Moro for Mons

Her er noen gledesspredere som gjør det lettere å komme gjennom de litt vanskeligere eller litt kjipere dagene. Noe er morsomt, noe er koselig og noe er bare happylainen. Felles for det meste av det er at det fungerer best på et ukritisk sinn. Som mitt.

TV-programmer:
-Løvebakken: Gøy å se på raringer som snakker i munnen på hverandre med improvisasjonsferdigheter av en annen verden.
-Whose Line Is It?: En amerikansk videreføring av Løvebakken, der kjendiser ofte kommer på besøk. Jeg sier meg enig med Elisabet og anbefaler klippet "Whoopi Goldberg Director" fra Youtube. Jeg lo meg skakk.
-Etaten: Uten at jeg noengang har jobbet i kommunen, kan jeg tenke meg at det er slik ting foregår der. Den samme typen folk, og den samme typen situasjoner. Men i etaten er det gjort morsomt. I stedet for bare kommunegrått og trist. Jeg foretrekker etaten.
-Torsdagsklubben: Det var morsomt i Mandagsklubben. Det var morsomt i første generasjons torsdagsklubben. Og dæven. Det er fremdeles morsomt.
-The Late Show: David Letterman er alltid en glede. Top ten at ten er alltid bra. Og når gjestene i tillegg varierer fra Bruce Willis til George Clooney til Christina Aguilera, sier det seg selv at de har litt av hvert å snakke om.
-Pizzagjengen: Hakket morsommere enn Friends. Muligens fordi skuespillerne er hakket galere.
-Team Antonsen: Apropos gal, så har vi jo disse gutta. Galest er kanskje den riktigste gradbøyingen å bruke. Schau som nederlender med loff på beina er et kapittel for seg selv.
-Jul i Skomakergata: Jeg har heldigvis gått til anskaffelse av Henki Kolstad og gjengen på DVD, så nå blir det julestemning hjemme hos meg. På tross av Jul i Blåfjell på NRK.

Filmer:
-A Night at the Roxbury (duh): Tidenes kanskje mest glorete film, men utrolig fengende og utrolig morsomt. Den varer under 80 minutter, og jeg har antakelig sett den godt over 20 ganger. Like morsom hver gang. Noen ganger enda morsommmere.
-Love Actually: Muligens verdens koseligste film. Masse moro, masse schærlihet og masse jul. Oppskriften på glede. -Wedding Crashers: Vince Vaughn og Owen Wilson er hysteriske. Holdt på å stryke med av latter da jeg så den på kino. Hvis jeg husker rett (og det gjør jeg antakelig ikke) så mener jeg å ha sett enten Date Movie eller en av Scary Moviene rett før, og hadde nesten mistet troen på komediesjangeren. Men den tok seg opp igjen etter denne.
-Zoolander: Blue Steel! Filmen om mannlige supermodeller. Det er utrolig at ingen har tatt opp det temaet tidligere!
-Kanonball: Det begynner å danne seg et mønster blant komediene her. Og fellesnevneren er Ben Stiller og gutta...
-Starsky and Hutch: ...noe som også gjelder for denne filmen. Den er verdt å se bare for å få et glimt av Snoop Dogg som Huggy Bear.
-Bring It On: Greit. Den har aldri verdt en kandidat for Oscarnominasjon, men det er umulig å ikke la seg rive med. Hvis du er jente. Hvis du er gutt kan du gå videre til neste film.
-Mamma Mia: Jeg så denne filmen 3 ganger på kino i sommer, og gikk stort sett rundt i lykkerus hele tiden i mellom. ABBA-sangene er så utrolig melodiske og glade, og i en sommersol-setting som denne er det BARE SÅ UTROLIG FIIINT!
-Madagascar: Robot-dansen til "I Like To Move It" er uforglemmelig. Jeg gleder meg til 2-eren.
-Shrek-filmene: Litt varierende kvalitet, men for det meste moro! Esel er hysterisk. Det samme med Shrek. Tilfeldigvis svømmer de begge i BS.
-Disney-filmer med happy ending (de fleste med andre ord): Den som ikke blir i godt humør av Peter Pan eller Den lille havfruen kan ta seg en bolle.
-Die Hard-filmene, og ellers alle andre actionkomedier med Bruce Willis: The king of one-liners kan sjangeren ut og inn, og det fungerer HVER gang! "You just killed a helicopter with a car!!!" "I was out of bullets.."
-Kamilla og Tyven 1 og 2: Dennis Storhøi spiller tyven, noe som er mer enn grunn nok til å se filmene. I tillegg er det så koselig at man nesten får lyst til å bli kriminell. Eller få seg en tyv som venn. Tilfeldigvis i Dennis' skikkelse.

Bøker:
-Doppler, Erlend Loe: "Jeg kalte ham Bongo, etter min far." Bongo er en elg.
-Hitchhiker's Guide to the Galaxy, Douglas Adams: Veldig rar, veldig forvirrende, ganske uforståelig, veldig gledelig. 42.
-Men fjernkontrollen min får du aldri, Are Kalvø: Denne boken har jeg lest mange ganger. Mer enn hva godt er. Og den er lettlest. Selv om den er på nynorsk.
Tegneserier:
-Nemi: De sorte sidene er for det meste morsomme, noen ganger utrolig fine, andre ganger nesten vonde å lese. Men jeg føler meg alltid litt bedre etterpå.
-Pondus: Frode Øverli er et geni. Tror faktisk ikke at jeg noengang har sett en umorsom Pondus-stripe.
-M: Mads Eriksens semiselvbiografiske serie varierer fra hysterisk morsom til kryptisk til den grad at kun fullt voksne geeker forstår hva han snakker om. Det skumle er at jeg ikke har så altfor langt igjen dit.
-Fuzzy: Katten Bucky og hunden Satchel. Litt mer empatisk enn Pusur, og derfor litt koseligere og generelt litt morsommere. Jeg ønsker meg en hund som Satchel.
-Radio Gaga: Serien som bare blir morsommere og morsommere. Man skulle ikke tro det var så mye rart man kunne finne på om en radiostasjon, men det er faktisk det.
-Eon + Wildlife: Wildlife er vakker der Eon er vulgær. Men hvem har sagt at vulgær er et negativt ord? Jeg bruker det i hvert fall som et slags kompliment. Maurslukere er gledesspredere i hvert fall, ingen tvil om det.
-Mille: En-ruterne som stort sett alltid treffer. De kan ikke forklares, for det vil bli av typen "guess you just had to be there".


Og ellers en rekke andre ting. Generelle ting å glede seg over, eller i hvert fall som jeg gleder meg over, har jeg plassert i en egen rubrikk på høyresiden her. Fast innslag som aldri går ut på dato. Er det rart jeg er glad? Tro'kke det nei. :D