Idag har jeg kjøpt meg digitalkamera for pengene jeg fikk av mamma og pappa til jul. Valget falt på Olympus Mju 850 SW. Og uten at jeg har den helt store erfaringen med å bruke det ennå, så liker jeg det veldig godt. Det er jo så fint! Også gleder jeg meg så innmari til å ha det med overalt og ta bilder av alle de rare tingene og situasjonene som jeg tidligere alltid har tenkt: "Dette burde jeg jammen hatt bilde av!".
Noe av det beste med dette kameraet, i hvert fall for meg, er at det er støtsikkert for fall fra opptil 1,5 m, vanntett ned til 3 meter, frostsikkert og klemsikkert inntil 100 kg. Det vil med andre ord tåle å være med meg overalt. Så vi skal bli bestevenner, mitt nye kamera og jeg. Derfor vil jeg kalle det Luna II, i hyllest til min første bestevenn, labrador retrieveren Luna. (Og ja, kameraet må ha et navn...)
Ellers er jeg ikke blitt stort friskere fra bihulebetennelsen min. I tillegg til feberen og den helt latterlig tette nesen, har jeg nå omtrent mistet både hørsel og stemme. Og hvis trykket fra inne i hodet fortsetter å presse øynene mine ut, ser det forferdelig stygt ut med hensyn til mine sanseopplevelser. Før jeg vet ordet av det er jeg redusert til en grønnsak som ikke kan kommunisere med noe annet enn kroppsspråk. Eller jeg kan bli frisk. Jeg anslår sjansene til 50/50.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar