Det er noe helt eget med folk som behandler deg som et barn selv om du er voksen. Da snakker jeg ikke om de søte jentene som baker cookies til du kommer hjem fra treningsleir, eller de som synes det bare er sjarmerende når du shaker det du har til Islands heftigste DJ for folk under 15 år - sammen med folk under 15 år. Det er selvfølgelig noe helt eget med dem også, men det skipet er lastet med glede og omsorg. Dem jeg har i tankene er derimot de uendelig kjipe folka som får deg til å føle det som du nettopp har kastet snøball på vinduet til lærerværelset eller spist lørdagsgodtet på en fredag.
De to siste dagene har jeg hatt to slike mer eller mindre ublide møter. I ettertid kan jeg jo le litt av det, men der og da var jeg ikke spesielt høy i hatten. Ukens kjipingpris nummer én går til mannen foran meg på flyet fra Keflavik (Island) til Gardemoen. Jeg hadde ikke sittet i setet mitt et minutt en gang før mr. søplesur snudde seg og bæljet ut av seg om jeg ikke kunne skjerpe meg litt. Da hadde jeg prøvd å finne en komfortabel sittestilling ved å legge tærne mine oppi lommen på setet foran. Jeg kan selvfølgelig forstå at han ikke ville ha ufrivillig ryggmassasje i de 2,5 timene flyturen skulle vare, men det er jo lov å behandle andre som likeverdige og ikke som drittunger. Eller, tydeligvis var det ikke det i sete 16 E på akkurat dét SAS-flyet.
Den andre kjipingprisen for uken går til mr.svensk nautilusinstruktør i sentralbadet. Han kom tilfeldigvis innom frivektsrommet da jeg trente styrke tidligere i dag, og kunne høyrøstet og med en undertone i stemmen som var surere enn årsgammel melk i regnskogen, meddele at jeg ikke kunne kjøre eksplosivt kabeltrekk, da det ville ødelegge maskinen. Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et kompliment at han mente jeg var sterk nok til å rive ned en massiv stålkontruksjon, eller som kritikk at han snakket til meg som om jeg var en 4 år gammel lobotomert ost. Resultatet ble i hvert fall at jeg fikk uendelig lyst til å herpe hele shaiten. Heldigvis for söta bror, klarer jeg å skille mellom VIL gjøre og BURDE gjøre.
Budskapet er altså ganske rema 1000 denne gangen: Vær hyggelig med folk! Hvis ikke vil de skrive sutrete blogginnlegg om deg.
Dagens sang: The Cranberries - When You're Gone
5 kommentarer:
HAHAA MORSOMT FOR NOEN WACKOOVS
skjønner godt at han var bekjymret for apparatet, ser ut som om du skal rive det gjennom gulvet!
*bekymret
jeg har jo ikke på så innmari mye vekter da! :p
Problemet er vel at det apparatet ikkje står fast.. Fekk kjensla av å velte det når eg trente der.
For øvrig er det heilt jævlig når folk sparkar deg i ryggen på fly!
Legg inn en kommentar