette, tipper jeg hun ville vært enig med han.
Jeg mener at beatles ble så kjente at de ville se om idiotene som kjøpte platene deres ville kjøpe de uansett inhold..
Dermed kom sanger som yellow submarine.. Folk kjøpte more than ever.. Dermed begynte en periode med artister som var mer beruset en endru..
Beatles knakk koden, er har skylden for at elvis ble feit og døde på dass..
Legg inn en kommentar