Oppførsel, del 1 - samvittighet

Jeg lider sporadisk av det såkalte flink-pike-syndromet. Ikke på alle ting, men et typisk symptom jeg bærer er evnen til å få dårlig samvittighet for alt mulig. Ofte er den dårlige samvittigheten ikke en gang begrunnet, den bare ligger der og gnager som en sliten badedrakt eller litt for store sko. Den største ulempen med det er at jeg har vanskelig for å skyve den dårlige følelsen unna når den først kommer, og da kan den starte en hel dominoeffekt av kjipe ting. For problemer kommer som kjent sjelden alene.

• Har jeg vært syk og ikke fått trent? - Dårlig samvittighet.
• Har jeg planlagt å skulke skolen og gjør det? - Dårlig samvittighet.
• Er jeg på skolen og sovner i timen i stedet for å slappe av hjemme? - Dårlig samvittighet.
• Spiser jeg sjokolade på en mandag/tirsdag/onsdag/torsdag/fredag/søndag? - Dårlig samvittighet (lørdag er det, som alle vet, alltid lov med godteri).
• Har jeg glemt å poste et brev? - Dårlig samvittighet.

And so it goes on forever.

Fordelen med sterk samvittighetsfølelse er at den heldigvis heller ikke lar deg komme unna med det når du har gjort noe virkelig galt, noe du bør ha dårlig samvittighet for. Og i beste fall kicker den inn før du i det hele tatt gjør noe galt. På den andre siden er de fleste av oss suckers for drama, så hvor ville moroa vært i at alle holdt seg på matta hele tiden? Men jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg foretrekker samvittigheten min ren og dramafri. Og slik skal jeg gjøre mitt beste for å holde den fremover.

Dagens sang: The Baseballs - Umbrella (cover)