Det er vanligvis ikke så vanskelig å begynne på noe nytt. Det meste som er nytt er også spennende, og dermed tiltrekkende. Men ingenting holder seg evig nytt og spennende. I forhold til blogging har jeg alltid hatt denne følelsen. Når det gjelder dagbøker også, for den del. Jeg klarer ikke å holde det gående over tid.
Heldigvis, kan jeg vel si angående dagbøkene mine. Jeg blir nemlig alltid helt uhemmet flau hver gang jeg leser en gammel dagbokside. Det føles som jeg sitter på kino midt i et hinsides pinlig øyeblikk, og samtidig som jeg bare vil snu meg vekk, er det som en bilulykke; jeg må se.
Sånn sett er hele konseptet blogging en ekstremt dårlig idé for meg. For ikke bare kan jeg gå tilbake og lese alt det teite jeg har skrevet, men mange andre har også muligheten til å gjøre det samme! En skremmende tanke i seg selv. Men jeg håper og tror at jeg har vokst en del siden mitt siste dagbokinnlegg (som ikke var i en treningsdagbok). Det lød nemlig noe sånt som:
"Åh, herregud, han er så kjekk!!! <3<3<3"
I rest my case.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar