Året hadde akkurat bikket over i februar måned. Over store deler av landet hadde de fleste allerede sagt takk og farvel til Kong Vinter. På tross av kjølige morgener og nattefrost kunne vi nesten lukte gåsunger i luften, og hestehov og blåveis klødde i røttene i veikanten. Men Norge var ikke klar for våren likevel.De siste dagene har jeg tilbrakt i Oslo, hvor jeg har observert hvordan store, uventede snømengder kan få en hel by til å gå i stå. T-baner, trikker og tog er kronisk forsinket. Om de går i det hele tatt. Rundt om alle hushjørner og i alle store og små gater, vasser menneskene rundt i pudderet. De fleste børster ikke en gang de nyfalne snøkrystallene av skuldrene. Til det har de det for travelt med å komme inn i varmen til en deilig kopp kakao med krem.
Idag har jeg ventet på T-bane og jeg har ventet på trikk. Jeg har vasset i pudder og latt være å børste snøkrystaller av skuldrene mine. Nå sitter jeg inne i varmen mens Kong Vinter kjemper utenfor. Dette slaget går i Majestetens favør, men vi vet alle at Han vil tape krigen. Jeg overværer kampen på trygg avstand med en stor kopp kakao med krem i hånden. Og jeg har det godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar