Hjemme på Hamar er det ikke til å stikke under en stol at 2.juledag er en stor sosial dag. Og selv om jeg var søplete sjuk, var det aldri et alternativ å bli hjemme. På planen stod vorspiel hos Carina, Skumle Barduner konsert i Ilseng(!), med en påfølgende obligatorisk bytur.
Vorspielet var selvfølgelig kjempekoselig, som alltid, og kjempegøy å se mange av jentene igjen. Vi fikk dessverre litt lite tid der, da vi måtte rekke konserten som skulle dra igang i 21-tiden. Så med Vidar som sjåfør, durte Åsa, Silje, Tine og jeg ut på landet. På Ilseng klubbhus var det allerede god stemning, og vi hadde ikke vært der mange minuttene før bandet var på scenen. Og det var moro på konsert. Jeg husker ikke hele konsertprogrammet, men fikk i alle fall med meg at Franz Ferdinands Take Me Out og den egenkomponerte Romevalley Badass ble spilt. Publikum var vel mer opptatt av å rope "Charterkjell" og "Av med skjorta", enn å følge med på sangrekkefølgen.
Back in Hamar Rock City hadde det allerede i 22.30-tiden dannet seg en solid kø utenfor den enorme samlingen utesteder, men vi sto vel ikke lenger enn 15-20 minutter før vi var inne. Og godt inne i køen var det heller ikke så kaldt. Etter vi kom inn har jeg ikke full oversikt over kveldens videre hendelser. Bankkortet mitt virket ikke, deretter mistet jeg det for så å finne det igjen. Også skapte jeg mye glede på toalettet da jeg rutinert som jeg er, hadde med meg egen dorull. Bra Siri. Da byen stengte, kjørte Arve, Tine og jeg pirattaxi hjem. Med Oddvar. Takk Oddvar. Det ryktes at det kostet 100 spenn, men det har ikke lommeboken min sett noe til.
Da jeg kom hjem var jeg så kald at jeg knapt klarte å tenke. Det problemet løste jeg ved å hoppe omtrent direkte i badekaret. Etter å ha smurt noen brødskiver og drukket en kopp sjokolademelk. Inne på badet må mobilen mi ha ligget i et eller annet fuktig, for plutselig funket ikke tastene som de skulle. 0 ble 5 og 7 ble 9 osv. Så da tenkte jeg "Hm. Det blir sikkert bra hvis jeg skrur den av og på igjen!". Så jeg slo mobilen av. Og på. Men da jeg skulle taste inn PIN-koden ble jo den SELVFØLGELIG feil, da tastene fremdeles var mongo. Så etter jeg hadde tastet feil 3 ganger, måtte jeg ha PUK-kode. Som folk flest husker jeg jo ikke PUK-koden min i hodet, så mobilen ble liggende livløs over natten, mens jeg drømte at jeg sendte meldinger.
Dagen derpå sjekket jeg for ordens skyld One Call sine nettsider, og der fikk jeg PUK-koden min! Jeg ble så utrolig glad. Deretter brukte jeg noen timer på å finne meg potensiell ny mobil på nettet da min fremdeles lakk som en sil. Til slutt kom min elskede 2,5 år gamle Nokia 7360 tilbake til livet og jeg endte opp med å i stedet bruke pengene på det tidligere nevnte digitalkameraet.
Det ble et døgn fullt av heftige begivenheter. Og jeg er fullstendig komfortabel med at det bare er 2. juledag én gang i året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar