Litt mer musikk...

... som man kan høre på når for eksempel:
-En filmfil ikke vil spilles av
-Man brått og brutalt oppdager at man ikke får inn Eurosport
-Stipendet fremdeles ikke er inne på konto

Eller ved uendelig mange andre anledninger...

Topp 10 få-ut-aggresjon-musikk:

10. Bombtrack - Rage Against the Machine
9. Mirrors Paradise - the Kovenant
8. Tentative - System of a Down
7. Natural Born Chaos - Soilwork
6. Shut Your Mouth - Pain
5. Progenies of the Great Apocalypse - Dimmu Borgir
4. Down With the Sickness - Disturbed
3. Fuel - Metallica
2. Mechanical Animals - Marilyn Manson
1. Lost to Apathy - Dark Tranquility

Helvede, mann

I skrivende stund har Frankrikes Amaury Leveaux nettopp knust den gamle verdensrekorden på 100 fri for herrer med over et halvt sekund! Den gamle rekorden hadde landsmannen Alain Bernard på 45.69, og den nye rekorden lyder på 45.12. Det er en sinnsykt drøy forbedring, selv tatt i betraktning de nye "superdraktene".

Det betyr at disse gutta svømmer 100 meter på omtrent samme tid som jeg bruker på 75.

Jævler.

Libra

Idag ble jeg tvunget til å innse at jeg er syk. På morgentreningen opplevde jeg det noe uvante problemet med at jeg fikk vann INN i nesen uten å få det UT igjen. Med andre ord var jeg nære ved å bli offer for en drukningsulykke. I fart.

Likevel besluttet jeg å dra på ettermiddagstreningen. Man kan jo ikke alltid vite hvordan formen er før man har prøvd. Så jeg prøvde. Og feilet. For 4 år siden ville antakelig kroppen min ha restituert seg ti ganger så raskt i samme situasjon, og jeg vill vært frisk til å fullføre 8000-passet. Idag reagerer den ikke på samme måte, og jeg må slå meg til ro med at jeg har begrensninger. Også når det kommer til trening.

Etter et opplyst, men hjertesskjærende øyeblikk av selvinnsikt som det, er det godt å vite at ikke alt i denne verden er i mot meg. At noen eller noe fremdeles er på min side fikk jeg bekreftet da jeg kom hjem og både det nye Woman og det nye Nemi lå og ventet på meg. Når jeg i tillegg hadde tatt nok ansvar for meg selv og kjøpt pappas remedier for å bli frisk fort (Coca-cola og mariekjeks), ble ikke ettermiddagen så fæl tross alt.

Nå skal jeg legge meg med en gang jeg setter punktum for dette innlegget, med kryssete fingre og tær for at universet spiller fast på mitt lag imorgen.

Formateringsspøkelset slår til igjen

Akkurat nå sitter jeg nok en gang og lurer på hvorfor bloggen min har enkel og halvannen linjeavstand i en salig, og ikke minst fullstendig uplanlagt blanding. Jeg har prøvd å fikse det flere ganger, men finner rett og slett ikke noen måte å gjøre det på. Med andre ord har jeg ikke mikset det til slik med overlegg.

Jeg mistenker at det kan ha noe å gjøre med at jeg enten:
1) Skriver for lange innlegg
eller:
2) Skriver for mange innlegg

I og med at jeg aldri hadde dette problemet da jeg latmannsbloggifiserte én gang i måneden.

Jeg tenker også at hvis jeg gir systemet her en red alert overload med massevis av innlegg, så vil linjeavstanden gå tilbake til å holde seg til halvannen. Falsk logikk? Kanskje. Men når det gjelder tekstutformingsfantasier er alt lov.

Your momma's so fat she went to the movies and sat next to everyone

Fornærmelser og frekkheter er krydderet i en ellers ganske plain hverdag. Med enkelte viktige forbehold selvfølgelig, hvorav de viktigste er:

1. Det må være vennligsinnet. Frekke kommentarer eller snappy comebacks er ikke morsomme hvis de er ment for å såre. Når det skinner gjennom at det er "sagt med kjærlighet" er det lov. Og bare da.

2. Man bør kjenne hverandre ganske godt eller være godt på bølgelengde for å unngå misforståelser i forhold til punkt 1. Å henge ut fremmede kan vise seg å være en dårlig idé. Spesielt hvis den fremmede er Mike Tyson-typen.

3. Man må se an dagsformen til mottakeren for spydighetene. Dersom personen nettopp har mistet mor, far, søsken, bestemor og marsvinet i en bilulykke, er det verdt å vurdere å vente med vitsene.

4. Hvis man vil spøke med andre, må man tåle å bli spøkt med selv. Frekkheter er den ypperste form for toveiskommunikasjon, og vil aldri kunne fungere like godt som monolog. Selv om en håndfull stand-up-komikere står for unntakene som bekrefter regelen.

Ellers så synes jeg kanskje at vi nesten er litt for lite frekke med hverandre. Det er klart at ikke alle synes det er like morsomt, men personlig ler jeg meg stort sett skakk av velplasserte og passende vittigheter på min bekostning. Her er noen eksempler på hva jeg har fått høre opp i gjennom tidene (alle følger for øvrig reglene ovenfor):

"Kan vi skru av lyset? Du er så mye penere når det er mørkt."

"Se! En Mitsubishi Colt! I fart!" (Undertegnede er den stolte(?) eier av en Mitsubishi Colt 92-modell som har brukt mer tid på verksted enn på veien det siste året.)

"Det er ikke utseendet ditt som er verst. Det er lukten. Nei, forresten. Det ER utseendet."

Og en god del andre som ikke bør skrives i sin helhet her av hensyn til sarte sjeler. Konklusjonen er at hvis jeg ikke hadde vært utstyrt med en god porsjon selvironi, tykk hud og ikke minst gode (og frekke) venner, hadde jeg sikkert hengt meg i garasjen for lenge siden.

PS: Innlegget er skrevet med forbehold om at jeg kan være en kronidiot uten sosiale antenner som bare nekter å innse at folk egentlig ikke liker meg.

PPS: Jeg foretrekker det andre alternativet.

"Filmen er et av de siste stedene vi kan rømme inn i, der alle drømmer går i oppfyllelse og alt er magisk"

...som Brita Møystad Engseth sa så klokt. For min del er filmmusikken halve opplevelsen. Ingenting er så deilig som et vellykket soundtrack til en vellykket film. Derfor har jeg tradisjon tro listet opp 10 viktige og mindre viktige sanger fra film som jeg kommer på i farten. Alle er helt spesielle for meg, og når jeg hører dem, ser jeg filmen inne i hodet mitt. (Alle sangene er nevnt med artisten/skuespilleren som fremfører den i selve filmen.)

Topp 10 sanger fra film:

10. (I Had) The Time of My Life - Bill Medley, Jennifer Warnes (Dirty Dancing)
9. All I Want For Christmas Is You - Olivia Olson (Love Actually)
8. I'll Make A Man Out of You - Donny Osmond (Mulan)
7. When You Believe - Michelle Pfeiffer, Sally Dworsky (the Prince of Egypt)
6. Eye of the Tiger - Survivor (Rocky III)
5. California - Phantom Planet (the O.C. - teknisk sett en tv-serie og ikke en film, men den måtte med)
4. Flower - Moby (Gone in 60 Seconds)
3. Clubbed to Death - Rob Dougan (the Matrix)
2. Bang Bang (My Baby Shot Me Down) - Nancy Sinatra (Kill Bill vol. 1)
1. Misirlou - Dick Dale & His Del-Tones (Pulp Fiction)

Me høre. Me like.

Greeeeeeeess!!!

Hvor tankene mine var da jeg glemte å nevne Uti vår hage/Uti vår hage 2 på listen over morsomme ting, vet ikke jeg. Og det finnes heller ingen unnskyldning for en så hinsides alvorlig glipp. Neste gang jeg skrifter blir det nok ingen syndsforlatelse for meg. Heldigvis har jeg ingen planer om å skrifte. Noen gang.

Men tilbake til Uti vår hage. Da jeg fortalte Victoria om det for en stund siden, kunne hun ikke skjønne hvorfor jeg syntes det var så hysterisk morsomt. Jeg hadde da ikke hage? Så for å oppklare den villedende tittelen en gang for alle: Programmet handler IKKE om hekkeklippere, løksetting eller epleplukking. Det man derimot kan forvente å se i programmet er dansker som ikke forstår hverandre, en musiker som synger om alt han ser, en filmavisenaudition, og en "ekspert" på Oslos geografi, kultur og historie. Blant mange andre gledelige klipp.

Alle episodene ligger ute på NRK sine nettsider. Og siden jeg har gjort det så enkelt, kan du bare trykke her. Kose seg! :)

Idag er det 1. desember

Alle nissunger små
opp og stå, ut og gå,
det er 1. desember idag!

Nå er jula igang. Jeg var i julestemning tidlig i november, men av hensyn til andre har jeg prøvd å legge bånd på meg selv. Selv om jeg har hørt på julesanger på mp3-spilleren i smug i over en måned.. Jeg har også endelig fått kjøpt meg julekalender (til 10 kr fra Rimi). Må si jeg er middels sjalu på Kimmelim som har fått gavekalender hjemmefra. Noterer for meg selv at jeg må sørge for å få en veldig rik kjæreste før jul neste år.

I forbindelse med nedtellingen til jula 2008, vil jeg derimot slenge ut et par påstander som har ligget og murret lenge. Jeg regner ikke med at alle er enige i alt. Noen regner jeg ikke med at er enige i noe som helst. Men det er viktig å ta et standpunkt i juleforberedelsenes tid, om ikke annet for å unngå misforståelser:

1. Hamar/Lillehammer julebrusen er best. Selv om den er brun og "smaker champagnebrus".
2. Ribbe er julemat. Jeg liker pinnekjøtt også, for all del. Men ribbe er jul for meg. Eventuelt kalkun. Det er tradisjonsrik Løvold-mat.
3. Den ultimate tv-julekalenderen er Jul i Skomakergata. Selv om jeg ikke er fremmed for et gjensyn med nissene på låven eller The Julekalender.
4. Man blir aldri for gammel til å glede seg som en unge til julaften. Det er bare grunnen til å glede seg som forandres. Før var det bare gaver gaver gaver det sto om, og alt annet var kjedelig. Nå synes jeg det er kjekt å ringe julen inn i kirka, spise ribbe, gå rundt juletreet og synge julesanger, og ikke minst å være sammen med familien. Jeg er veldig glad for at jeg har lært meg å sette pris på alle aspektene ved jula. Gaver mottas selvfølgelig fremdeles med glede, og det ER tanken som teller.

Bare 23 dager igjen. Jeg kan knapt vente.

Den late sier at den flittiges suksess skyldes hell

Men hell har ingenting med saken å gjøre når junior-NM kortbane 2008 skal oppsummeres fra en Bergensvømmers synspunkt. Jeg har hatt den store glede av å kunne være supporter under et herlig opptur-NM på hjemmebane. Og sånn som det trenes i byen mellom de 7 (9? 12?) fjell, er nok dette bare begynnelsen.

Sindri, kongen fra Island ledet showet fra start til slutt. Even seiler opp som favoritt på både den ene og den andre øvelsen til neste junior-NM. Marcus KAN å konkurrere, og slutter aldri å imponere. Eirik sin stafettetappe på 4x50 fri kommer ikke til å bli glemt med det første. Ei heller Zollis 51.7 på 4x100 medleyGULL-laget. Simen svømmer, som Finn sa, en fantastisk 200 bryst. Jo-jo Espen griseperser på medley, mens Eivind fortsetter å forbedre seg på crawl. Sebbe refokuserer til en god 200 fly-finale og viser at det alltid kommer en ny sjanse til å gjøre det bra. Maria og Hanne skulle sikkert gjerne ha byttet om på resultatene i Nordsjø og NM, men jobben er mer enn gjort, så det er ingen grunn til å fortvile. Det samme gjelder Katrine og Katja, som begge gjør tidvis gode stafettetapper.

Og apropos stafett: Gratulerer med stafettgull og (uoffisiell) juniorrekord, gutter! Alle svømte som guder inn til tidenes mest velfortjente stafettseier!

Med denne uttellingen så tidlig i sesongen 2008-2009, gleder jeg meg veldig til fortsettelsen. Det blir (enda mer) moro på trening fremover!

YES WE CAN!!! :)

PS: I tillegg må Lises hinsides ville 1500 fri på 17.15.58 med en sølvmedalje to go nevnes her. Veldig imponerende og til og med milevis foran Elin på samme alder. Det blir utrolig spennende å se hvor hun er om et par år.

Moro for Mons

Her er noen gledesspredere som gjør det lettere å komme gjennom de litt vanskeligere eller litt kjipere dagene. Noe er morsomt, noe er koselig og noe er bare happylainen. Felles for det meste av det er at det fungerer best på et ukritisk sinn. Som mitt.

TV-programmer:
-Løvebakken: Gøy å se på raringer som snakker i munnen på hverandre med improvisasjonsferdigheter av en annen verden.
-Whose Line Is It?: En amerikansk videreføring av Løvebakken, der kjendiser ofte kommer på besøk. Jeg sier meg enig med Elisabet og anbefaler klippet "Whoopi Goldberg Director" fra Youtube. Jeg lo meg skakk.
-Etaten: Uten at jeg noengang har jobbet i kommunen, kan jeg tenke meg at det er slik ting foregår der. Den samme typen folk, og den samme typen situasjoner. Men i etaten er det gjort morsomt. I stedet for bare kommunegrått og trist. Jeg foretrekker etaten.
-Torsdagsklubben: Det var morsomt i Mandagsklubben. Det var morsomt i første generasjons torsdagsklubben. Og dæven. Det er fremdeles morsomt.
-The Late Show: David Letterman er alltid en glede. Top ten at ten er alltid bra. Og når gjestene i tillegg varierer fra Bruce Willis til George Clooney til Christina Aguilera, sier det seg selv at de har litt av hvert å snakke om.
-Pizzagjengen: Hakket morsommere enn Friends. Muligens fordi skuespillerne er hakket galere.
-Team Antonsen: Apropos gal, så har vi jo disse gutta. Galest er kanskje den riktigste gradbøyingen å bruke. Schau som nederlender med loff på beina er et kapittel for seg selv.
-Jul i Skomakergata: Jeg har heldigvis gått til anskaffelse av Henki Kolstad og gjengen på DVD, så nå blir det julestemning hjemme hos meg. På tross av Jul i Blåfjell på NRK.

Filmer:
-A Night at the Roxbury (duh): Tidenes kanskje mest glorete film, men utrolig fengende og utrolig morsomt. Den varer under 80 minutter, og jeg har antakelig sett den godt over 20 ganger. Like morsom hver gang. Noen ganger enda morsommmere.
-Love Actually: Muligens verdens koseligste film. Masse moro, masse schærlihet og masse jul. Oppskriften på glede. -Wedding Crashers: Vince Vaughn og Owen Wilson er hysteriske. Holdt på å stryke med av latter da jeg så den på kino. Hvis jeg husker rett (og det gjør jeg antakelig ikke) så mener jeg å ha sett enten Date Movie eller en av Scary Moviene rett før, og hadde nesten mistet troen på komediesjangeren. Men den tok seg opp igjen etter denne.
-Zoolander: Blue Steel! Filmen om mannlige supermodeller. Det er utrolig at ingen har tatt opp det temaet tidligere!
-Kanonball: Det begynner å danne seg et mønster blant komediene her. Og fellesnevneren er Ben Stiller og gutta...
-Starsky and Hutch: ...noe som også gjelder for denne filmen. Den er verdt å se bare for å få et glimt av Snoop Dogg som Huggy Bear.
-Bring It On: Greit. Den har aldri verdt en kandidat for Oscarnominasjon, men det er umulig å ikke la seg rive med. Hvis du er jente. Hvis du er gutt kan du gå videre til neste film.
-Mamma Mia: Jeg så denne filmen 3 ganger på kino i sommer, og gikk stort sett rundt i lykkerus hele tiden i mellom. ABBA-sangene er så utrolig melodiske og glade, og i en sommersol-setting som denne er det BARE SÅ UTROLIG FIIINT!
-Madagascar: Robot-dansen til "I Like To Move It" er uforglemmelig. Jeg gleder meg til 2-eren.
-Shrek-filmene: Litt varierende kvalitet, men for det meste moro! Esel er hysterisk. Det samme med Shrek. Tilfeldigvis svømmer de begge i BS.
-Disney-filmer med happy ending (de fleste med andre ord): Den som ikke blir i godt humør av Peter Pan eller Den lille havfruen kan ta seg en bolle.
-Die Hard-filmene, og ellers alle andre actionkomedier med Bruce Willis: The king of one-liners kan sjangeren ut og inn, og det fungerer HVER gang! "You just killed a helicopter with a car!!!" "I was out of bullets.."
-Kamilla og Tyven 1 og 2: Dennis Storhøi spiller tyven, noe som er mer enn grunn nok til å se filmene. I tillegg er det så koselig at man nesten får lyst til å bli kriminell. Eller få seg en tyv som venn. Tilfeldigvis i Dennis' skikkelse.

Bøker:
-Doppler, Erlend Loe: "Jeg kalte ham Bongo, etter min far." Bongo er en elg.
-Hitchhiker's Guide to the Galaxy, Douglas Adams: Veldig rar, veldig forvirrende, ganske uforståelig, veldig gledelig. 42.
-Men fjernkontrollen min får du aldri, Are Kalvø: Denne boken har jeg lest mange ganger. Mer enn hva godt er. Og den er lettlest. Selv om den er på nynorsk.
Tegneserier:
-Nemi: De sorte sidene er for det meste morsomme, noen ganger utrolig fine, andre ganger nesten vonde å lese. Men jeg føler meg alltid litt bedre etterpå.
-Pondus: Frode Øverli er et geni. Tror faktisk ikke at jeg noengang har sett en umorsom Pondus-stripe.
-M: Mads Eriksens semiselvbiografiske serie varierer fra hysterisk morsom til kryptisk til den grad at kun fullt voksne geeker forstår hva han snakker om. Det skumle er at jeg ikke har så altfor langt igjen dit.
-Fuzzy: Katten Bucky og hunden Satchel. Litt mer empatisk enn Pusur, og derfor litt koseligere og generelt litt morsommere. Jeg ønsker meg en hund som Satchel.
-Radio Gaga: Serien som bare blir morsommere og morsommere. Man skulle ikke tro det var så mye rart man kunne finne på om en radiostasjon, men det er faktisk det.
-Eon + Wildlife: Wildlife er vakker der Eon er vulgær. Men hvem har sagt at vulgær er et negativt ord? Jeg bruker det i hvert fall som et slags kompliment. Maurslukere er gledesspredere i hvert fall, ingen tvil om det.
-Mille: En-ruterne som stort sett alltid treffer. De kan ikke forklares, for det vil bli av typen "guess you just had to be there".


Og ellers en rekke andre ting. Generelle ting å glede seg over, eller i hvert fall som jeg gleder meg over, har jeg plassert i en egen rubrikk på høyresiden her. Fast innslag som aldri går ut på dato. Er det rart jeg er glad? Tro'kke det nei. :D