Duftlys og flatpakker

Under en svipptur til Åsane for å fikse tv på Elkjøp i forrige uke, fikk jeg et flashback til en av de tidligere gangene jeg har befunnet meg på den siden av byen mellom de 7 fjell - IKEA-turen fra helvete.

Historien begynner som en helt vanlig dag kort tid etter man har flyttet til ny leilighet: Jeg skulle på IKEA for å kjøpe en hylle. So far so good. Jeg var til og med rimelig kjapp, og lot meg ikke distrahere fra målet mitt med turen, verken av søte puter eller fine lamper. Var selvfølgelig nær ved å gå på en smell i duftlysavdelingen, men gikk styrket gjennom kassen, med den tidligere omtalte hyllen som eneste kjøp, mildt sagt knallfornøyd med den minimale tidsbruken. Så begynte problemene.

Dersom man er på IKEA og anskaffer seg noe som er større enn... noe stort, (Beklager at metaforene ikke er på plass idag) bør man ha vært forutseende nok til å ha en plan for hvordan man skal bringe gjenstanden med seg hjem. Det hadde jeg også, for så vidt. "Jeg tar den under armen og legger den i midtgangen på bussen jeg!" Svenskesjappa skryter jo ustanselig av de flatpakkete vidundrene sine, så det var jo intet annet enn rimelig at jeg skulle klare å drasse den med meg et par hundre meter. Joda, flatpakket var den, men i dimensjonene hundre meter lang og akkurat litt for bred til at jeg kunne ta den under armen. I tillegg veide den like mye som en høygravid flodhest.

Jeg har aldri vært av typen til å gi opp, så jeg prøvde nå ca syv og et halvt tusen muligheter for å bære/trekke/drasse/kaste pakken bortover mot bussterminalen, men da jeg 2 timer, 3000 kcal, 8 telefonsamtaler til mamma, kompiser med bil (som var utenlands/på skolen/uten bil for øyeblikket), taxisentralen (handicaptaxien er opptatt), mamma et par ganger til, og ubegrensete mengder bannskap senere hadde forflyttet meg nøyaktig 17,26 meter nærmere målet, var det med såre muskler og tårer i øynene at jeg til slutt kastet inn håndkleet. Hvor var hverdagsheltene??

Heldigvis er min mamma verdens største hverdagshelt, så da veslejenta ringte en siste gråtkvalt gang og varslet om at hun skulle bosette seg på parkeringsplassen på IKEA, tok mor tak og tilbød seg å sponse hjemkjøring av hyllen. Det betydde ingenting at hjemkjøringen var betydelig dyrere enn den usle hyllen jeg hadde dratt for å kjøpe, da jeg hadde sanket nok sympatipoeng for ni liv etter å ha jukket hyllen frem og tilbake over asfalten i timesvis uten noen imponerende resultater å vise til.

Kort tid senere var transporten bestilt, jeg satt på bussen på vei hjem og kunne endelig puste lettet ut i visshet om tre ting:

1. Flatpakking er kun praktisk dersom du har et kjøretøy å frakte pakkene hjem med. Helst et motorisert kjøretøy.
2. En liten tur på IKEA er ALDRI en liten tur på IKEA. Du ender opp med å bruke hundrevis av kroner mer enn du hadde tenkt, enten det er på duftlys og servietter, eller for å motvirke arbeidsledighet for menn i tyveårene med førerkort klasse B.
3. Jeg har verdens beste mamma!