Jeg ser på meg selv som en positiv person. Jeg er glad mesteparten av tiden, og selv når mindre bra ting skjer, kommer jeg meg vanligvis igjen ganske raskt. Men akkurat nå er jeg trist. Og det føles som ingenting i verden noengang kommer til å bli bra igjen.
Grunnen til at jeg sitter med denne følelsen nå, skyldes fullt og helt filmen Requiem For A Dream. En fantastisk film, men samtidig det vondeste og jævligste jeg har sett i hele mitt liv. Ansiktet mitt var helt oppløst av tårer da rulleteksten var over, og kroppen var så skjelven at jeg knapt kom meg inn på badet for å få vasket det av. Jeg har lett for å leve meg inn i filmer, men jeg innså idag at det ikke alltid er like bra for meg.
Likevel er jeg glad jeg har sett filmen. Og jeg håper at humøret mitt kommer seg raskt igjen, samtidig som jeg likevel ikke glemmer hva jeg har sett. For det er i høyeste grad en del av virkeligheten. Uansett hvor vondt det er å tenke på det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar