Dette er kanskje en litt creepy ting å si, men jeg liker å sitte i byen en søndag formiddag og se på folk gå the walk of shame hjem etter nattens strabaser. Det er ikke akkurat vanskelig å se hvem som er fornøyd med fangsten, og hvem som aller helst vil hjem og glemme hele greia. Noen smiler og går med spenst og glede i stegene, selv om påkledningen er gårsdagens krøllete kjole, halvveis utsmurt sminke og høye hæler i hånden i stedet for på bena. Formen har antakelig vært bedre, og hodepinen banker på med jevne mellomrom, men det er for øyeblikket glemt, og vil neppe være det klareste minnet etter denne byturen. Andre går krumbøyde og ser ned i bakken og bannskapen lyser så tydelig av dem at foreldre på søndagstur nesten holder hendene for øynene til barna når de passerer.Det er kanskje ikke alle ting (eller folk - hihi) man har gjort her i livet som man er like stolt av, men så lenge man ikke akkurat har kost seg med kjæresten til bestevenninnen, eller skjelver i buksene av infeksjonsfrykt etter ett nattlig opphold hos en suspekt type med en luguber intimhygiene, så har man ingen grunn til å verken angre eller skamme seg. Har du lyst, har du lov, sier Narvesen. Og selv om de antakelig tenker mer i retning av is og sjokolade, vil jeg tørre å påstå at det kan utvides til å gjelde alle typer godsaker.
PS: I verste fall, vil det i lengden oftest føles bedre å angre på noe man har gjort, fremfor noe man ikke har gjort. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar