Biiiiiiiiiaaaatch ;)

ELIN syntes det var så leit at jeg ikke hadde skrevet noe om henne ennå. Og siden ELIN er sooooo last year, så måtte jeg få klemt henne inn i 2008. :p

Eventyret om Elin

Det var en gang i en by ved et vann, en liten skapning ved navn Elin. Hun var usedvanlig glad i å syte og var en pest og en plage for alle rundt seg. Dag ut og dag inn klagde hun. Hun hadde så vondt her og så vondt der, og jammen syntes hun det var slitsomt å være sliten også. Nei, det var slett ikke måte på hva den lille skapningen kunne være misfornøyd med. Til alt hell hadde likevel Elin en venninne/støttekontakt. Siri var hennes navn, og hun var den eneste som kunne holde Elin i tøylene og dempe klagingen hennes.

Så kom dessverre dagen da Siri skulle flytte tvers over landet, for hun hadde funnet nye beitemarker å okkupere. Menneskene i byen ved vannet skalv av frykt og irritasjon. For uten noen til å passe på kunne den lille klageskapningen utvikle seg til å bli et klagemonster! Og ganske riktig. Skapningen Elin klagde og klagde til hun hadde klaget hull i hodet på alle innbyggerne. Og hvis hun ikke har sluttet å klage ennå, så klager hun vel fortsatt.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.


Hihi! Fra spøk til alvor, ELIN, så har du ikke blitt noe verre til å klage (for hvordan kunne du vel det?), men du er søt og snill og flink, og du vet jeg liker deg! Romkameraten min! <3<3<3

Harry Potter and the Half Blood Prince

Dumbledore: "You are of course wondering why I brought you here tonight?"
Harry: "Actually sir, after all these years, I just sort of go with it."

Nå har traileren til Harry Potter film nummer 6 kommet og jeg gleeeeeeder meg uhemmet til sommeren!!!

Jeg vil også benytte anledningen til å oppfordre dem som ikke allerede har blitt bitt av basillen til å lese bøkene og se filmene. Og for dem som har stått klare på plattform 9 og 3/4 helt siden forrige film kom ut, vil det nok ikke skade med et lite gjensyn heller. Jeg planlegger i hvert fall allerede nå en heftig Harry Potter maraton i opptakt til kinopremieren i sommer. Og der er det ledige plasser! :p

Du grønne glitrende tre

I år som alle tidligere år har jeg pyntet juletreet. Slik ble det denne gangen:

Dessuten er jeg blitt superglad i Luna II (digitalkameraet mitt). Hvis det skulle herske noen tvil om det.

Valgets kvaler

Akkurat nå vurderer jeg om jeg skal flytte bloggen min til blogg.no

Jeg prøver å veie objektivt og subjektivt for og imot og her er argumentene jeg står ovenfor foreløpig:

For:
- en blogg på norsk hører muligens hjemme på en norsk bloggside
- blogspotsiden har vært litt uhåndterlig innimellom, og selv om jeg ikke vet om det blir bedre på blogg.no, så blir det vel neppe noe særlig verre
- på vei inn i 2009, skader det ikke med litt forandring

Mot:
- det er litt tiltak å tilpasse og ordne en ny blogg så den blir akkurat sånn jeg vil ha den
- det vil være forvirrende, ja kanskje til og med utslettende for alle mine millioner fans at bloggen flyttes

Som Ursula i Den Lille Havfruen sier til Ariel (etter ca 3.13): "Livet er fullt av vanskelige valg, er det ikke?"

Boxing Day på godt og vondt. Mest godt.

Hjemme på Hamar er det ikke til å stikke under en stol at 2.juledag er en stor sosial dag. Og selv om jeg var søplete sjuk, var det aldri et alternativ å bli hjemme. På planen stod vorspiel hos Carina, Skumle Barduner konsert i Ilseng(!), med en påfølgende obligatorisk bytur.

Vorspielet var selvfølgelig kjempekoselig, som alltid, og kjempegøy å se mange av jentene igjen. Vi fikk dessverre litt lite tid der, da vi måtte rekke konserten som skulle dra igang i 21-tiden. Så med Vidar som sjåfør, durte Åsa, Silje, Tine og jeg ut på landet. På Ilseng klubbhus var det allerede god stemning, og vi hadde ikke vært der mange minuttene før bandet var på scenen. Og det var moro på konsert. Jeg husker ikke hele konsertprogrammet, men fikk i alle fall med meg at Franz Ferdinands Take Me Out og den egenkomponerte Romevalley Badass ble spilt. Publikum var vel mer opptatt av å rope "Charterkjell" og "Av med skjorta", enn å følge med på sangrekkefølgen.

Back in Hamar Rock City hadde det allerede i 22.30-tiden dannet seg en solid kø utenfor den enorme samlingen utesteder, men vi sto vel ikke lenger enn 15-20 minutter før vi var inne. Og godt inne i køen var det heller ikke så kaldt. Etter vi kom inn har jeg ikke full oversikt over kveldens videre hendelser. Bankkortet mitt virket ikke, deretter mistet jeg det for så å finne det igjen. Også skapte jeg mye glede på toalettet da jeg rutinert som jeg er, hadde med meg egen dorull. Bra Siri. Da byen stengte, kjørte Arve, Tine og jeg pirattaxi hjem. Med Oddvar. Takk Oddvar. Det ryktes at det kostet 100 spenn, men det har ikke lommeboken min sett noe til.

Da jeg kom hjem var jeg så kald at jeg knapt klarte å tenke. Det problemet løste jeg ved å hoppe omtrent direkte i badekaret. Etter å ha smurt noen brødskiver og drukket en kopp sjokolademelk. Inne på badet må mobilen mi ha ligget i et eller annet fuktig, for plutselig funket ikke tastene som de skulle. 0 ble 5 og 7 ble 9 osv. Så da tenkte jeg "Hm. Det blir sikkert bra hvis jeg skrur den av og på igjen!". Så jeg slo mobilen av. Og på. Men da jeg skulle taste inn PIN-koden ble jo den SELVFØLGELIG feil, da tastene fremdeles var mongo. Så etter jeg hadde tastet feil 3 ganger, måtte jeg ha PUK-kode. Som folk flest husker jeg jo ikke PUK-koden min i hodet, så mobilen ble liggende livløs over natten, mens jeg drømte at jeg sendte meldinger.

Dagen derpå sjekket jeg for ordens skyld One Call sine nettsider, og der fikk jeg PUK-koden min! Jeg ble så utrolig glad. Deretter brukte jeg noen timer på å finne meg potensiell ny mobil på nettet da min fremdeles lakk som en sil. Til slutt kom min elskede 2,5 år gamle Nokia 7360 tilbake til livet og jeg endte opp med å i stedet bruke pengene på det tidligere nevnte digitalkameraet.

Det ble et døgn fullt av heftige begivenheter. Og jeg er fullstendig komfortabel med at det bare er 2. juledag én gang i året.

Digitalkamera og bihulebetennelse

Idag har jeg kjøpt meg digitalkamera for pengene jeg fikk av mamma og pappa til jul. Valget falt på Olympus Mju 850 SW. Og uten at jeg har den helt store erfaringen med å bruke det ennå, så liker jeg det veldig godt. Det er jo så fint! Også gleder jeg meg så innmari til å ha det med overalt og ta bilder av alle de rare tingene og situasjonene som jeg tidligere alltid har tenkt: "Dette burde jeg jammen hatt bilde av!".

Noe av det beste med dette kameraet, i hvert fall for meg, er at det er støtsikkert for fall fra opptil 1,5 m, vanntett ned til 3 meter, frostsikkert og klemsikkert inntil 100 kg. Det vil med andre ord tåle å være med meg overalt. Så vi skal bli bestevenner, mitt nye kamera og jeg. Derfor vil jeg kalle det Luna II, i hyllest til min første bestevenn, labrador retrieveren Luna. (Og ja, kameraet må ha et navn...)

Ellers er jeg ikke blitt stort friskere fra bihulebetennelsen min. I tillegg til feberen og den helt latterlig tette nesen, har jeg nå omtrent mistet både hørsel og stemme. Og hvis trykket fra inne i hodet fortsetter å presse øynene mine ut, ser det forferdelig stygt ut med hensyn til mine sanseopplevelser. Før jeg vet ordet av det er jeg redusert til en grønnsak som ikke kan kommunisere med noe annet enn kroppsspråk. Eller jeg kan bli frisk. Jeg anslår sjansene til 50/50.

Post julaftum

Ettersom jeg har blitt syk igjen, og enda dårligere denne gangen, blir dette innlegget kort, i håp om at jeg skal bli friskere til imorgen. Men på tross av forkjølelsen/influensaen/whatever, ble julaften en kjempefin kveld. Ribba var god, det var koselig å gå rundt juletreet og quizen til Fie var kjempemorsom. Og ikke minst: Tusen takk for alle de fine gavene jeg har fått!

Fortsatt god jul, alle sammen! Forhåpentligvis ser jeg mange av dere ute imorgen kveld!

Juleklemmer fra Siri <3

The Citadel of Chaos

Jeg er trollmannen Yores dyktigste elev. Jeg er også i besittelse av et magisk sverd som jeg bruker med mesterlig hånd, og er i svært god fysisk form. Og selv om mine kunnskaper om trolldom ikke er helt perfekte, dro jeg ut på oppdrag med mål om å fri Pildalen fra den onde trollmannen Balthus Dire.

Slik begynner "Kaosborgen - et fantastisk eventyrspill hvor du er helten". Det er intet mindre enn en bok, som kan sies å fungere som en ganske begrenset versjon av et dataspill. Med blyant, viskelær og to terninger, utføres trolldom, sverdkamp, gambling og andre mer eller mindre vanlige aktiviteter på høyt eller lavt nivå. Boken består av 400 avsnitt som IKKE skal leses fra start til slutt. Ved hvert avsnitt står man foran et veiskille eller et valg av en eller annen sort. Og alle valgene har vidt forskjellige utfall. Så det er med denne boken som med de fleste dataspill; man blir bedre og mer erfaren jo mer man leser eller spiller.

Det er neppe særlig mange som blir overrasket når jeg forteller at jeg brukte MANGE forsøk på å løse oppdraget mitt. Hvis man først har gått feil, har man virkelig gått feil, og jeg har i løpet av min tid i Kaosborgen blitt stekt av en avkledd kvinnes rødglødende blikk, falt ned i et hull uten bunn og råtnet i et fangehull. Men det verste var likevel den gangen jeg kom frem til døren inn til rommet øverst i det sorte tårnet og ikke visste koden for å åpne den. Så hvis noen her noengang kommer dit uten kode: Koden er 217. Så det så.

Etter å ha reddet Kong Salamon og Pildalens lovlydige borgere fra den onde trollmannen, føler jeg meg klar for å dra på nye oppdrag. Nå ønsker jeg meg Skatten i Monsterfjellet.

En gammel bilists bekjennelser

God kveld i stova.

Mitt navn er Jostein Smygen. Jeg er noen og søtti år og kjører Fiat. Det er jeg som alltid ligger først i trafikkøen, både på motorvei, landevei, riksvei, og i byen. Jeg er nemlig ikke så glad i å kjøre i høy hastighet. Alle disse fartsgrensene satt opp rundt omkring er rett og slett uforsvarlige. Derfor har jeg laget mine egne fartsgrenser. Det skulle aldri være nødvendig å kjøre fortere enn 20 kilometer i timen. Hastverk er lastverk er mitt personlige motto.

Ellers er jeg heller ikke så glad i å se meg rundt mens jeg kjører. Oversikt over veibildet er oppskrytt. Og ettersom synet mitt ikke er det det en gang var, føler jeg meg sikker på at det uansett er større sjanse for at noen oppdager meg enn for at jeg oppdager dem. Det samme gjelder vikeplikten. Jeg har tross alt veket for andre i flere tiår, så nå er det på tide at noen gjør det for meg.

Jeg håper dere har dette i tankene neste gang vi sees i asfaltjungelen.

Hjertelig hilsen Jostein Smygen

Borte bra, men hjemme best!

I hvert fall i jula.

Jeg hadde en særdeles slitsom togreise igår. Enda jeg hadde NSB komfort, fant jeg aldri en komfortabel sittestilling, og på tross av fine filmer på pc, kjedet jeg vettet av meg. Nisten min smakte ikke så godt som jeg hadde håpet heller. Så etter ni timer på reisefot var jeg ganske klar for å komme hjem. Jeg ble ikke skuffet.

Mamma hentet meg på stasjonen, og jeg ble kjørt rett hjem til ferdig middag. Etterpå tok jeg høstens første bad i badekar, og så hadde vi quiz. Som min bror vant. Kanskje ikke med bare rent mel i posen.

Idag har jeg hatt mine første Hamartreninger med Glenn GC som trener. Det var utrolig kjekt, og morgentreningen gikk stort sett bare med til teknikk og drills spesielt tilpasset meg. Ettersom jeg stort sett var den eneste på trening. Kveldstreningen var god og hard med 7000 meter totalt, og jeg merket meg et par ting:

1. Jeg er fremdeles ganske forkjølet
2. Jeg liker å presse meg
3. Min aerobe kapasitet er ikke det den en gang var

Men jeg håper å booste det aerobe litt mens jeg er hjemme. Så får puls være puls og følelse være følelse. Nå skal mamma massere stakkars slitne, lille Siri.

Jeg er glad.

Du må ofte kjempe et slag flere ganger for å vinne

Idag var dagen da mye nedlagt arbeid endelig betalte seg. Jeg snakker ikke om meg selv (denne gangen), men om Sander, Karoline og Victoria, som i EM kortbane i Rijeka, Krotia, fikk solid payoff for jobben de har gjort.

Sander er mesterskapsdebutant i år, etter å ha klart kravet i en mildt sagt tung sesongoppstart. Men hvilken debut! Tre hundredeler bak pers på 50 fri på torsdag var han ikke fornøyd med, og fulgte opp med et godt løp og pers på 100 fri på fredag. Idag hadde han åpningsetappen på 4x50 fri laget til Norge. Og etter en fantastisk start, senket han persen sin på øvelsen med nesten tre TIDELER og satte med det sin første norske rekord på tiden 22.07. STERKT!!!

Karoline hadde ikke en ideell start på mesterskapet, med sykdom og en 200 butterfly noen sekunder over pers første dagen. Ettersom hun tidligere også har hatt langt fra sine beste løp i internasjonal mesterskapssammenheng, ville det vært lett å havne på negative tankespor. Men neida. 400 IM på 4.41.45 idag er pers med 3 sekunder og norsk rekord med 3 tideler! Tidenes comeback på super-Karro, og så vidt jeg vet hennes første seniorrekord!

Victoria har hatt en fantastisk sesong med massevis av personlige rekorder. Nordsjøstevnet og junior-NM viste at hun har hentet svømmingen sin opp på et helt nytt nivå etter hun flyttet til Stavanger. Det er lett å blomstre i god jord, i hvert fall når forberedelsene er gjort så til de grader grundig. Å finne noen som trener bedre enn henne i dette landet er nok tilnærmet lik umulig. Derfor er norsk rekord på 200 fri med tiden 2.00.11 så uendelig fortjent! Hurraaaa!

Jeg er så utrolig glad på deres vegne og gleder meg uhemmet til å følge dem videre!

PS: Gratulerer også til resten av den norske troppen, som må ha levert den sterkeste gruppeprestasjonen av et norsk landslag på ganske mange år! Kjempegøy!

Kung Fu Panda og Data-Siri

Igår slet jeg med å få pc'en min til å spille av .AVI filer. Idag fikk jeg det til. Jeg vet ikke hva jeg gjorde annerledes, men plutselig var det ingen problemer lenger. Så nå ser jeg på Kung Fu Panda, og det er et ordtak i filmen som jeg syntes var så fint at jeg må skrive det her med en gang. Jeg har hørt det før også, men det er av den typen man aldri går lei:

"Yesterday is history. Tomorrow's a mystery. But today is a gift. That's why they call it the present."

Veldig fint!

Og med det sagt, skal jeg se ferdig filmen! :)

Litt mer musikk...

... som man kan høre på når for eksempel:
-En filmfil ikke vil spilles av
-Man brått og brutalt oppdager at man ikke får inn Eurosport
-Stipendet fremdeles ikke er inne på konto

Eller ved uendelig mange andre anledninger...

Topp 10 få-ut-aggresjon-musikk:

10. Bombtrack - Rage Against the Machine
9. Mirrors Paradise - the Kovenant
8. Tentative - System of a Down
7. Natural Born Chaos - Soilwork
6. Shut Your Mouth - Pain
5. Progenies of the Great Apocalypse - Dimmu Borgir
4. Down With the Sickness - Disturbed
3. Fuel - Metallica
2. Mechanical Animals - Marilyn Manson
1. Lost to Apathy - Dark Tranquility

Helvede, mann

I skrivende stund har Frankrikes Amaury Leveaux nettopp knust den gamle verdensrekorden på 100 fri for herrer med over et halvt sekund! Den gamle rekorden hadde landsmannen Alain Bernard på 45.69, og den nye rekorden lyder på 45.12. Det er en sinnsykt drøy forbedring, selv tatt i betraktning de nye "superdraktene".

Det betyr at disse gutta svømmer 100 meter på omtrent samme tid som jeg bruker på 75.

Jævler.

Libra

Idag ble jeg tvunget til å innse at jeg er syk. På morgentreningen opplevde jeg det noe uvante problemet med at jeg fikk vann INN i nesen uten å få det UT igjen. Med andre ord var jeg nære ved å bli offer for en drukningsulykke. I fart.

Likevel besluttet jeg å dra på ettermiddagstreningen. Man kan jo ikke alltid vite hvordan formen er før man har prøvd. Så jeg prøvde. Og feilet. For 4 år siden ville antakelig kroppen min ha restituert seg ti ganger så raskt i samme situasjon, og jeg vill vært frisk til å fullføre 8000-passet. Idag reagerer den ikke på samme måte, og jeg må slå meg til ro med at jeg har begrensninger. Også når det kommer til trening.

Etter et opplyst, men hjertesskjærende øyeblikk av selvinnsikt som det, er det godt å vite at ikke alt i denne verden er i mot meg. At noen eller noe fremdeles er på min side fikk jeg bekreftet da jeg kom hjem og både det nye Woman og det nye Nemi lå og ventet på meg. Når jeg i tillegg hadde tatt nok ansvar for meg selv og kjøpt pappas remedier for å bli frisk fort (Coca-cola og mariekjeks), ble ikke ettermiddagen så fæl tross alt.

Nå skal jeg legge meg med en gang jeg setter punktum for dette innlegget, med kryssete fingre og tær for at universet spiller fast på mitt lag imorgen.

Formateringsspøkelset slår til igjen

Akkurat nå sitter jeg nok en gang og lurer på hvorfor bloggen min har enkel og halvannen linjeavstand i en salig, og ikke minst fullstendig uplanlagt blanding. Jeg har prøvd å fikse det flere ganger, men finner rett og slett ikke noen måte å gjøre det på. Med andre ord har jeg ikke mikset det til slik med overlegg.

Jeg mistenker at det kan ha noe å gjøre med at jeg enten:
1) Skriver for lange innlegg
eller:
2) Skriver for mange innlegg

I og med at jeg aldri hadde dette problemet da jeg latmannsbloggifiserte én gang i måneden.

Jeg tenker også at hvis jeg gir systemet her en red alert overload med massevis av innlegg, så vil linjeavstanden gå tilbake til å holde seg til halvannen. Falsk logikk? Kanskje. Men når det gjelder tekstutformingsfantasier er alt lov.

Your momma's so fat she went to the movies and sat next to everyone

Fornærmelser og frekkheter er krydderet i en ellers ganske plain hverdag. Med enkelte viktige forbehold selvfølgelig, hvorav de viktigste er:

1. Det må være vennligsinnet. Frekke kommentarer eller snappy comebacks er ikke morsomme hvis de er ment for å såre. Når det skinner gjennom at det er "sagt med kjærlighet" er det lov. Og bare da.

2. Man bør kjenne hverandre ganske godt eller være godt på bølgelengde for å unngå misforståelser i forhold til punkt 1. Å henge ut fremmede kan vise seg å være en dårlig idé. Spesielt hvis den fremmede er Mike Tyson-typen.

3. Man må se an dagsformen til mottakeren for spydighetene. Dersom personen nettopp har mistet mor, far, søsken, bestemor og marsvinet i en bilulykke, er det verdt å vurdere å vente med vitsene.

4. Hvis man vil spøke med andre, må man tåle å bli spøkt med selv. Frekkheter er den ypperste form for toveiskommunikasjon, og vil aldri kunne fungere like godt som monolog. Selv om en håndfull stand-up-komikere står for unntakene som bekrefter regelen.

Ellers så synes jeg kanskje at vi nesten er litt for lite frekke med hverandre. Det er klart at ikke alle synes det er like morsomt, men personlig ler jeg meg stort sett skakk av velplasserte og passende vittigheter på min bekostning. Her er noen eksempler på hva jeg har fått høre opp i gjennom tidene (alle følger for øvrig reglene ovenfor):

"Kan vi skru av lyset? Du er så mye penere når det er mørkt."

"Se! En Mitsubishi Colt! I fart!" (Undertegnede er den stolte(?) eier av en Mitsubishi Colt 92-modell som har brukt mer tid på verksted enn på veien det siste året.)

"Det er ikke utseendet ditt som er verst. Det er lukten. Nei, forresten. Det ER utseendet."

Og en god del andre som ikke bør skrives i sin helhet her av hensyn til sarte sjeler. Konklusjonen er at hvis jeg ikke hadde vært utstyrt med en god porsjon selvironi, tykk hud og ikke minst gode (og frekke) venner, hadde jeg sikkert hengt meg i garasjen for lenge siden.

PS: Innlegget er skrevet med forbehold om at jeg kan være en kronidiot uten sosiale antenner som bare nekter å innse at folk egentlig ikke liker meg.

PPS: Jeg foretrekker det andre alternativet.

"Filmen er et av de siste stedene vi kan rømme inn i, der alle drømmer går i oppfyllelse og alt er magisk"

...som Brita Møystad Engseth sa så klokt. For min del er filmmusikken halve opplevelsen. Ingenting er så deilig som et vellykket soundtrack til en vellykket film. Derfor har jeg tradisjon tro listet opp 10 viktige og mindre viktige sanger fra film som jeg kommer på i farten. Alle er helt spesielle for meg, og når jeg hører dem, ser jeg filmen inne i hodet mitt. (Alle sangene er nevnt med artisten/skuespilleren som fremfører den i selve filmen.)

Topp 10 sanger fra film:

10. (I Had) The Time of My Life - Bill Medley, Jennifer Warnes (Dirty Dancing)
9. All I Want For Christmas Is You - Olivia Olson (Love Actually)
8. I'll Make A Man Out of You - Donny Osmond (Mulan)
7. When You Believe - Michelle Pfeiffer, Sally Dworsky (the Prince of Egypt)
6. Eye of the Tiger - Survivor (Rocky III)
5. California - Phantom Planet (the O.C. - teknisk sett en tv-serie og ikke en film, men den måtte med)
4. Flower - Moby (Gone in 60 Seconds)
3. Clubbed to Death - Rob Dougan (the Matrix)
2. Bang Bang (My Baby Shot Me Down) - Nancy Sinatra (Kill Bill vol. 1)
1. Misirlou - Dick Dale & His Del-Tones (Pulp Fiction)

Me høre. Me like.

Greeeeeeeess!!!

Hvor tankene mine var da jeg glemte å nevne Uti vår hage/Uti vår hage 2 på listen over morsomme ting, vet ikke jeg. Og det finnes heller ingen unnskyldning for en så hinsides alvorlig glipp. Neste gang jeg skrifter blir det nok ingen syndsforlatelse for meg. Heldigvis har jeg ingen planer om å skrifte. Noen gang.

Men tilbake til Uti vår hage. Da jeg fortalte Victoria om det for en stund siden, kunne hun ikke skjønne hvorfor jeg syntes det var så hysterisk morsomt. Jeg hadde da ikke hage? Så for å oppklare den villedende tittelen en gang for alle: Programmet handler IKKE om hekkeklippere, løksetting eller epleplukking. Det man derimot kan forvente å se i programmet er dansker som ikke forstår hverandre, en musiker som synger om alt han ser, en filmavisenaudition, og en "ekspert" på Oslos geografi, kultur og historie. Blant mange andre gledelige klipp.

Alle episodene ligger ute på NRK sine nettsider. Og siden jeg har gjort det så enkelt, kan du bare trykke her. Kose seg! :)

Idag er det 1. desember

Alle nissunger små
opp og stå, ut og gå,
det er 1. desember idag!

Nå er jula igang. Jeg var i julestemning tidlig i november, men av hensyn til andre har jeg prøvd å legge bånd på meg selv. Selv om jeg har hørt på julesanger på mp3-spilleren i smug i over en måned.. Jeg har også endelig fått kjøpt meg julekalender (til 10 kr fra Rimi). Må si jeg er middels sjalu på Kimmelim som har fått gavekalender hjemmefra. Noterer for meg selv at jeg må sørge for å få en veldig rik kjæreste før jul neste år.

I forbindelse med nedtellingen til jula 2008, vil jeg derimot slenge ut et par påstander som har ligget og murret lenge. Jeg regner ikke med at alle er enige i alt. Noen regner jeg ikke med at er enige i noe som helst. Men det er viktig å ta et standpunkt i juleforberedelsenes tid, om ikke annet for å unngå misforståelser:

1. Hamar/Lillehammer julebrusen er best. Selv om den er brun og "smaker champagnebrus".
2. Ribbe er julemat. Jeg liker pinnekjøtt også, for all del. Men ribbe er jul for meg. Eventuelt kalkun. Det er tradisjonsrik Løvold-mat.
3. Den ultimate tv-julekalenderen er Jul i Skomakergata. Selv om jeg ikke er fremmed for et gjensyn med nissene på låven eller The Julekalender.
4. Man blir aldri for gammel til å glede seg som en unge til julaften. Det er bare grunnen til å glede seg som forandres. Før var det bare gaver gaver gaver det sto om, og alt annet var kjedelig. Nå synes jeg det er kjekt å ringe julen inn i kirka, spise ribbe, gå rundt juletreet og synge julesanger, og ikke minst å være sammen med familien. Jeg er veldig glad for at jeg har lært meg å sette pris på alle aspektene ved jula. Gaver mottas selvfølgelig fremdeles med glede, og det ER tanken som teller.

Bare 23 dager igjen. Jeg kan knapt vente.

Den late sier at den flittiges suksess skyldes hell

Men hell har ingenting med saken å gjøre når junior-NM kortbane 2008 skal oppsummeres fra en Bergensvømmers synspunkt. Jeg har hatt den store glede av å kunne være supporter under et herlig opptur-NM på hjemmebane. Og sånn som det trenes i byen mellom de 7 (9? 12?) fjell, er nok dette bare begynnelsen.

Sindri, kongen fra Island ledet showet fra start til slutt. Even seiler opp som favoritt på både den ene og den andre øvelsen til neste junior-NM. Marcus KAN å konkurrere, og slutter aldri å imponere. Eirik sin stafettetappe på 4x50 fri kommer ikke til å bli glemt med det første. Ei heller Zollis 51.7 på 4x100 medleyGULL-laget. Simen svømmer, som Finn sa, en fantastisk 200 bryst. Jo-jo Espen griseperser på medley, mens Eivind fortsetter å forbedre seg på crawl. Sebbe refokuserer til en god 200 fly-finale og viser at det alltid kommer en ny sjanse til å gjøre det bra. Maria og Hanne skulle sikkert gjerne ha byttet om på resultatene i Nordsjø og NM, men jobben er mer enn gjort, så det er ingen grunn til å fortvile. Det samme gjelder Katrine og Katja, som begge gjør tidvis gode stafettetapper.

Og apropos stafett: Gratulerer med stafettgull og (uoffisiell) juniorrekord, gutter! Alle svømte som guder inn til tidenes mest velfortjente stafettseier!

Med denne uttellingen så tidlig i sesongen 2008-2009, gleder jeg meg veldig til fortsettelsen. Det blir (enda mer) moro på trening fremover!

YES WE CAN!!! :)

PS: I tillegg må Lises hinsides ville 1500 fri på 17.15.58 med en sølvmedalje to go nevnes her. Veldig imponerende og til og med milevis foran Elin på samme alder. Det blir utrolig spennende å se hvor hun er om et par år.

Moro for Mons

Her er noen gledesspredere som gjør det lettere å komme gjennom de litt vanskeligere eller litt kjipere dagene. Noe er morsomt, noe er koselig og noe er bare happylainen. Felles for det meste av det er at det fungerer best på et ukritisk sinn. Som mitt.

TV-programmer:
-Løvebakken: Gøy å se på raringer som snakker i munnen på hverandre med improvisasjonsferdigheter av en annen verden.
-Whose Line Is It?: En amerikansk videreføring av Løvebakken, der kjendiser ofte kommer på besøk. Jeg sier meg enig med Elisabet og anbefaler klippet "Whoopi Goldberg Director" fra Youtube. Jeg lo meg skakk.
-Etaten: Uten at jeg noengang har jobbet i kommunen, kan jeg tenke meg at det er slik ting foregår der. Den samme typen folk, og den samme typen situasjoner. Men i etaten er det gjort morsomt. I stedet for bare kommunegrått og trist. Jeg foretrekker etaten.
-Torsdagsklubben: Det var morsomt i Mandagsklubben. Det var morsomt i første generasjons torsdagsklubben. Og dæven. Det er fremdeles morsomt.
-The Late Show: David Letterman er alltid en glede. Top ten at ten er alltid bra. Og når gjestene i tillegg varierer fra Bruce Willis til George Clooney til Christina Aguilera, sier det seg selv at de har litt av hvert å snakke om.
-Pizzagjengen: Hakket morsommere enn Friends. Muligens fordi skuespillerne er hakket galere.
-Team Antonsen: Apropos gal, så har vi jo disse gutta. Galest er kanskje den riktigste gradbøyingen å bruke. Schau som nederlender med loff på beina er et kapittel for seg selv.
-Jul i Skomakergata: Jeg har heldigvis gått til anskaffelse av Henki Kolstad og gjengen på DVD, så nå blir det julestemning hjemme hos meg. På tross av Jul i Blåfjell på NRK.

Filmer:
-A Night at the Roxbury (duh): Tidenes kanskje mest glorete film, men utrolig fengende og utrolig morsomt. Den varer under 80 minutter, og jeg har antakelig sett den godt over 20 ganger. Like morsom hver gang. Noen ganger enda morsommmere.
-Love Actually: Muligens verdens koseligste film. Masse moro, masse schærlihet og masse jul. Oppskriften på glede. -Wedding Crashers: Vince Vaughn og Owen Wilson er hysteriske. Holdt på å stryke med av latter da jeg så den på kino. Hvis jeg husker rett (og det gjør jeg antakelig ikke) så mener jeg å ha sett enten Date Movie eller en av Scary Moviene rett før, og hadde nesten mistet troen på komediesjangeren. Men den tok seg opp igjen etter denne.
-Zoolander: Blue Steel! Filmen om mannlige supermodeller. Det er utrolig at ingen har tatt opp det temaet tidligere!
-Kanonball: Det begynner å danne seg et mønster blant komediene her. Og fellesnevneren er Ben Stiller og gutta...
-Starsky and Hutch: ...noe som også gjelder for denne filmen. Den er verdt å se bare for å få et glimt av Snoop Dogg som Huggy Bear.
-Bring It On: Greit. Den har aldri verdt en kandidat for Oscarnominasjon, men det er umulig å ikke la seg rive med. Hvis du er jente. Hvis du er gutt kan du gå videre til neste film.
-Mamma Mia: Jeg så denne filmen 3 ganger på kino i sommer, og gikk stort sett rundt i lykkerus hele tiden i mellom. ABBA-sangene er så utrolig melodiske og glade, og i en sommersol-setting som denne er det BARE SÅ UTROLIG FIIINT!
-Madagascar: Robot-dansen til "I Like To Move It" er uforglemmelig. Jeg gleder meg til 2-eren.
-Shrek-filmene: Litt varierende kvalitet, men for det meste moro! Esel er hysterisk. Det samme med Shrek. Tilfeldigvis svømmer de begge i BS.
-Disney-filmer med happy ending (de fleste med andre ord): Den som ikke blir i godt humør av Peter Pan eller Den lille havfruen kan ta seg en bolle.
-Die Hard-filmene, og ellers alle andre actionkomedier med Bruce Willis: The king of one-liners kan sjangeren ut og inn, og det fungerer HVER gang! "You just killed a helicopter with a car!!!" "I was out of bullets.."
-Kamilla og Tyven 1 og 2: Dennis Storhøi spiller tyven, noe som er mer enn grunn nok til å se filmene. I tillegg er det så koselig at man nesten får lyst til å bli kriminell. Eller få seg en tyv som venn. Tilfeldigvis i Dennis' skikkelse.

Bøker:
-Doppler, Erlend Loe: "Jeg kalte ham Bongo, etter min far." Bongo er en elg.
-Hitchhiker's Guide to the Galaxy, Douglas Adams: Veldig rar, veldig forvirrende, ganske uforståelig, veldig gledelig. 42.
-Men fjernkontrollen min får du aldri, Are Kalvø: Denne boken har jeg lest mange ganger. Mer enn hva godt er. Og den er lettlest. Selv om den er på nynorsk.
Tegneserier:
-Nemi: De sorte sidene er for det meste morsomme, noen ganger utrolig fine, andre ganger nesten vonde å lese. Men jeg føler meg alltid litt bedre etterpå.
-Pondus: Frode Øverli er et geni. Tror faktisk ikke at jeg noengang har sett en umorsom Pondus-stripe.
-M: Mads Eriksens semiselvbiografiske serie varierer fra hysterisk morsom til kryptisk til den grad at kun fullt voksne geeker forstår hva han snakker om. Det skumle er at jeg ikke har så altfor langt igjen dit.
-Fuzzy: Katten Bucky og hunden Satchel. Litt mer empatisk enn Pusur, og derfor litt koseligere og generelt litt morsommere. Jeg ønsker meg en hund som Satchel.
-Radio Gaga: Serien som bare blir morsommere og morsommere. Man skulle ikke tro det var så mye rart man kunne finne på om en radiostasjon, men det er faktisk det.
-Eon + Wildlife: Wildlife er vakker der Eon er vulgær. Men hvem har sagt at vulgær er et negativt ord? Jeg bruker det i hvert fall som et slags kompliment. Maurslukere er gledesspredere i hvert fall, ingen tvil om det.
-Mille: En-ruterne som stort sett alltid treffer. De kan ikke forklares, for det vil bli av typen "guess you just had to be there".


Og ellers en rekke andre ting. Generelle ting å glede seg over, eller i hvert fall som jeg gleder meg over, har jeg plassert i en egen rubrikk på høyresiden her. Fast innslag som aldri går ut på dato. Er det rart jeg er glad? Tro'kke det nei. :D

Fine sangene

Fordi jeg ikke har så mye annet å skrive om i øyeblikket, er det en ny liste på gang:
Topp 10 fine, rolige sanger (per idag)

10. Jason Mraz - I'm Yours
9. Alicia Keys - If I Ain't Got You
8. Coldplay - Fix You
7. Smashing Pumpkins - Crestfallen
6. Massive Attack - Angel
5. Aqualung - Strange and Beautiful
4. Lauryn Hill - Ex-Factor
3. Natalie Merchant - My Skin
2. Imogen Heap - Hide and Seek
1. Portishead - Roads

Jeg er ganske fornøyd med listen. Og jeg har prøvd å unngå å ha flere sanger av samme band/artist. I motsatt fall ville enkelte vært overrepresentert på bekostning av andre. men den er skrevet etter hukommelsen, så kan hende jeg har glemt noe. Det kan eventuelt få komme på en ny liste. :)

Postmann Pat

For noen dager siden bestilte jeg en pakke fra amazon. Alt gikk som det skulle, og igår fikk jeg en lapp i posten om pakken. I tillegg til kopi av pakken, stod det med knapt leselig håndskrift noe sånt som:

"Forsøkt utlevert 20.11. Kan hentes på Rimi Ch.Borg etter kl. 15.30."

Jasså, tenkte jeg. Ch.Borg? Hvor er det? Så tiltaksfull (er det et ord?) som jeg er, søkte jeg blant Rimi-butikkene på nettet for å finne ut hvilken det kunne være. På Rimi.no fant jeg ingen butikker som het noe sånt. Så jeg gikk ned på Rimi i Minde Allé der jeg har pleid å få pakker før. Der kunne de fortelle meg at:

"Neeei.. Den har vi ikke sett. Virker som den er levert i en annen butikk. Prøv Rimi i Solheimsviken."

Senere på kvelden i Rimi Solheimsviken, hvor de for øvrig ikke en gang har Post i butikk, kunne de heller ikke hjelpe meg. Ingen i denne delen av verden har tydeligvis hørt om Ch.Borg. Men jeg ble anbefalt å sjekke sporingsnummeret på nettet. Dette viste seg å være nok et ubrukelig råd, da sporingsnummeret er utenlandsk, og selve sporingen stopper da pakken ble shippet fra tyskland. Faen.

Til slutt kom jeg på den innlysende idéen å faktisk sjekke med POSTEN hvor pakken min har endt opp. Dette var heller ingen dans på roser, da sporingsnummeret logisk nok er alfa og omega i pakkesporing. Men da jeg søkte på lokale Post i butikk-utleveringer, dukket Kristianborg opp. Og jammen befinner Kristianborg post i butikk seg på Rimi i Minde Allé.

Planen for morgendagen er med andre ord å nok en gang ta turen ned på Rimi og denne gangen ikke gi meg før jeg kan gå derfra med pakken i hendene. Eller i en pose. Alt ettersom. Poenget er at NOEN bør gjøre jobben sin skikkelig i morgen. Hvis ikke vil mer enn én Rimiansatt forlate butikken i en body bag.

People Magazine...

... har igjen kåret verdens 100 mest sexy menn. På People sine nettsider får man bare en "sneak peek", men etter å ha sett hvem som kapret de 16 øverste plassene må jeg innrømme at det var en del overraskelser. At Zac Efron kapret en 4. plass var et lite sjokk. Dessuten er svømmeren Michael Phelps oppe på en sterk 8.plass. Gutten KAN svømme, ingen tvil om det. Men verdens 8. mest sexy mann? Ikke at det skader å ha 8 gull i et og samme OL selvfølgelig...

Vinneren Hugh Jackman har så absolutt fortjent sin plass på listen. Kvinner besvimer visst omtrent bare han kommer inn i rommet. Det er jo en egenskap man ikke kan sette prislapp på i hvert fall. Jeg vil likevel si at en 7. plass på MIN liste fra for en uke siden kanskje veier ørlite grann tyngre. :)

Den generelle tendensen i People Magazine er tydeligvis å satse på den neste generasjonen. Et lite overslag viser at omtrent 1/3 av de øverste plasseringene innehas av menn/gutter under 25 år. Det er så vidt jeg vet intet mindre enn historisk. Så gratulerer til smågutta som allerede har jobbet seg opp og frem. Zac og gjengen har mange år på seg til å dominere listen. Og jeg har mange år på meg til å finne viktigere ting å skrive om.

Fribilletter igjen!

Nå har jeg fått tilbud om nok en gratiskino. Tidligere i høst har jeg fått se den danske "En helt kommer hjem" og "Tingeling" gratis. Denne gangen er det "Body of Lies" med Leonardo diCaprio og Russell Crowe. Filmens score på imdb finner du her.

Dessuten leste jeg nettopp en forferdelig trist melding om at sjiraffbabyen i dyreparken i Kristiansand er død. Dyrepasserne gjorde alt de kunne for å redde den, men den stakkars lille sjiraffen var for svak og sovnet inn bare 19 dager etter at den kom til verden. Alle hadde så store håp om at den skulle klare seg, spesielt siden det er den første sjiraffen født i dyreparken på 17 år.

For å få hodet over på litt lysere og gladere tanker, har jeg funnet frem et dikt på engelsk om sjiraffer:

The Giraffe's Song

With a neck so long
To hear his song
You'll have to stay
Around all day
He begins his tune
Just before noon
And it comes out right
About midnight

Fine sjiraffen.

En høyst uoffisiell og subjektiv kåring

Jeg liker lister. Sånn som hovedpersonen i Erlend Loes Naiv.Super. Jeg lager lister over alt og ingenting. Handlelister, huskelister, julegavelister og alle andre mulige lister. For en herlig måte å mer eller mindre kort oppsummere en rekke punkter.

Idag har jeg laget en ny liste. Den vil neppe stå igjen i historien som en av de viktigste listene, verken politisk, sosialt, eller økonomisk sett. Men den var morsom å lage. Og selv om representantene på listen sikkert bør og vil byttes ut med tid og stund, er dette listen min per 13.11.08.

Topp 10 kjekke kjendiser/rollefigurer:

10. Vin Diesel. Stor som et hus og stemme som en middels grizzlybjørn. Slettes ikke dumt.

9. Dennis Storhøi. Eneste nordmann på listen min. Fantastisk skuespiller, herlig smil.

8. Lenny Kravitz. Tine og jeg har siklet på Lenny Kravitz siden 8. klasse. Han har ikke tapt seg.

7. Hugh Jackman. Ingen tvil etter X-men filmene. INGEN andre kunne spilt Wolverine.

6. Agent Seeley Booth (David Boreanaz). Gjør hver eneste Bones-episode til en evig glede.

5. Ewan McGregor. Verdens kjekkeste skotte. Og han kan til og med synge...

4.Tony Soprano (James Gandolfini). Mektig, brutal, uimotståelig.

3. Bruce Willis. John McClane er helten min. Men Brucern får stå her med eget navn siden han er så ufattelig tøff i de fleste andre filmene sine også.

2. Jack Sparrow (Johnny Depp). Ble knocket ned fra topp-plasseringen denne sommeren faktisk. Ellers en sikker vinner.

1. Christian Bale. Oh yes! Ingen over, ingen ved siden. Får til og med George Clooney som Batman til å virke som en pingle av en annen verden.Jeg legger ikke så mye vekt på om gutta på listen er ekte levende mennesker eller ikke, ettersom sjansen for at jeg får møte f.eks. Jack Sparrow er omtrent like stor som for at jeg tilfeldigvis treffer på Johnny Depp. Og litt fantasi er bare bra. :)

Utfordring (eller challenge som det heter på godt norsk i Top Model)

Tok utfordring fra Mari på strak arm

4 jobber jeg har hatt:
Svømmeinstruktør for Vallset IL
Svømmeinstruktør for Hamar IL :)
SFO-assistent på Sprætten lekeland
Søster (ja, det teller det også)

4 filmer jeg kan se om igjen:
A Night at the Roxbury
Moulin Rouge
Pirates of the Caribbean - Curse of the Black Pearl
Love Actually

4 steder jeg har bodd:
Hamar, hjemme hos mamma og pappa
Hamar sentrum
Bergen
Diverse svømmehaller :D

4 TV-programmer jeg elsker:
Bones
House M.D.
Sopranos
Desperate Housewives

4 steder jeg har vært på ferie:
Sørlandet
Malta
Tunisia
Italia

4 websider jeg er innom hver dag:
Facebook (leit, men sant)
Hotmail/gmail
yr.no
sparebanken-hedmark.no (må sjekke kontostatus DAGLIG)

4 steder jeg ville vært nå:
Mauritius (enig med Maaaaaari! hihi)
Sørlandet på sommeren
Drøbak
På trening

4 bloggere som utfordres:
Velger random her:
-Elbet
-Sander (som ikke har skrevet noe på leeenge uansett)
-Silje
-TJ (kan vel knapt kalles en blogg, men har godt av en liten update der også)

Heia! :)

Valgsex s.2,-10, 24, 25 og 30. Se bildene!

Presidentvalget i "US and A" er mer eller mindre over for denne gang. Noen formaliteter gjenstår vel, men det er ingen tvil om at Barack Obama blir den nye lederen for verdens fattigste rike land. Uten at jeg kan skryte av å ha satt meg max inn i politikken til verken Obama eller McCain, må jeg innrømme at jeg er glad for at det gikk som det gikk. Om ikke annet, så blir det vel en veldig ny vei i vellinga de neste fire årene. Heldigvis, for gudene vet han har en real ryddejobb å gjøre.

Men herfra skal jeg overlate den politiske delen til de som har peiling, og heller synse litt om noe som jeg har en klar mening om. Denne gangen er det avisoverskrifter. Her er et par ting jeg begynner å bli smålei av:

1. Ordspill: Hele dagens innlegg er egentlig dedikert til Bergensavisens hovedoppslag idag. Nemlig "Obamania". Gratulerer til BA for å oppsummere et av de viktigste valgene i verdenshistorien med et hjemmesnekret ord for anledningen. Slik storslagen kreativitet opplever vi ellers kun en gang i året under Tour de France. Eller skal jeg heller si "Thor de France". Takk.

2. Sex, sex- og -sex: En annen måte avisen lager sine egne ord på, er ganske enkelt å tilsette ordet sex. Enten som et frittstående ord, eller som prefix eller suffix, alt ettersom hva som kler anledningen best. Vi nevner i fleng:
Puppesex, kjendissex, sexsjokk, terningkast sex, sexskandale, skandalesex (disse to er ekstra populære og brukes gjerne flere ganger i uken), teknosex, sovesex, sexhus. De fantasifulle vil ikke ha noen problemer med å sette sex til flere passende eller upassende ord, og kan deretter benytte sin egen liste som jobbsøknad til tabloidene. Lykke til.


Jeg vil avslutte med å gratulere Barack Obama, USA og verden med valget. Kongen er død, lenge leve kongen!

Den store kinodagen

Det var mye å velge mellom på kino igår. Alt fra svenske vampyrthrillere, til Mamma Mia og Kurt blir grusom. Jeg rakk "bare" to filmer i går. Valget falt på Max Payne og Fatso.

Max Payne er basert på et dataspill, som jeg ikke har spilt selv. Og i retrospekt er det kanskje like greit. For det jeg trodde skulle være en actionfilm av typen "Payback", viste seg å være en litt forvirrende opplevelse som minnet mer om en dårlig gjennomført "Constantine". Med enkelte kule scener selvfølgelig. Jeg og Espen brukte mer tid på å lure på hva som egentlig foregikk enn på å faktisk nyte filmen. Det er sjelden et godt tegn. Terningkast 3.

Da var Fatso et større lyspunkt. Jeg og Espen, Eivind, Even (god morgen), Celinn, Zolli og Sander opptok 8 plasser på MB1 mellom 21.20 og 23.00. (Ja, jeg vet vi bare var 7, men var en liten misforståelse mellom meg og Hanne i forkant som gjorde at vi hadde en billett for mye.) De knappe to timene ble stort sett fylt med runking, pinlige situasjoner og et studie av mangel på social skills. Alt på lerretet heldigvis. Men det funket! Jeg lo mye, gjemte ansiktet i hendene av skam enda mer, men koste meg alt i alt. Når det kan tilføyes at Espen så den for 2. gang og at til og med kritiske Sander innrømmet at han hadde ledd litt i blant, er det ikke lenger noen tvil. Terningkast 5! Hurra!

Idag (søndag) koser jeg meg inne mens tåka herjer ute. Og kakao smaker ekstra godt på en kjølig novemberettermiddag. :)

Om Rema 1000-valg

Verden er ikke svart og hvit. Det har mange konkludert med tidligere, og jeg har ingen planer om å bryte med det. Men på noen områder av livet kan man derimot gå for det fargeløse prinsippet. Det vil si at man kan gjøre et godt valg, eller et dårlig valg. For å illustrere dette vil jeg komme med et enkelt eksempel:

Du får en mail fra en ukjent avsender, la oss kalle ham Nbobo. I mailen står det at du allerede har vunnet X antall dollar i et lotteri du aldri har hørt om i Zimbabwe. Alt du trenger å gjøre for å få pengene er å svare på mailen og skrive kontonummer, og evt andre kredittopplysninger. Ditt valg:
1. Sende en mail med dine personlige opplysninger til den hyggelige mannen som har tippet på lotteri i Zimbabwe for deg. Nbobo må være en ekte kjernekar!
2. Gi faen.

Uten å gå dypere inn på hvorfor, vil jeg påstå at 2. er et godt valg. 1. er et dårlig. Lett.

I denne situasjonen og andre lignende situasjoner, hvor det er helt innlysende hva som er det riktige å gjøre, vil jeg herved oppfordre alle til å gjøre det enkelt. Man trenger ikke å blande følelser og lange tankerekker inn i alle beslutninger. Jeg håper at jeg med dette kan spare noen fra å gjøre ekstremt dårlige valg. Antakelig vil jeg ikke stå øverst på Nbobos liste over favorittpersoner, men det vil sikkert ikke stoppe ham fra å sende meg flere premiemailer. Han er jo slik en hyggelig fyr.

Spinning around

Siden jeg skriver blogginnlegg like sporadisk som TJ var på svømmetrening i fjor, har jeg blitt nødt til å sjekke i planleggeren min hva jeg egentlig har gjort disse 5 siste ukene. Jeg liker å skrive ting i planleggeren, men skal ikke oppsummere den siste tiden her med time-til-time notater. Jeg lover.

Svært kort oppsummert har jeg blitt godkjent førstehjelper, sovnet på innflyttingsfest, blitt skremt halvt i hjel opptil flere ganger på jentekveld med Monica, Maria og Katrine, svømt godkjent på sesongens første stevne, vært på Ringenes Herre maraton hos Simen med Espen og Eirik, hatt høstens eneste eksamen, trent mye og skulket skolen tilsvarende.

Jeg har også vært på spinning for første, andre, tredje og fjerde gang den siste uken. Jeg har alltid syntes at det har virket dumt å sitte inne å sykle hvis man kan være ute i frisk luft, men her i Bergen er det som kjent ikke alltid sykkelvær. Om ikke annet så er det sikkert bra trening, tenkte jeg. Oh yes. Men det var ikke bare det. Jammen var det moro også! Jeg har vært på både spinning endurance og vanlig spinning, og må nok innrømme at jeg foretrekker sistnevnte. Vanlig spinning er mye mer variert enn endurance, og man må (logisk nok) presse seg litt mer. Tiden flyr og man blir umenneskelig svett og sliten og ikke minst fornøyd. Anbefales! :)

Noe annet jeg vil anbefale er filmen Tropic Thunder med Ben Stiller og gutta. Jeg er generelt fan av den gjengen, men vil likevel rangere TT høyt oppe på komedielisten. Det er så vilt at det bare må bli morsomt. Robert Downey Jr. som neger/crocodile dundee og Tom Cruise som sjefen fra helvete kan ikke bli noe annet enn syyyk humor. Og det liker jeg. Veldig godt. Anne likte filmen også, og hun hadde til og med kjøpt Smash for anledningen. Det var en god dag.

Og for dem som ikke har oppdaget det ennå, vil jeg bare si at Bones er en utrolig bra serie!

Neste "gjøremål" er vel å se Fritt Vilt 2 på kino. Blir bra!

Romevalley Badass

Trioen Skumle Barduner, bestående av Tor Joachim Bjørnstad, André Kroglund og Håvard Kroglund har nå kommet med MUSIKKVIDEO til den egenkomponerte sangen Romevalley (Romedal utenfor Hamar) Badass. Jeg fikk ikke sett den før idag, men jeg ble faktisk utrolig imponert! På tross av litt smålaber engelsk uttale (sorry, TJ), er det kjempemoro å se hvordan det "virkelig" er i the suburbs. Jeg anbefaler alle som ser dette å kikke innom:

http://www.youtube.com/watch?v=UxU5f-EQkmQ

BRA GUTTA!!!

Ellers er nå alt på plass i hybelen og jeg har endelig begynt å sykle. Opp lenge før hanen galer om morgenen, og i seng lenge før den feite dama synger. Sånn ser nok hverdagen ut fremover. Men jeg nyter det. Er fantastisk å være i gang med trening igjen, skolen går kjempefint, og Bergen er virkelig en by for min smak.

På fredag var jeg på kino med en gjeng fra svømmegruppen. Vi så Wall-E, som var kjempesøt. Sander sutret på forhånd over at filmen var dubbet, men det var så lite dialog at det ikke gjorde noe fra eller til. Konklusjonen er at Disney/Pixar fremdeles har stålkontroll på sakene.

Idag har jeg hatt besøk av Monica og hennes venninne Camilla i leiligheten. Stuen er ennå ikke helt ferdig, så vi brukte mesteparten av tiden på kjøkkenet og Kims(!) rom. Peppes pizza, gå og legg dere. Hjemmelaget (nesten) fra bunnen av er best. Når vi topper det med filmen Hoodwinked og sjokoladeis, blir vel ikke kvelden noe særlig bedre. Jeg gleder meg til neste gang, jenter!

De kortsiktige planene fremover er å sove lenge imorgen tidlig, deretter skrive og sende treningsdagbok i alle retninger, vaske litt, rydde litt, se på Sopranos og muligens levere en sykkel jeg lånte av Tor på faddergruppen. I neste uke skal jeg på min første disseksjon, se Boondock Saints med Marie, antakelig spise minst én middag hos Monica og Camilla, og ikke minst på førstehjelpskurs med Anne. Så man kan si at jeg er igang, og har planer om å fortsette sånn. :)

Siri Speedy Gonzales

Idag var dagen som jeg har gruet meg til siden Finn delte ut ukesplan på mandag. Idag var dagen jeg skulle lide. Idag var dagen vi skulle gjøre noe jeg absolutt ikke under noen omstendigheter kan.

Idag...

...har vi jogget.

Og i den forbindelse snakker vi ikke en hvilken som helst joggerunde. Vi jogget rundt omkring i parken på Nygårdshøyden. For dem som har vært der, kommer det ikke som en stor overraskelse at det er noen helt jævlig bratte bakker der. Det gjorde det for meg. For all del, jeg var ikke høy i hatten da Finn sa vi skulle prøve å kjøre på i oppoverbakkene, men jeg så på det som relativt overkommelig. Big mistake.

Bakken, som for øvrig lå helt på slutten av runden vår, var ikke bare bratt. Vi snakker bortimot 90 grader stigning. Så jeg dannet, ikke uventet, baktroppen og fikk med meg Hanne og Katja på det. Vi rakk 4 runder på den tiden flere andre rakk 5, men var trålende fornøyd med det. Og vi gikk neesten ikke i det hele tatt. Ikke opp helvetesbakken en gang. Selv om en snegle sikkert kunne ha "løpt" i ring rundt oss.

Var det jævlig?
Absoutt.
Kommer jeg til å bli støl i morgen?
Oooh yes.

Men det var moro likevel. Ingenting er som litt blodsmak i munnen en solskinnsdag i Bergen.

Og avslutningsvis: GRATULERER MED 55-ÅRSDAGEN, BESTE MAMMA!!!

Opphold (lokalt kalt sol) i Bergen By

I skrivende stund er det faktisk sol i Bergen. Og idag er ikke sol et synonym for "ikke regn", men rett og slett S O L. Jeg er veldig fornøyd ettersom jeg ikke har bodd her 48 timer ennå, og allerede har fått opplevd Bergen i noe annet enn regnvær. Og siden jeg klarte å legge igjen paraplyen min en eller annen plass i går kveld, passer det jo mildt sagt fint at det ikke pøser ned før jeg får kjøpt en ny. Regntøy har jeg nemlig heller ikke husket å ta med meg.

Jeg ankom Flesland rundt 18.15 søndag kveld, da flyet mitt (selvfølgelig) var nesten en halvtime forsinket fra Gardermoen. Ingen bombe der altså. Kim hentet meg på flyplassen og tok meg med på sightseeing før jeg ble overlatt til meg selv i huset til foreldrene hans. Der skal jeg nå tilbringe de neste to ukene før leiligheten "vår" er ferdigmalt og fin.

Mandag ble en laaang dag. Immatrikuleringsseremonien startet heldigvis ikke før kl.10.00, men de morgentimene var også den eneste avslapningen jeg fikk den dagen. Det ble rett fra skolen til trening, rett fra trening til vorspiel (med sekk), og mange lange timer før jeg endelig kunne køye igjen natt til idag. Jeg GLEDER meg til jeg slipper å ta buss. Takke meg til med sykkel.

Idag er det egentrening etter program fra Finn og pizza og kino med faddergruppen som står på planen. Planen er visst å se Batman - the Dark Knight, og selv om jeg allerede har sett den, er det ikke akkurat meg imot. Jeg er for øvrig så langt veldig fornøyd med faddergruppen min, men det må nevnes at ca 70-75 % av vårt kull er jenter. Guttene som er inne er sikkert fornøyd med den statistikken.

Dette ble et litt oppsummerende og tørt blogginnlegg, men mor og far blir vel sikkert glade for å se hvordan jeg har det. Så for å skrive veldig kort det jeg har brukt altfor mange ord til så langt:

Jeg har det fint!

Adios Amigos

Det er fryktelig vanskelig å pakke. I hvert fall for lange reiser, både målt i avstand og tidsspenn. Jeg er i ferd med å gjøre meg klar for 6 år i Bergen og er midt i en heftig pakkesesjon. Det er så godt som umulig å velge ut hvilke ting som får bli med til Bergen, og hvilke som enten stues bort på et loft eller i en kjeller, eller rett og slett ender sitt liv på fyllinga.

Jeg blir altfor knyttet til ting. Ferrari-jakken jeg kjøpte første gang jeg var i Italia, er et av elementene jeg har måtte gi et tårevått farvel. Mine første to bamser, kledelig kalt Bamse og Pip, blir derimot med til Vestlandshovedstaden. Det samme gjelder PCen undertegnede sitter og skriver med nå. Fersk som et nylagt egg, og forhåpentligvis en trofast følgesvenn i årene som kommer.

Det er klart at dette ikke er slutten for meg og Ferrari-jakken. Heller ikke for meg og alle de kosedyrene jeg lot bli hjemme. Og spesielt ikke for meg og Lille Trille (bilen min), selv om han står igjen på Hamar i første omgang i påvente av en sårt trengt reperasjon. Vi møtes snart igjen, kjære venn. Det samme gjelder vennene mine med mer menneskelige egenskaper. Som noen kanskje vil mene kommer før de mer materielle ting. Noen inkluderer selvfølgelig også meg. Jeg kommer til å savne kjent og kjært, og håper vel for meg selv at noen vil savne meg også.

Men er tross alt bare en telefon eller et klikk unna... :)

Ibsens ripsbusker og andre buskevekster

Jeg er blakk. Skikkelig skikkelig blakk. Det betyr at jeg trenger penger. Hvordan få penger? Jo. Plukke bær i hagen for pappa. En stort kjedeligere jobb skal man antakelig lete langt etter. Bærbøtta blir aldri full, uansett hvor lenge jeg plukker, og selv om jeg hører på musikk og synger og hyler av full hals, er det akkurat som om tiden står stille i området rundt rips- og solbærbuskene. Men desperate times call for desperate measures...

Fra det ene til det andre: Sent søndag kveld mottok jeg en høyst uventet melding fra Coach Øyvind om jeg ville bli med på nattbad i Mjøsa. I og med at det er et tilbud jeg ikke akkurat har fått så ofte fra den kanten, slo jeg til, og jeg, Øyvind og Glenn fra SSC svømte rundt holmen på Koigen i svømmehallsvarmt vann. Utrolig deilig, og fristet til gjentakelse. Ikke minst fordi det ikke er like folksomt rundt midnattstider.

I skrivende stund prøver jeg å få med noen på Peer Gynt på Gålåvatnet på onsdag i neste uke. Dennis Storhøi spiller rollen som Peer, og da jeg mildt sagt forguder den mannen, er det ingen tvil om at jeg må dit. MÅ. Selve stykket er vel ikke så dumt det heller har jeg hørt.. :p

Men nå er det tilbake til bærplukking før regnet nok en gang skyller ned over innlandets hovedstad. God kveld i stova.

Litt sommer :)

Endelig endelig endelig kom det norsk sommer som jeg også rakk å være en del av. Regnværsuken etter NM gjorde ingenting da jeg uansett var syk. Men det var godt å være syk på hytta sammen med familien. Jeg fikk lest masse bøker, blant annet

- Hodejegerne av Jo Nesbø
- The Heart Shaped Box (skrekkroman)
- Monster av Knut Nærum
- The Reluctant Fundamentalist

Og er ganske fornøyd med alle, men sistnevnte gjorde størst inntrykk.

Deretter fulgte noen dager på hytta til tante, hvor jeg først og fremst var dritnervøs for skoleopptaket og deretter kjempefornøyd med at jeg KOM INN PÅ MEDISIN I BERGEN! Hurra er ikke sterkt nok, men orker ikke å utdype det mer...

Så var det over til Tine i Kristiansand der dagene gikk så fort at jeg fremdeles ikke har noe tidsbegrep. Fikk gjort shopping, dyreparken, kino og for min del årets drøyeste bytur. Halv åtte om morgenen er i hvert fall sesongbeste! Hehe.. Togturen dagen derpå var ikke mye å skryte av. Hvorfor de ikke har på lufteanlegget når det er 30 varmegrader ute vet ikke jeg, men det bør NSB vurdere å tenke over. Møtte kjæresten til Silje, Arne Edvard i Oslo og slo følge med han på toget derfra. Utrolig hyggelig fyr. Så var det mer eller mindre rett på sommerfest hos Elisa, noe som ikke overraskende var innmari koselig.

De siste dagene har gått med til mange ulike gjøremål. Jeg har blant annet lappet mitt eget sykkeldekk!!! Det bør også nevnes at jeg frem til nå har sett Mamma Mia 3 ganger. Og Batman - the Dark Knight er en fantastisk, nesten ubeskrivelig film. Herre Jemini!

Så det var litt langt og litt kort om sommeren hittil. Herfra går ferden som nevnt snart til Bergen og et nytt og uvant liv. Jeg gleder meg.

Mvh

Reodor Felgen, sykkelreperatør

Bilder fra den etter hvert svært så omtalte turen

Det kostet litt å parkere langt oppi gokk. Faktisk må man betale mer per døgn enn i Hamar sentrum. Så takk for det, utkantsnorge!





















Matilde er den ultimate turist, og skulle selvfølgelig ha bilde av seg selv i noe vi TROR er en sledeting til å frakte moelvkoier. Eller ikke.
















Dette er SiMa-blomsten. Og vi kom i kontakt med naturen.
















Vi staget et lite høydeskrekkbilde ettersom jeg ble svimmel og fikk vondt i føttene av å gå opp i fugletårnet. Føltes som det var hundre meter ned, men tipper det var ca ti...
















Og Matilde tenkte med seg selv at hvis jeg har høydeskrekk, så er det antakelig ikke uten grunn. Sååå hun ble redd for at hele det gamle, råtne(?) makkverket skulle falle ned mens vi fremdeles var oppe. Det skjedde heldigvis ikke.

Takk til Matilde for at hun tok med fotoapparat på turen.

Note to self: Bruke deler av auguststipendet på digitalkamera.

Luringene Supern og Foodsource

I forbindelse med den tidligere nevnte naturstituren til meg og Matilde, ble det ytret et par mindre skarpe spørsmål. Jeg gjengir bare to av dem her.

1) Ved posten om næringskjeder er følgende næringskjeder (ca) oppgitt:
Alger -> Ørekyte -> Ørret -> Mink
Selje -> Hare -> Hauk

Matilde studerer skiltet langt lenger enn hva nødvendig er for å lese og forstå innholdet, hvorpå hun spør: "Er ikke selje et tre?"

Hun hadde da tolket de to næringskjedene (plassert under hverandre også på skiltet for enkelhets skyld) til å være en og samme, og lurte på hvordan i all verden minken kunne være så dum å la seg fange av et tre...

2) Ved posten om oppynting av skogsdrift gikk det litt fort i svingene for meg, og jeg sa til Matilde at det var dumt at de brukte ord på skiltene som man må hjem og slå opp i leksikon for å forstå. Hun kikket en ekstra gang på skiltet og lurte på hvilket ord jeg mente. "Opp-YNTING" sier jeg. Matilde ser på meg lenge før hun med usikkerhet i stemmen spør om jeg ikke tror ordet kan være opp-PYNTING, men at man ikke bruker tre p-er etter hverandre i norsk språk..?

Tipper det er bra vi kommer oss en tur ut iblant!

For noen spillere, for en kamp!

Etter gårsdagen sitter jeg igjen med følelsen av å ha vært vitne til tidenes mest spennende Wimbledon-finale. Roger Federer og Rafael Nadal spilte begge som guder over en periode på ca 7 timer, inkludert avbrudd.

Etter to sett så det veldig mørkt ut for Federer, men han klarte å snu kampen, og inn i det 5. settet hadde han fordel av å serve først. Så var det Nadal som så ut til å begynne å få litt nerver, men NEIDA. Han bryter serven til Federer og seiler deretter inn i historien som en av 3 som har vunnet både French Open og WIMBLEDON i samme sesong. Utrolig imponerende av begge to, og selv om min favoritt ble forhindret fra å ta sin 6. strake seier i denne mildt sagt prestisjetunge turneringen, veier ikke det så tungt etter en så sykt spennende kamp der begge spillerne var verdige vinnere.

Roger Federer, du er fremdeles helten min! Og Nadal, du er vel strengt tatt ikke så aller verst du heller.

Spooort

Det er høydepunkt etter høydepunkt på gang nå. Igår slo Venus Williams søster Serena i kvinnefinalen i Wimbledonturneringen. I skrivende stund ligger Roger Federer under i herrefinalen mot Rafael Nadal, men jeg HÅPER og TROR at dette vil snu når de kommer på igjen etter regnværet.

Le Tour de France er dessuten igang for fullt og oksen fra Grimstad, Thor Hushovd syklet inn til seier på den 2. etappen! Herlig. Tipper vi for en gangs skyld slipper å høre at "det gikk forferdelig tungt idag". Savnet er stort etter kokaintatte Tom Boonen, men han kommer tilbake, spurtsterk som aldri til neste år. Ellers har jeg et lag påmeldt i tv2-sportens tourmanager, men kastet meg inn i konkurransen for sent til å få 1.etappe tellende. Jeg har heldigvis en del fulltreffere fra idag, så har vel snart tatt igjen flatbygdagutta... For mye moro: www.tv2sporten.no

Midtsommerens høydepunkt, NM i svømming, braker løs på Hamar i neste uke, torsdag 10. til søndag 13. juli. Allerede mandag er det spådd at Bergenssvømmerne vil dukke opp i området, tett fulgt av Asker og deretter resten av svømme-Norge innen onsdag er over. Jeg skal i vannet på 200 fri, 100 fri-stafett, 50 fri, 200 fri-stafett, 100 fri og 50 butterfly i den rekkefølgen. Kroppen er i rute og tung som et tog. :)

Deretter er det feerie og sørlandet neste <3

Fresh air overload

Idag har Matilde og jeg gått natursti på Gåsbu. Denne stien består av 17 poster:
1. Pukkverk
2. Gåsbus historie
3. Moelvbrukskoie
4. Myra blir til
5. Berggrunn og jordsmonn
6. Tynning
7. Ljørkoie
8. Næringskjeder
9. Kvileplass
10. Gapahuk
(post nr. 11 fant vi ikke, så den finnes ikke.. haha)
12. Treslag
12 B. Rovdyr
13. Årringer
14. Oppynting av skogdrift
15. Her gikk breelva
16. Fugletårnet
17. Kull...(?) eller dyregrop

Vi oppdaget også en blomst som vi ikke fant i naturboken, ergo er det en ny art, som vi har valgt å kalle SiMa-blomst. Den er dekkfrøet.

"En mann er ikke en dritt uten sin kamel. I ørkenen."

Følgende planer skal jeg prøve å få gjennomført i de nærmeste ukene:

1. Boyband-, Guitar Hero-, og pizzakveld med flickorna
2. Ildvannaften i eventyrskogen med TJ og gjengen (har ikke nevnt det for andre enn TJ ennå, men de skal vel ikke være så vonde å be)
3. Male muren hjemme og dermed tjene litt penger
4. Vaske bilen utvendig og innvendig. Fine bilen.
5. Skrive en syk historie og legge den ut her. Bare for moro skyld.. :)

Og sikkert en haug med andre mer eller mindre nyttige ting. Events som allerede er bankers er ikke nevnt ovenfor. Jeg gleder meg til alt.

Tittelsitatet er for øvrig hentet fra min mor under en samtale om lengden på pelsen til kameler.

8 down, 1 to go

Da er størsteparten av eksamenshelvetet overstått. Har hatt:

2. mai: 1MX
5. mai: Eldre historie
16 mai: Mikrobiologi
19. mai: Fysikk
20. mai: Miljøkjemi
23. mai: Biokjemi
27. mai: Fysiologi
28. mai: 2MX

Og det eneste som nå gjenstår er politisk idéhistorie 3.juni, etterfulgt av GAVIN deGRAW-konsert samme dag! Gleder meg masse til det, og gleder meg også til Speedo Cup på Frognerbadet i helgen. Jeg skal campe hos Karen som jeg ikke har sett på altfor lenge, så det blir både kos og slit. Der skal 100, 200 og 50 fri svømmes (i den rekkefølgen også tror jeg), men forventningene er ikke skyhøye. Har vært en del syk i eksamenstiden, men skal SELVFØLGELIG gjøre mitt aller beste, så får tidene bli det de blir. Jeg liker uansett ikke å sette "offisielle" forventninger til meg selv, men har noen mål inne i hodet.. :)

Ikveld skal jeg lese litt politisk idéhistorie mens jeg koser meg med namnam-mat og gleder meg til sommerferie og masse masse trening. Jeg og Karro har lagt på oss sånn ca 10 kg tilsammen som vi ble enige om at hadde vært kjekt å bli kvitt før sommerleir og trening i bikini.

Summer, here I come :)

2 av 7

Da var historie overstått, og den dårlige magefølelsen stemte heldigvis ikke denne gangen.

Score! :) :) :) :) :) :)

Neste er mikrobiologi 16. mai.

Historiebøker, tidspress og Frida Kahlo

Imorgen har jeg eksamen igjen, eldre historie denne gang. Noe som de siste dagene dessverre har vist seg å ikke være en av mine sterke sider. Jeg kommer alltids gjennom pensum, men litt mindre enn jeg hadde håpet fester seg til de små grå. Man kan vel kanskje ikke forvente annet når man setter av veldig begrenset med tid til selve eksamenslesingen, men jeg er uansett nødt til å gjennomføre et realt skippertak i dag. Igjen.

En del av historielesingen foregikk hos Irina, og vi så i tillegg to filmer igår; Supervoksen og Frida Kahlo. Supervoksen var ganske artig, men er en typisk jentefilm, og det oppstår så utrolig mange pinlige situasjoner slik at sarte sjeler som meg stadig vekk må dekke til ansiktet. Sånn sett var Fridafilmen bedre. Den handler om kunstneren Frida Kahlo og mannen hennes Diego, og er basert på en sann historie, så de som lurer på hvordan den slutter kan bare slå opp på wikipedia.

Nå er det tid for å stikke innom trening en kjapp tur igjen. Kommer bare til å plaske en halvtime eller så, slik at jeg får igang kroppen før lesingen. Det går for øvrig veldig bra på trening om dagen. Endelig. Jeg gleder meg til å dra på stevne igjen. Første ildprøve for langbanesesongen blir Speedo Cup på Frognerbadet, og da skal jeg være klar! :)

Age is just a number

Men det var det ikke i dag. Natt til 1. mai er en av de kveldene i året det pleier å være noenlunde liv i Hamar sentrum, noe det også var i år. Men i en alder av 22 år, var det ikke av den ønskede typen liv som jeg og venninnene mine var ute etter denne gangen. Russen er helt klart i slag, noe som var forventet, men det var også omtrent det eneste det var.

Det er ikke ofte jeg føler meg gammel. Ole-Wilhelm og Elisabet tuller ofte med at jeg er det, men jeg FØLER meg ikke gammel av den grunn. Men når byen kryr av fjortiser, og den eldste gruppen individer som er ute og går er 18 år og ikledd røde bukser, velger jeg å takke for meg. Noe som antakelig er like greit, i og med at det er trening på Elverum igjen klokken 10.00 i morgen tidlig, og treneren plukker meg opp "9-ish".

Trøtt som en strømpe sitter jeg derfor her og skriver et døllt innlegg som jeg sikkert oppdager masse skrivefeil i dagen derpå. Har dessuten eksamen på fredag, så må satse på å få lest en del imorgen. I tillegg snakker vi eksamen også på mandag, noe som også må forberedes. Antakelig enda heftigere enn den førstkommende. Jaggu bra at jeg sløser tid her i stedet for å sove eller lese da.

For øvrig er jeg spent på å se hvilke bilder fra i kveld som havner på facebook og ikke. I de fleste tilfeller får man vel håpe:

Ikke.

Den som venter på noe godt...

... kan helt klart vente for lenge likevel. Jeg er en særdeles dårlig venter, og tålmodighet er med andre ord ikke en av mine bedre egenskaper. Det har ikke så mye å si akkurat hva jeg venter på, for jeg tenker uansett at "dette er tid jeg kunne ha brukt til noe nyttig". Ventetiden er den tiden i livet som er desidert mest bortkastet. Og det er den tiden som stjeler av resten av tiden.

Æsj.

Jeg må trene tålmodighet.

Apropos dagbøker

Jeg fant en veldig gammel dagbok her om dagen også, fra da jeg var 6-7 år gammel. Merkelig nok er det ikke like flaut å lese den. Jeg var på en måte for liten til å fatte hva jeg skrev uansett. Tenkte i hvert fall at jeg skulle sitere en dagbokside fra da jeg, mamma, pappa og lillebror på ca 1 år var ute i parken eller noe i den dur:

"Idag da vi var ute, så vi en spurv og Dag sa sitt første ord. Spurv sa han. Det er vidunderlig sa mamma til pappa. Det er fantastisk sa pappa til meg. Det er en fugl sa jeg."

What's all the fuzz about anyway? :p

Å komme igang

Det er vanligvis ikke så vanskelig å begynne på noe nytt. Det meste som er nytt er også spennende, og dermed tiltrekkende. Men ingenting holder seg evig nytt og spennende. I forhold til blogging har jeg alltid hatt denne følelsen. Når det gjelder dagbøker også, for den del. Jeg klarer ikke å holde det gående over tid.

Heldigvis, kan jeg vel si angående dagbøkene mine. Jeg blir nemlig alltid helt uhemmet flau hver gang jeg leser en gammel dagbokside. Det føles som jeg sitter på kino midt i et hinsides pinlig øyeblikk, og samtidig som jeg bare vil snu meg vekk, er det som en bilulykke; jeg må se.

Sånn sett er hele konseptet blogging en ekstremt dårlig idé for meg. For ikke bare kan jeg gå tilbake og lese alt det teite jeg har skrevet, men mange andre har også muligheten til å gjøre det samme! En skremmende tanke i seg selv. Men jeg håper og tror at jeg har vokst en del siden mitt siste dagbokinnlegg (som ikke var i en treningsdagbok). Det lød nemlig noe sånt som:
"Åh, herregud, han er så kjekk!!! <3<3<3"

I rest my case.