Idag var dagen som jeg har gruet meg til siden Finn delte ut ukesplan på mandag. Idag var dagen jeg skulle lide. Idag var dagen vi skulle gjøre noe jeg absolutt ikke under noen omstendigheter kan.
Idag...
...har vi jogget.
Og i den forbindelse snakker vi ikke en hvilken som helst joggerunde. Vi jogget rundt omkring i parken på Nygårdshøyden. For dem som har vært der, kommer det ikke som en stor overraskelse at det er noen helt jævlig bratte bakker der. Det gjorde det for meg. For all del, jeg var ikke høy i hatten da Finn sa vi skulle prøve å kjøre på i oppoverbakkene, men jeg så på det som relativt overkommelig. Big mistake.
Bakken, som for øvrig lå helt på slutten av runden vår, var ikke bare bratt. Vi snakker bortimot 90 grader stigning. Så jeg dannet, ikke uventet, baktroppen og fikk med meg Hanne og Katja på det. Vi rakk 4 runder på den tiden flere andre rakk 5, men var trålende fornøyd med det. Og vi gikk neesten ikke i det hele tatt. Ikke opp helvetesbakken en gang. Selv om en snegle sikkert kunne ha "løpt" i ring rundt oss.
Var det jævlig?
Absoutt.
Kommer jeg til å bli støl i morgen?
Oooh yes.
Men det var moro likevel. Ingenting er som litt blodsmak i munnen en solskinnsdag i Bergen.
Og avslutningsvis: GRATULERER MED 55-ÅRSDAGEN, BESTE MAMMA!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar