D-dagen

Dette er kanskje en litt creepy ting å si, men jeg liker å sitte i byen en søndag formiddag og se på folk gå the walk of shame hjem etter nattens strabaser. Det er ikke akkurat vanskelig å se hvem som er fornøyd med fangsten, og hvem som aller helst vil hjem og glemme hele greia. Noen smiler og går med spenst og glede i stegene, selv om påkledningen er gårsdagens krøllete kjole, halvveis utsmurt sminke og høye hæler i hånden i stedet for på bena. Formen har antakelig vært bedre, og hodepinen banker på med jevne mellomrom, men det er for øyeblikket glemt, og vil neppe være det klareste minnet etter denne byturen. Andre går krumbøyde og ser ned i bakken og bannskapen lyser så tydelig av dem at foreldre på søndagstur nesten holder hendene for øynene til barna når de passerer.

Det er kanskje ikke alle ting (eller folk - hihi) man har gjort her i livet som man er like stolt av, men så lenge man ikke akkurat har kost seg med kjæresten til bestevenninnen, eller skjelver i buksene av infeksjonsfrykt etter ett nattlig opphold hos en suspekt type med en luguber intimhygiene, så har man ingen grunn til å verken angre eller skamme seg. Har du lyst, har du lov, sier Narvesen. Og selv om de antakelig tenker mer i retning av is og sjokolade, vil jeg tørre å påstå at det kan utvides til å gjelde alle typer godsaker.

PS: I verste fall, vil det i lengden oftest føles bedre å angre på noe man har gjort, fremfor noe man ikke har gjort. :)

Dagens sang: MGMT - Kids

"Det er sånn med forhold: Den som er innenfor vil ut, og den som er utenfor vil inn."

I Norge har vi rykte på oss for å være så innmari frigjorte. Homofile kan gifte seg på lik linje med alle andre, og det kommer stadig frem av ulike spørreundersøkelser at vi som nasjon ikke er fremmede for sex verken med flere samtidig, eller utendørs. Likevel er det enkelte ting som fremdeles ikke regnes som spesielt akseptabelt. Man vil blant annet kunne motta mange rare blikk og opptil flere antydninger om at man har en skrantende moral, dersom man er i et såkalt åpent forhold, ettersom dette ryster hele grunnsteinen i folks oppfatning av tosomheten.

Det er mange forskere og andre fagpersoner som mener at mennesker ikke er skapt for å være monogame, noe utallige slaskete menn (og sikkert et par kvinner også) har brukt som unnskyldning i en årrekke hvis de blir fersket med både en og to og tre partnere på si. Og man skal ikke se bort i fra at det tross alt kan være noe i denne teorien, noe enkelte altså løser ved å binde seg emosjonelt først og fremst til én person, og i dette forholdet også ha muligheten til å gjøre hva man vil med hvem man vil, så lenge man kommer hjem til middag. Et åpent forhold satt på spissen.

Likevel kan man stille spørsmål ved om det ikke blir sånn at selv med klare regler for hva som er lov og ikke lov, vil en av partene før eller senere angre på beslutningen om å være fri og bundet på en gang. For det er ofte slik at selv de minst monogame av oss også er litt sjalu og eiesyke, og dermed vil ha problemer med å dele livspartneren sin med andre. Sånn sett er det nok mange som i sitt stille sinn skulle ønske at de kunne ha et åpent forhold som bare var åpent for dem. For hvem ville vel sagt nei til å få alle godene fra singellivet og kjæresteriet samtidig, a.k.a. "i pose og sekk"?

Men som sagt er dette fremdeles blant de tingene vi rynker litt på nesen av, så selv om gresset er innmari grønt på den andre siden, er det ikke nødvendigvis taktisk å spørre om verken tilllatelse til eller tilgivelse for å klatre over gjerdet. Statistisk sett vil det neppe falle i god jord.

Update: Etter flere spørsmål om saken, kan jeg herved avkrefte at det er jeg som er i et åpent forhold. Dette er altså ikke et selvbiografisk innlegg. Så vet vi det! :)

Dagens sang: Christina Aguilera - Not Myself Tonight

Like barn...

Dagens sang: Leona Lewis - Happy

Oh no, she didn't!

Jeg og Maria har fått oss ghettonavn for å lettere gli inn i Bronx-miljøet når vi en gang skal til New York. My name is Sharpay, and I'm here to play. Maria sitt er Monique, and she's a freak! Om ikke lenge har vi tenkt å ta med oss ghettopersonlighetene våre med tilhørende klesstil (jo trangere og jo mer hud, jo bedre), hårsveis (HØY hestehale - type Loddefjord-/Grorudpalme, eller rastafletter) og make-up (more is more) ut på byen hvor vi skal shake our booties på mad boom-boom-vis.

En liten preview på hva Bergen Rock City har i vente.

Mmmm-hmmm!

Dagens sang: Ying Yang Twins ft. Pitbull - Shake

NEWSFLASH!

De siste ukene har jeg begynt å møte opp litt på skolen. Det begynte litt forsiktig med de obligatoriske laboratoriekursene, og har nå gått så langt at jeg denne uken kan skryte(?) av å ha vært på skolen hver eneste dag! Riktignok ikke noe særlig mer enn to timer om dagen, men det er uansett en god del mer enn null. Det verste må jo nesten sies å være at jeg liker det litt. Jeg begynner skoledagen med å kose meg med en liten termos med kakaokaffe, litt yoghurt og et eple, og deretter holder jeg meg våken så godt som hele dobbelttimen. Spennende er det også til tider, nå når jeg ikke bare ønsker meg hjem i sengen hele tiden.

En av fordelene med å møte opp til undervisning (bortsett fra det innlysende med læring og sånt), er at man får med seg mer av tingene som faktisk foregår på skolen. Idag har jeg for eksempel deltatt i skattejakt i anledning den store bokdagen på Studia og funnet to bøker. Finner'n er vinner'n sa de. Eller, kanskje de ikke sa akkurat det, men jeg fikk nå i alle fall de to bøkene med meg hjem, for sånn var reglene i skattejakten. Jeg måtte få bittelitt hjelp av butikkdamene, ettersom det var veldig vanskelig å finne noe som helst på de overfylte hyllene, men jeg var den eneste som hadde tatt meg bryet med å lete i det hele tatt, og litt cred fortjener man jo for innsatsen!

Ellers kjenner jeg at inspirasjonen kommer sigende inn med vårsola, så det er mye som tyder på at innleggsfrekvensen kommer til å ta seg opp litt her etter hvert.

Inntil videre: Peace out. Again.

Dagens sang: Kevin Rudolph - I Made It

SAVN!!

Min bestevenn har kommet et hakk lenger i prosessen med å fremstå som en total idiot. Han har vært godt på vei lenge, men den siste tids hendelser bidrar ytterligere til inntrykket. Å skrive til noen "jeg savner deg" på melding eller mail er ikke lenger nok. Det holder heller ikke å skrive det på facebook. Oh no. På wallen på facebook skal meldinger tydeligvis nå avsluttes med "SAVN!!" (bruken av store bokstaver og utropstegn er autentisk).

"Lur" bestevenn sparer penger på å sykle hjem fra byen.

Maria nøyde seg med å kommentere at hun syntes det var en svært dramatisk gest. Vilde lo godt. Jeg, som det moralske kompasset jeg er, føler et påtrengende ansvar for å sette ned foten for denne typen oppførsel, før det leder til sterkere saker. Et ord til deg, Tor "Tøflus" Joachim:

Skjerpings.

Dagens sang: Tomoyasu Hotei - Battle Without Honor Or Humanity

OL i syting

Herregud, Norge!

Vi hadde en dårlig start på lekene i Vancouver, men det betyr ikke at vi behøver å slakte mesterskapet og arrangørene eller dopinghinte om samtlige av utøverne fra de andre nasjonene. Idag kunne VG melde at en av ti nordmenn som følger med på OL faktisk blir DEPRIMERT over de norske resultatene. I verdens beste land å bo, griner vi altså over at langrennsløperne var uheldige med skismurningen sin. Det er idrett. Noen vinner. Noen taper. Og noen burde holde seg for gode for å klage over noe som knapt kan sies å ha vært annet enn en serie uheldige hendelser.

Takk, Marit Bjørgen. Takk, Tora Berger. Forhåpentligvis har dere fått selv de mest innbitte sutrerne til å trekke på smilebåndet. I det minste for en liten stund.

Dagens sang: Florence + the Machine - My Boy Builds Coffins

Vennskap på ville veier

La meg begynne forsiktig med å si at jeg misliker Bjørn Hellfuck. Takk. Nå kan jeg gå videre til å si at jeg er på nippet til å hate det forbanna dritet, eller i hvert fall musikken. Hvordan i all verden folk kan finne sangene til Bergens svar på Björn Rosenström fengende, er for meg et mysterium. Én ting er hvis man er på den kjente og kjære søplefylla og alle intimgrenser og andre grenser er jevnet med jorda. Da kan jeg NESTEN skimte moroa i enkelte utdrag av tekstene. Men når noen er kliss edru og i det minste tilsynelatende ved sine fulle fem, og LIKEVEL digger til Krabbeklo og Pissen, da er det mer enn én ugle i mosen.

Du trenger ikke akkurat å være the brightest star in the sky for å se at dette er en svært spekulativ gjeng med misfits.

Simen ELSKER derimot Bjørn Hellfuck. Han koser seg med melodiene, og synger tekstene selv uten musikk til. Det jeg lurer på er om jeg er en dårlig venn når jeg flat out nekter han å spille Bjørn Hellfuck-"musikk" hjemme hos meg? Det er først og fremst for å beskytte både han og møblene i leiligheten, for det skal ikke mer til enn et par strofer om krabbeklo i undikk og pølser og mensen før reflekshandlingene mine setter inn og jeg ender opp med å utslette alt og alle i umiddelbar nærhet. Så kanskje jeg egentlig er en god venn, som redder ham fra den ellers så sikre undergang?

Men spørsmålet er om jeg likevel burde klare å holde ut en sang eller to med jevne mellomrom, selv om det føles som mye det samme som å få neglene trukket ut med tang? Eller om det er helt akseptabelt (og ikke glem livsnødvendig) å sette grenser for hvor langt vennskapsstrikken kan tøyes?

Dagens sang (this one is for you, Lille): Bjørn Hellfuck - 30% Bøge

Oppførsel, del 1 - samvittighet

Jeg lider sporadisk av det såkalte flink-pike-syndromet. Ikke på alle ting, men et typisk symptom jeg bærer er evnen til å få dårlig samvittighet for alt mulig. Ofte er den dårlige samvittigheten ikke en gang begrunnet, den bare ligger der og gnager som en sliten badedrakt eller litt for store sko. Den største ulempen med det er at jeg har vanskelig for å skyve den dårlige følelsen unna når den først kommer, og da kan den starte en hel dominoeffekt av kjipe ting. For problemer kommer som kjent sjelden alene.

• Har jeg vært syk og ikke fått trent? - Dårlig samvittighet.
• Har jeg planlagt å skulke skolen og gjør det? - Dårlig samvittighet.
• Er jeg på skolen og sovner i timen i stedet for å slappe av hjemme? - Dårlig samvittighet.
• Spiser jeg sjokolade på en mandag/tirsdag/onsdag/torsdag/fredag/søndag? - Dårlig samvittighet (lørdag er det, som alle vet, alltid lov med godteri).
• Har jeg glemt å poste et brev? - Dårlig samvittighet.

And so it goes on forever.

Fordelen med sterk samvittighetsfølelse er at den heldigvis heller ikke lar deg komme unna med det når du har gjort noe virkelig galt, noe du bør ha dårlig samvittighet for. Og i beste fall kicker den inn før du i det hele tatt gjør noe galt. På den andre siden er de fleste av oss suckers for drama, så hvor ville moroa vært i at alle holdt seg på matta hele tiden? Men jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg foretrekker samvittigheten min ren og dramafri. Og slik skal jeg gjøre mitt beste for å holde den fremover.

Dagens sang: The Baseballs - Umbrella (cover)

Coulda Woulda Shoulda

Noen ganger er det så kjedelig å lese til eksamen at man heller skriver meningsløse ting på bloggen - på tross av at det gjenstår 100 sider å lese og det kun er 9,5 timer to go før det braker løs.

Men mamma er glad i meg uansett. Sier hun.

God natt, flokken!


Dagens sang - dedikert til Maria: Toto - Hold the Line