A Night at the Roxbury

Ulympiske leker

2012-02-06T23:05:00.000+01:00

Lørdag ettermiddag var satt av i avslapningens tegn, og jeg tror ikke jeg er alene om å synes at det å se på andre slite seg ut gjør hvileopplevelsen enda bedre. I hvert fall hvis man har gjort seg fortjent til den på forhånd.

Mens jeg lå på sofaen og så på Norges beste skiskytere skyte seg lettere bort, kom jeg dog nok en gang til å tenke på at en del av verdens olympiske idretter jo må ha blitt til i et kreativt øyeblikk på et veldig fuktig nachspiel. Jeg nevner:
Synkronsvømming: Dansing til musikk i vann. Helst synkront - derav det originale navnet - men finnes visstnok også som individuell gren. Kan ha en lett hypnotiserende effekt når det utføres godt, dog er det ingen fare for det her i landet - her er kvaliteten så laber at NM-medaljene tidvis ikke kan deles ut.
Bridge: Jeg må innrømme at jeg ikke er sånn altfor stø på reglene her, men det er et KORTSPILL. Jeg har ikke noe imot at folk tjener penger på dette, men å bruke god sendetid på Eurosport til overføring av BridgeEM/VM kvalifiserer for å få smake albue.
Kombinert: Skihopp og langrenn - satt sammen. Det de har til felles er fottøyet og at det foretrukne terrenget er snø. Ellers er det ikke en altfor logisk kombinasjon, og det kommer ikke som noen stor bombe at dette er en av verdens desidert minste idretter (har et vagt minne om at det er sånn omtrent 17 deltakerland i et OL).
Skiskyting: Altså ski. Og skyting. Sammen. En enda mindre logisk team-up enn kombinert, dog med uante muligheter. Har stort potensiale for økt publikumsinteresse hvis deltakerne begynner å skyte på hverandre. Et mer naturlig valg av ammunisjon ville kanskje vært snøballer, men jeg kan slå meg til ro med paintballpatroner. Også, som den oppvakte leser antakelig allerede har oppdaget, det eneste eksempelet på listen jeg noensinne kan tenkes å se på frivillig.
Skiorientering: Åh, herre. Mulig noen av landets skiorientører(?) føler seg støtt nå (eller alle tre for den saks skyld), men dette er en legendarisk teit idé. MAN SER JO HVOR DE ANDRE HAR GÅTT! Slutt å bruke penger på dette tøvet og fyll heller et basseng et eller annet sted. Makan.

Jeg ser at den lille listen min bærer et stort preg av vinter"idrettene", og det er mye mulig at det bunner i at jeg er miljøskadet etter å ha drevet med en sommeridrett i mange mange år. På den andre siden har jeg mest sannsynlig bare rett. Men jeg kan knapt tenke meg noen som har det mer moro på jobben enn dem som har stått for idéene til disse grenene - bortsett fra kanskje manusforfattere til såpeoperaer. Tomeito tomato. Hvis jeg hadde fått betalt for å komme opp med slike idéer, måtte vi arrangert OL hvert eneste år, for å si det sånn. Kanskje like greit at jeg har valgt en annen yrkesgren.

Neste gang: Et dypdykk i lagidrettenes likheter og forskjeller. Eller ikke.

PS: Er fullt klar over at neppe alle disse er olympiske idretter, men enkelte ting trenger ikke å komme i stor skala for å være tåpelig og fortjente likevel en plass på listen.

Visste du at...?

2012-01-31T22:31:00.002+01:00

Nå tenkte jeg at det var på tide å oppdatere kjapt om et par ting jeg har funnet ut om meg selv i løpet av det siste året - Siri fra 2011 til 2012 på en måte. For ikke å kjede vettet av dere (eller meg) holder jeg meg til noen ytterst få stikkord og punkter denne gangen, men jeg går aldri lei av å snakke om meg selv, så det kommer vel mer senere tenker jeg. Det er jo ikke akkurat som jeg har noe samfunnsoppdatert å skrive om på denne bloggen uansett. Så altså, litt mer om meg idag:

Jeg har blitt megadistré, litt sånn forskrudd professor av den snille typen (foreløpig). Dette inkluderer at jeg har rotet bort nøklene mine igjen, aldri husker hvor jeg legger ting selv om de har faste plasser, bommer på tidspunktet styrketimen jeg skal på begynner (nevnte jeg at jeg skulle HOLDE den?), samt å møte opp som aerobicinstruktør med to forskjellige sko. Det er to mulige forklaringer som kan dekke det ovennevnte: Enten er hodet mitt altfor fullt eller veldig veldig tomt.

Jeg har blitt handicappet - heldigvis relativt velfungerende. Med en skulder som holder meg våken på dårlige dager, har livet mitt endret seg noe. Oppdagelsen om at det spesielt er svømming som trigger smertene, gjør det sådan noe problematisk å være svømmer. Jeg er dog ved godt mot, og har brukt tiden min til å bygge opp svake sider med landtrening og lignende i stedet, og jeg tror at jeg er inne på noe lurt nå. Det viktigste jeg har lært av dette er at søvn absolutt ikke er oppskrytt, og jeg skal bruke året 2086 til å sove inn alt jeg har gått glipp av resten av livet mitt.

Jeg hadde inntil for kort tid siden glemt hvordan jeg regner ut ting med penn og papir. Kalkulatorer og datamaskiner har gjort meg tilnærmet hjelpeløs, så her måtte det skjerpings til. Nå har jeg minnet meg selv på både ganging og deling med store tall, slik at jeg stiller noe sterkere i en matte-fight hvis det skulle dukke opp. Og i min nørdeverden er det ikke så usannsynlig at det gjør akkurat det.

Jeg har sett en hel episode av "Jakten på kjærligheten", men det vil jeg ikke si noe mer om. Fikk dessuten et plutselig behov for å gå og vaske meg.

Det var alt for nå. Imorgen tidlig står svømmetrening, styrketrening, AktivCore30 og SeniorStyrke på planen før klokken 11, så det begynner å bli på tide å finne loppekassa. God natt :)

Kjerringtrening?

2012-01-27T13:26:00.000+01:00

Åh HEIANE så tungt aerobic egentlig kan være. Etter en periode fra like før jul og frem til nå hvor jeg har fokusert mest på styrke, bevegelighet og løping som supplement til svømmetreningen, hadde jeg igår min første aerobictime på en god del uker. For sikkerhets skyld skulle det også være 40 minutter med trinn - som en innøving til rulleringstimen jeg skal ha på lørdag. Og naiv som jeg var, trodde jeg det skulle gå helt fint. "Som å sykle", tenkte jeg.

Det var ikke som å sykle. Det var hardt på alle måter jeg hadde glemt at det kunne være hardt på. I utgangspunktet har jeg prøvd så godt jeg kan å legge programmet for denne timen opp som en "lilla" time, som på Aktiv365-språket betyr "Morsom og inspirerende kondisjonstrening med trinnkombinasjoner. Passer for deg som liker litt høyere krav til koordinasjon"." Men da min kropp ikke er designet for "høyere krav til koordinasjon", ender det jo opp med at trinnkombinasjonene blir litt enklere, og treningen dermed desto hardere. Så det kan jeg love alle som drister seg opp på Paradis lørdag morgen - dere får trent! Og det får jeg også. For den største utfordringen som gruppetreningsinstruktør, spesielt i sal, er å være stor og tydelig i bevegelsene, samtidig som du skal være i stand til å gi tegn og beskjeder, og det er døøøøøden. (Men gøy likevel!)

"Vi tar en liten drikkepause", er en setning jeg brukte unormalt mye igår. Selv til meg å være, for jeg er glad i vann. Men dette er altså bare en annen måte for instruktøren å skaffe seg en sårt etterlengtet pustepause, uten å miste ansikt av den grunn - vi skal jo være topptrente! Men det hjalp jammen ikke stort, for idag er jeg ikke bare øm i leggene (som jeg for øvrig forventet etter å ha trampet rundt på gulvet inn i evigheten og forbi), men helt knust i setemuskulaturen og sliten i ryggen. Og jeg trener 25-30 timer i uken i normale uker, så her er det snakk om rimelig god belastning. Men aerobic er jo selvfølgelig mye hva du gjør det til selv, og hvis du ikke liker å bli sliten, så klarer du sikkert det også, men hvis du vil bruke det til trening, så er ikke det bare effektivt for gamle kjerringer. Da går i så fall aldersgrensen for overgang til kjerring ved 25-års alder.

Ch-ch-ch-changes

2012-01-24T22:29:00.002+01:00

Forandringer er skumle saker. Selv om jeg liker å prøve å late som jeg egentlig har en tilfreds "go-with-the-flow-attitude", tror jeg ikke at jeg lurer så altfor mange. De som kjenner meg vet at jeg er en av dem som får stigende puls og svettetokter bare facebook skifter design (og dette er noe de, til min store skrekk, gjør altfor ofte), og det sier seg selv at forandring på ting som er noe viktigere enn facebook gir enda sterkere utslag. Sånn som denne bloggen. Den SER kanskje lik ut, men Blogger har endret designet på administrasjonssiden, og da har ikke jeg turt å trykke meg innpå. Så dette er bare meg som sier hei, og at jeg prøver å tøffe meg opp til å skrive mer senere. :)

Ready, Set, ACTION

2011-10-14T19:57:00.000+02:00

Når eksamener og død og fordervelse fra eksamenstid endelig er over, er det på tide å begynne å tenke fremover igjen. Det tar alltid litt tid å ta seg inn igjen etter en sånn utladning som en eksamen er. Jeg har til og med lurt på om det tar lenger tid for meg, siden jeg kanskje leser litt mindre enn mange andre. Karma vil noen kalle det.

Den siste krampelesingen jeg hadde frem til praktisk øyeeksamen idag, ble til og med enda mer amputert av den enkle grunn at det eneste jeg klarte å tenke på var trening. Svømmetrening, styrketrening, løpetrening, you name it. Jeg har brukt de siste timene mens jeg har ligget i fosterstilling på sofaen til å visualisere og ikke minst fantasere om treningsdagen lørdag 15. oktober. :)

Planen lyder som følger:
7-9: Svøm
9.15-10: Styrkecoach Bergensvømmerne
11-12: Styrkecoach egen "kunde"
12-13: EGEN STYRKE! Woohoo! Ser for meg den sykeste ryggtreningen med blant annet hang-ups til utmattelse. Kunne ikke ha gledet meg mer, og det er tanken på DENNE treningen som har fått meg gjennom jernmangel, skadeproblematikk, og ikke minst eksamen.
SÅ:
16-17: Barry's Bootcamp!! Fullkropp og mølle. Bare for å være sikker på at jeg holder døgnrytmen og legger meg tidlig. Burde ikke være noe problem da jeg sovnet ca kl 19 forrige gang jeg var der. Når jeg i tillegg skyter meg selv i foten (eller ryggen) ved å trene styrke tidligere på dagen også, så er den saken biff. Nam. Biff.

Mulig jeg tar gledene på forskudd, men jeg sier det likevel: Back in business! :)

Gjestetrening på Barry's Bootcamp Bergen :)

2011-09-25T21:43:00.000+02:00

Søndag 25. september varBergensvømmerne på Barry's Bootcamp for å prøve ut «Hollywoodsbest kept secret». Noen av oss hadde på forhånd lest litt om det,men vi var i stor grad likevel uvitende da vi troppet opp vedbystasjonen litt før kl 13. Vi trengte ikke å lure veldig lenge.

Tage Flugeim, som sammen med LinnHerland har hentet med seg konseptet over dammen fra USA, sendte ossopp på high tech-tredemøllene, og lot oss varme opp i ca 2minutter. Derfra og ut var det hæla i taket og full rulle heleveien. Treningen Tage kjørte for oss gikk med 3 runder med 10 minmed intervaller på møllen og 10 minutter med knalltøff styrke.Etter første runde med intervaller var jeg og Hanne enige om at vigledet oss til å komme over på styrkedelen, og etter 10 minuttermed styrke, kunne vi nesten ikke vente med å komme oss tilbake påmøllen igjen. Og verken intervallene eller styrkedelen ble noelettere etter hvert heller.

Opplegget var knallhardt, selv om manhele tiden fikk anledning til å tilpasse for eget nivå. Det varbare ingen som var interessert i å tilpasse noe særlig der vi heletiden ble pushet, både av å kaste et blikk bort på hastigheten påtredemøllen til naboen, og ikke minst på grunn av de stadigemotivasjonsropene til Tage. Det hele føltes som å ha en økt medpersonlig trener, bare at man gjorde det som et lag. Når vi itillegg legger til belysning som om vi var på nattklubb, og herligmusikk som fikk deg til å yte enda litt ekstra, var det ikke rentlite treningsutbytte vi stod igjen med da 60 minutter hadde gått.Til og med Lise kunne understreke at hun for ca første gang i sittliv hadde blitt skikkelig svett på en trening mens Simen på sinside trodde han fant en tørr flekk på t-skjorten sin mellom allsvetten, noe som bare viste seg å være lyset som spilte han etpuss.

Nå er det klart at det ikke kun holderat en trening er hard, da kunne man like gjerne ha gjort spensthoppkontinuerlig i en time og sett hvor sliten man hadde blitt av det.Det Bootcampen har i tillegg til sinnsykt effektiv trening er at deter så utrolig GØY å trene der. Hvis de andre instruktørene er inærheten av like flinke som senterleder Tage, vil hver enestetrening være en lek, selv om det er den hardeste leken du noengangkommer til å oppleve. Dessuten bidrar stemningen fra belysningen ogmusikken til at dette blir en trening helt utenom det vanlige.

Etter hva jeg kunne se og høre underog etter treningen idag, føler jeg meg ganske sikker på følgende:

Samtlige av oss var laaaangt over gjennomsnittet slitne, og ikke minst svette
Samtlige av oss hadde det kjempekjekt
Samtlige av oss har lyst til å komme tilbake til Barry's Bootcamp Bergen

Neste gjestetrening: Crossfit Bergen

Duftlys og flatpakker

2011-09-14T19:27:00.000+02:00

Under en svipptur til Åsane for å fikse tv på Elkjøp i forrige uke, fikk jeg et flashback til en av de tidligere gangene jeg har befunnet meg på den siden av byen mellom de 7 fjell - IKEA-turen fra helvete.

Historien begynner som en helt vanlig dag kort tid etter man har flyttet til ny leilighet: Jeg skulle på IKEA for å kjøpe en hylle. So far so good. Jeg var til og med rimelig kjapp, og lot meg ikke distrahere fra målet mitt med turen, verken av søte puter eller fine lamper. Var selvfølgelig nær ved å gå på en smell i duftlysavdelingen, men gikk styrket gjennom kassen, med den tidligere omtalte hyllen som eneste kjøp, mildt sagt knallfornøyd med den minimale tidsbruken. Så begynte problemene.

Dersom man er på IKEA og anskaffer seg noe som er større enn... noe stort, (Beklager at metaforene ikke er på plass idag) bør man ha vært forutseende nok til å ha en plan for hvordan man skal bringe gjenstanden med seg hjem. Det hadde jeg også, for så vidt. "Jeg tar den under armen og legger den i midtgangen på bussen jeg!" Svenskesjappa skryter jo ustanselig av de flatpakkete vidundrene sine, så det var jo intet annet enn rimelig at jeg skulle klare å drasse den med meg et par hundre meter. Joda, flatpakket var den, men i dimensjonene hundre meter lang og akkurat litt for bred til at jeg kunne ta den under armen. I tillegg veide den like mye som en høygravid flodhest.

Jeg har aldri vært av typen til å gi opp, så jeg prøvde nå ca syv og et halvt tusen muligheter for å bære/trekke/drasse/kaste pakken bortover mot bussterminalen, men da jeg 2 timer, 3000 kcal, 8 telefonsamtaler til mamma, kompiser med bil (som var utenlands/på skolen/uten bil for øyeblikket), taxisentralen (handicaptaxien er opptatt), mamma et par ganger til, og ubegrensete mengder bannskap senere hadde forflyttet meg nøyaktig 17,26 meter nærmere målet, var det med såre muskler og tårer i øynene at jeg til slutt kastet inn håndkleet. Hvor var hverdagsheltene??

Heldigvis er min mamma verdens største hverdagshelt, så da veslejenta ringte en siste gråtkvalt gang og varslet om at hun skulle bosette seg på parkeringsplassen på IKEA, tok mor tak og tilbød seg å sponse hjemkjøring av hyllen. Det betydde ingenting at hjemkjøringen var betydelig dyrere enn den usle hyllen jeg hadde dratt for å kjøpe, da jeg hadde sanket nok sympatipoeng for ni liv etter å ha jukket hyllen frem og tilbake over asfalten i timesvis uten noen imponerende resultater å vise til.

Kort tid senere var transporten bestilt, jeg satt på bussen på vei hjem og kunne endelig puste lettet ut i visshet om tre ting:

Flatpakking er kun praktisk dersom du har et kjøretøy å frakte pakkene hjem med. Helst et motorisert kjøretøy.
En liten tur på IKEA er ALDRI en liten tur på IKEA. Du ender opp med å bruke hundrevis av kroner mer enn du hadde tenkt, enten det er på duftlys og servietter, eller for å motvirke arbeidsledighet for menn i tyveårene med førerkort klasse B.
Jeg har verdens beste mamma!

Flinke Henriette

2011-08-31T16:11:00.003+02:00

Norgesrekordholder på 50 fri for damer. Solstråle. Inspirator.

Rusk i forgasseren

2011-08-26T21:15:00.003+02:00

Mikrobølgeovn - check

Kontakt til mikrobølgeovn - negative

TV - check

Riks-TV-dekoder - check

Evne til å koble disse sammen - negative

Uttrykket: "Går det ikke med makt, så går det med mer makt", er lettest å bruke på ting du faktisk eier selv. Nå som Elin har kjøpt seg ny TV, og vi sliter litt med å få presset ting in CAM-porten eller hva det nå heter, så er jeg bittelitt ukomfortabel med å gi alt jeg har av kraft for å få det til. Elektriske gjenstander virker så skjøre, og hadde vi vært litt lure, så hadde vi snekret bildekassa i stedet. For å være helt ærlig, så hadde vi sikkert fått inn Riks-TV like bra på den.

Som jeg har nevnt tidligere, så bor vi ikke akkurat langt unna tv2-bygget, noe vi blant annet merker ved at Davy Wathne prøver å kjøre oss i hjel på vei til og fra jobb. Men er det da så mye å be om at vi skal få inn tv2 skikkelig? Vi mottar signaler fra arabiske såpeoperaer med større klarhet enn God Kveld Norge, noe som ikke hadde vært så altfor frustrerende hvis vi hadde kunnet arabisk, i og med at det sånn omtrentlig er samme greia, om du spør meg. Bortsett fra at Dorthe Skappel ikke akkurat kler seg i hijab.

Men tross alt er det med tv2 et kronisk problem hjemme hos oss. Det som derimot ikke er, eller i det minste ikke burde være, et kronisk problem er å få inn et eller annet. Hva som helst. Vi har prøvd lirking, små mengder brute force og litt kvinnelist, men er ikke helt i mål med greiene ennå. Planen nå er å gi det en dag eller to til, og deretter etterlyser vi en med ikke fullt så begrensede tekniske evner som det vi innehar her i Tøsegaten til å bidra med en hånd eller to. Lønnen vil hovedsakelig bestå av en varm kopp te, og litt hyggelig sosialt samvær med 4 ypperlige eksemplarer av sunn norsk ungdom. Okey, 3 sunne og Elin. ;)

Full søknad med bilde, samt CV, kan overleveres i kommentarfeltet.

AF - Anonyme Foredragsholdere

2011-08-25T20:44:00.007+02:00

Hei, mitt navn er Siri, og jeg har et problem med å opptre i forsamlinger. Eller i det minste, har jeg hatt et problem med det. Nå er jeg for dum til å huske hvor ubehagelig det tidvis har vært, og dermed har jeg slått meg til ro med at det egentlig kan være ganske kjekt. Men som sagt - slik har det ikke alltid vært.

Barneskolen var ok, for der visste jeg alltid hva jeg ville si, og jeg likte ikke minst veldig godt å opptre og vise meg frem, enten jeg skulle synge eller danse eller snakke eller hva det skulle være. Hva alle andre syntes ga jeg blanke i. Disse herlige årene før selvbevisstheten slår inn...

Så kom ungdomsskolen, og plutselig ble det superviktig at de som fulgte med ikke syntes det du sa eller gjorde var teit. Haken ved dette er at ALLE er teite på ungdomsskolen! Lærerne er selvfølgelig teite, de i klassen som ikke er i din nærmeste sirkel er überteite, og de i den nærmeste sirkelen er sånn egentlig også rimelig teite, spesielt hvis de har flere miss sixty-bukser enn deg. Hvor uendelig teite foreldre er, har jeg ikke tenkt å gå inn på en gang. Det blir for teit.

Aaanyway, så måtte jeg jo likevel holde fremlegg på ungdomsskolen, ettersom "det er teit" etter sigende ikke er en god nok grunn til å slippe. Og selv om jeg syntes det var ubehagelig å være på utstilling, så skulle jeg likevel på død og liv gjøre ting annerledes enn alle andre, men du vet - fake it 'till you make it. Jeg tviler på at det er så altfor mange andre niendeklassinger som har valgt å ha årsprosjekt om Pokémon. Eller holdt engelskfremlegg med et knust pepperkakehus som scene og dinosaurkjeks med smurfestemmer som hovedpersonene. Ja, det finnes nok mer anonyme måter å gå frem på, spesielt i en periode hvor det å stikke seg frem er den 8. dødssynden. Det hele førte jo til at jeg forsøkte å jobbe litt med anonymiteten min på videregående, noe som gav meg squat å skrive om i dette innlegget - ergo hopper vi elegant over den biten.

De siste årene har jeg derimot oftere og oftere havnet i situasjoner hvor jeg ikke bare MÅ snakke foran andre, men jeg blir faktisk BETALT for å gjøre det. Og å stå foran noen med et budskap å formidle og vite at de som er der for å høre på deg faktisk ER DER FOR Å HØRE PÅ DEG, er ikke ok, det er ikke greit, det er faktisk ganske så fantastisk. Enten det gjelder å holde foredrag for juniorsvømmerne i BS-systemet, ha spinning- eller aerobic-timer, holde foreldremøter(!) eller hva det enn skulle være, så har det å være midtpunkt blitt noe som føles naturlig igjen. Den lille ekshibisjonisten i meg som stortrivdes i barndomsårene har begynt å titte frem igjen etter 15 år i dvale. Ikke et år for tidlig med andre ord.

Men jeg skulle faktisk et sted med dette innlegget, tro det eller ei. For de aller aller fleste har en liten ekshibisjonist i seg som bare verker etter å komme frem og bli sett, men man er så innmari redd for hva "alle andre" kommer til å si hvis man tør å stikke seg litt frem. Tipset mitt er rett og slett: "Get over it"! Kom over selvhøytideligheten og frykten for å gjøre feil! Alle gjør feil, og de fleste foredrag blir bare morsommere av det. Ingen liker dem som er (tilsynelatende) feilfrie, vi blir bare grønne av misunnelse og ønsker dem dit peppern gror. Nei, det er mye bedre å være ekte, og modig, og full av "feil", og jo fortere vi innser det, jo bedre har vi det med oss selv.

Mvh
Moralprekenkommisjonen

5 ting du ALDRI skal kjøpe på Fretex

2011-08-23T21:49:00.003+02:00

5: Klær som egentlig ikke passer, men som kan bli skikkelig kule når du bare får lagt dem opp/sydd dem inn/farget dem på nytt/sprayet vekk loftslukten med 100 liter Febreze. Med mindre du er special gifted, kommer det aldri til å bli gjort. Aldri. Ikke neste uke heller.

4: "Artige bøker" ved som f.eks. doboka, Kama Sutra, alt av Tracey Cox osv. Ja, de er artige i den forstand at de er underholdende å lese og bla gjennom. Problemet ligger mest i at du ikke aner hvem som har hatt dem/hvor de har vært/hva de har blitt brukt til tidligere.

3: Joggesko. Begrunnelse: Fordi du mest sannsynlig er glad i leddene dine, og derfor bør bruke sko som er tilpasset DEG. For ytterligere overtalelse, se punkt 5 og 4.

2: Undertøy. Trenger du en forklaring på denne, låner du mest sannsynlig pc'en til støttekontakten din for å lese dette innlegget.

1: Langermet magetopp i 70-tallets knæsjeste brune, gule og oransje nyanser. Nevnte jeg at den er av fløyel? Begrunnelse: Because it's WRONG!

Bildet av herligheten, samt av innehaveren følger.

Inch by inch :)

2011-03-26T21:03:00.003+01:00

Idag har vi ladet opp til NMs siste dag ved å se på Al Pacinos inspirasjonstale fra "Any Given Sunday". Dette gjorde vi også jevnlig under Øyvind Røsland, så det fremkalte gode minner. For ikke å glemme gåsehuden jeg alltid får når jeg ser den. En morsom og noe mindre seriøs motivasjonsfilm får dere av meg her:

Dette er den hårete mannen - Aaa-OH!

2011-03-24T11:45:00.003+01:00

Det er ikke lett å alltid være på sitt beste akkurat når det gjelder. Ofte er det så mye som skal klaffe samtidig, at minst én av ca hundre ting ikke går helt som den skal. Veldig mye av trening for å bli god i en idrett handler om automatisering av de tingene som skal klaffe, slik at man slipper å bruke tid og krefter på å tenke, og i stedet kan fokusere på å gjøre, når det virkelig teller.

Det er fort gjort å komme på trening uten fullstendig fokus, og da er det også fort gjort å ta en hel del slappe vendinger, lurvete fraspark, eller startstup som minner mer om en liten traktor som blir kastet ned fra 10-meteren. Det er mange som kan ro seg inn igjen på ren styrke, heftig kondisjon eller rett og slett på pur faen, men det er likevel ingen tvil om at den som til slutt sitter igjen med både styrke, kondisjon, konkurransehode og klokkeklare detaljer vil trekke det lengste strået til slutt. Eventuelt være lengst fremme i innslaget.

Vi i BS forsøker å jobbe med disse tingene hver dag, og før eller senere (helst før) kommer det til å løfte oss langt opp og frem. Både som gruppe, og som individer. Første test på det blir kl 17 i kveld, da vi skal bruke kortbane-NMs første finaleøkt til å få ut det beste vi har inne akkurat nå. Vi er automatiserte. Vi er spente. Vi er klare! Er du?

NM kortbane og litt inspirasjon

2011-03-23T15:34:00.002+01:00

Imorgen braker det løs med vill og våt action i Nadderudhallen i Bærum. NM i svømming står for døren, og vi fra Bergensvømmerne har mer eller mindre akkurat ankommet hotellet vårt. Klokken 16 tar vi buss til svømmehallen, hvor de siste mentale og fysiske forberedelsene skal foregå. I skrivende stund er det under 18 timer til forsøkene begynner imorgen tidlig, og forventninger og utålmodighet blomstrer om hverandre som sommerfugler i magen.

Ventetiden vi har hatt frem til nå, har jeg brukt på litt nettsurfing, og da kom jeg tilfeldigvis over bloggen til Ida. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg får tid til alt jeg gjør, med 25-30 timers trening per uke fordelt på svømming, styrke og basis/alternativt, deltidsjobb på treningssenter, fulltidsstudium i medisin og andre ting man ellers skulle ønske å bruke tiden sin på. Det blekner litt i forhold til Ida, som satser fullt på bodyfitness, studerer juss fulltid på 5.året, og jobber 100% stilling. DET står det respekt av!

Nå mener jeg selvfølgelig ikke å presse gjennom forventninger her, eller gjøre enda flere der ute syke av flink-pike-syndromet. Det jeg prøver å si er at innsats og viljestyrke nytter, og at man kan få til ting man kanskje ikke en gang trodde var menneskelig mulig i hverdagen, bare man har den rette innstillingen!

Og til alle andre svømmere: Lykke til på NM i helgen! Dette blir king! :)

Give me more!

2011-03-04T11:33:00.002+01:00

Det er ikke uvanlig å være veldig opptatt av enkelte ting, enten det er klær, sko, bøker, COD eller nesten hva som helst annet. Men i det siste har jeg oppdaget at jeg har utviklet en noe mer unormal besettelse. Jeg er avhengig av å ta kurs. I alt mulig. Kanskje spesielt trening.

Det begynte litt forsiktig før jul med at jeg skulle ta et grunnkurs på treningssenteret jeg jobber på. Dette kurset ønsker ledelsen at så godt som alle som jobber på senteret skal ha, så det var en grei beslutning å ta. Så fant jeg ut at jeg like greit kunne ta treningsveilederutdanningen i tillegg, siden det passet sånn helt ok inn i timeplanen min. Deretter meldte jeg meg på gruppeinstruktørutdanningen (aerobic/step/styrke i sal) i februar/mars, basistrenerkurs i april, sykkelinstruktørkurs i mai, og jeg finner sikkert et par ting til jeg har lyst til å gjøre før sommeren. Øverst på ønskelisten etter dette er Zumba- og Kettlebellskurs! :)

Heldigvis er jo ikke dette en spesielt destruktiv avhengighet, selv om jeg ofte er veldig veldig sliten etter de praktiske kurshelgene. Og jeg setter veldig pris på å ha høy kompetanse på et bredt spekter av treningstyper. Nå handler det bare om å få satt all kompetansen ut i praksis, så ikke alle de lure knepene faller i glemmeboken.

Dagens sang: Pixie Lott - Mama Do (Bimbo Jones remix)

Egon Olsen Style

2010-10-02T12:13:00.002+02:00

Idag er det et svømmestevne i sentralbadet som jeg gjerne skulle ha vært med på, men som jeg ikke får med meg av den enkle grunn at jeg har feber. Det finnes mange ulike grader av sykdom, men grensen jeg har satt for meg selv når det gjelder å ikke trene eller konkurrere går ved feber over 38 eller evt skade, noe som idag utelukker min deltakelse.

Akkurat nå ligger jeg i sengen oppgitt og full av selvmedlidenhet og sutrer over livets urettferdighet i eget selskap. Men det er i sånne situasjoner jeg må prøve å få vridd tankene over på andre ting. Selv om jeg er dødsgod til å synes synd på meg selv, er det også andre ting jeg kan. Treneren min sier for eksempel at alle endringer vi velger å gjøre i forhold til planen, gjør planen bedre. Det betyr at med å hvile idag har jeg ikke gått glipp av en stevnedag, men tjent en restitusjonsdag. Og når jeg først sitter med denne restitusjonsdagen, så kan jeg gjøre det beste ut av den. Jeg kan drikke varm toddy og gå med skjerf for halsen, jeg kan skylle nesen med saltvann og ha på meg tykke og gode sokker og fleecepledd med powerpuffjentene på, og jeg kan se på filmer og lese blader og sove og gjøre koselige ting til jeg blir frisk igjen.

Og DET tror jeg også vi kan kalle en plan.

Dagens sang: Karpe Diem - Sminke

F to the ERIE

2010-07-16T20:12:00.003+02:00

Årets langbane-NM tok sykt på.

For det første blir man jo faktisk mer sliten av å svømme sakte, da f.eks. 100 fri på 1.01 i stedet for 59 tar (ingen bombe her) 2 sekunder lenger tid, og enhver som har svømt 100 fri en gang eller mer i sitt liv vet at man helst vil være uten de to siste sekundene. Da har man det ikke spesielt godt. I tillegg kommer den psykiske belastningen. Når man bruker 25-30 timer i uken på noe, både ønsker og forventer man gode resultater, og man blir ikke overraskende rimelig skuffet når disse resultatene uteblir. En av mine styrker er dog at jeg har en enorm indre motivasjon, så når det går dritt tenker jeg alltid at jeg kommer sterkere tilbake senere. Så til dere som leser dette: Jeg kommer sterkere tilbake senere.

Den opprinnelige planen var å komme sterkere tilbake allerede på NM-festen søndag kveld. Av ulike årsaker tok ikke ting akkurat fullstendig av for meg denne gangen, men jeg fikk i hvert fall testet at morsinstinktet mitt er intakt og at jeg fremdeles er i stand til å døgne, selv om russetiden min var over for lenge siden. 27 timer i strekk uten søvn er det lenge siden sist jeg hadde, noe jeg også har fått merke: Idag er det fredag, og første dag siden NM jeg har våknet av meg selv før kl. 10. Litt sliten og trøtt? Jepp.

Men det er sommerferie, og it's aaaaaaall good.

Melding til mr. SUV på furubergveien idag:

2010-06-11T20:06:00.001+02:00

Selv om bilen din er større enn min, betyr ikke det at du har ditt eget sett trafikkregler som gjelder kun for deg. Her i Norge forventes det at man kjører med BEGGE hjulene på høyre side av den gule midtstripen. Håper dette klargjorde litt for deg. Ha en fortsatt god dag.

Sommerferie!!!

2010-06-02T13:34:00.001+02:00

Og DET kan ingen ta fra meg!

Kommer sterkere tilbake når jeg føler for det. ;)

4 grunnleggende regler for å gå Stoltzen som alle BURDE kunne (men ikke alle kan)

2010-05-24T19:56:00.004+02:00

Først en liten intro for dem som av ulike grunner ikke kjenner til Stoltzen:

Stoltzen er den "korteste" veien opp den første delen av Sandviksfjellet. Med korteste snakker vi luftlinje, for veien er en steintrapp av typen BRATT. Det fremste formålet med denne installasjonen synes å være å fremkalle enorme mengder melkesyre i beina, samt å gi folk muligheten til å måle max-puls. Hver gang de går. Hele veien.

Denne marerittløypa har blitt løpt opp av den nå avdøde bakkeløperen Jon Tvedt på tiden 8.13. Altså 8 minutter og 13 sekunder (til sammenligning har undertegnede en personlig rekord på ca 17 minutter). Denne tiden fikk han første gangen han løp opp, og han har som mange andre pekt på at det antakelig var fordi han ikke ante hva han gikk til. For Stoltzen er for dem som opplever et forbigående øyeblikks galskap, og tenker at det er en flott ting å gjøre en søndag formiddag. Det er ikke det.

Uansett hvor fort eller sakte du går, blir du like uendelig sliten. Jeg har drevet organisert trening i et titalls år, og kan med hånden på hjertet si at dette er det verste jeg kan tenke meg av fysisk utfoldelse. Følelsen ca 10 minutter etter du er oppe, når du har roet deg ned og fått tid til å bli stolt av deg selv, er supergod. Ellers er dette et rent helvete fra start til slutt. Men det er noe som kan gjøre denne opplevelsen enda verre: Folk uten respekt for de uskrevne reglene. Derfor har jeg nå listet dem opp her, slik at "jeg visste ikke bedre" ikke lenger er en gyldig grunn for å oppføre seg som en idiot i steintrappa.

Gates of Hell

1. De som går OPP har forkjørsrett. Det er oppover vi tar tiden, og ingen er interessert i å høre hvor fort du gikk NED trappene. Det blir litt som å klatre opp vannsklier midt i rushet: Dumt, farlig og unødvendig. Skal du ned, kan du gå veien rundt. Punktum.

2. Hvis noen går fortere enn deg, slipper du dem forbi. Hastigheten dette skal foregå i, avhenger av hvor fort du blir tatt igjen. Hvis noen går dobbelt så fort som deg, viker du på stedet. Dersom det er snakk om små marginer, kan du gå en "omvei" i en av svingene slik at de som kommer bakfra kan kaste seg forbi.

3. Hvis du har med deg barn opp Stoltzen, er det ditt ansvar å sørge for at de følger punkt 2.

4. Dersom du ønsker å bære et piano (eller andre dertil uegnete gjenstander) opp steintrappene (som et par over gjennomsnittet forstyrrete folk allerede har gjort), kan du gjøre dette utenfor rushet. Natten er et godt alternativ.

Takk for oppmerksomheten.

Dagens sang: Fergie - Barracuda

D-dagen

2010-05-23T16:07:00.003+02:00

Dette er kanskje en litt creepy ting å si, men jeg liker å sitte i byen en søndag formiddag og se på folk gå the walk of shame hjem etter nattens strabaser. Det er ikke akkurat vanskelig å se hvem som er fornøyd med fangsten, og hvem som aller helst vil hjem og glemme hele greia. Noen smiler og går med spenst og glede i stegene, selv om påkledningen er gårsdagens krøllete kjole, halvveis utsmurt sminke og høye hæler i hånden i stedet for på bena. Formen har antakelig vært bedre, og hodepinen banker på med jevne mellomrom, men det er for øyeblikket glemt, og vil neppe være det klareste minnet etter denne byturen. Andre går krumbøyde og ser ned i bakken og bannskapen lyser så tydelig av dem at foreldre på søndagstur nesten holder hendene for øynene til barna når de passerer.

Det er kanskje ikke alle ting (eller folk - hihi) man har gjort her i livet som man er like stolt av, men så lenge man ikke akkurat har kost seg med kjæresten til bestevenninnen, eller skjelver i buksene av infeksjonsfrykt etter ett nattlig opphold hos en suspekt type med en luguber intimhygiene, så har man ingen grunn til å verken angre eller skamme seg. Har du lyst, har du lov, sier Narvesen. Og selv om de antakelig tenker mer i retning av is og sjokolade, vil jeg tørre å påstå at det kan utvides til å gjelde alle typer godsaker.

PS: I verste fall, vil det i lengden oftest føles bedre å angre på noe man har gjort, fremfor noe man ikke har gjort. :)

Dagens sang: MGMT - Kids

"Det er sånn med forhold: Den som er innenfor vil ut, og den som er utenfor vil inn."

2010-05-14T19:30:00.005+02:00

I Norge har vi rykte på oss for å være så innmari frigjorte. Homofile kan gifte seg på lik linje med alle andre, og det kommer stadig frem av ulike spørreundersøkelser at vi som nasjon ikke er fremmede for sex verken med flere samtidig, eller utendørs. Likevel er det enkelte ting som fremdeles ikke regnes som spesielt akseptabelt. Man vil blant annet kunne motta mange rare blikk og opptil flere antydninger om at man har en skrantende moral, dersom man er i et såkalt åpent forhold, ettersom dette ryster hele grunnsteinen i folks oppfatning av tosomheten.

Det er mange forskere og andre fagpersoner som mener at mennesker ikke er skapt for å være monogame, noe utallige slaskete menn (og sikkert et par kvinner også) har brukt som unnskyldning i en årrekke hvis de blir fersket med både en og to og tre partnere på si. Og man skal ikke se bort i fra at det tross alt kan være noe i denne teorien, noe enkelte altså løser ved å binde seg emosjonelt først og fremst til én person, og i dette forholdet også ha muligheten til å gjøre hva man vil med hvem man vil, så lenge man kommer hjem til middag. Et åpent forhold satt på spissen.

Likevel kan man stille spørsmål ved om det ikke blir sånn at selv med klare regler for hva som er lov og ikke lov, vil en av partene før eller senere angre på beslutningen om å være fri og bundet på en gang. For det er ofte slik at selv de minst monogame av oss også er litt sjalu og eiesyke, og dermed vil ha problemer med å dele livspartneren sin med andre. Sånn sett er det nok mange som i sitt stille sinn skulle ønske at de kunne ha et åpent forhold som bare var åpent for dem. For hvem ville vel sagt nei til å få alle godene fra singellivet og kjæresteriet samtidig, a.k.a. "i pose og sekk"?

Men som sagt er dette fremdeles blant de tingene vi rynker litt på nesen av, så selv om gresset er innmari grønt på den andre siden, er det ikke nødvendigvis taktisk å spørre om verken tilllatelse til eller tilgivelse for å klatre over gjerdet. Statistisk sett vil det neppe falle i god jord.

Update: Etter flere spørsmål om saken, kan jeg herved avkrefte at det er jeg som er i et åpent forhold. Dette er altså ikke et selvbiografisk innlegg. Så vet vi det! :)

Dagens sang: Christina Aguilera - Not Myself Tonight

Like barn...

2010-04-29T20:20:00.007+02:00

Dagens sang: Leona Lewis - Happy

Oh no, she didn't!

2010-04-25T14:09:00.005+02:00

Jeg og Maria har fått oss ghettonavn for å lettere gli inn i Bronx-miljøet når vi en gang skal til New York. My name is Sharpay, and I'm here to play. Maria sitt er Monique, and she's a freak! Om ikke lenge har vi tenkt å ta med oss ghettopersonlighetene våre med tilhørende klesstil (jo trangere og jo mer hud, jo bedre), hårsveis (HØY hestehale - type Loddefjord-/Grorudpalme, eller rastafletter) og make-up (more is more) ut på byen hvor vi skal shake our booties på mad boom-boom-vis.

En liten preview på hva Bergen Rock City har i vente.

Mmmm-hmmm!

Dagens sang: Ying Yang Twins ft. Pitbull - Shake

NEWSFLASH!

2010-04-23T12:49:00.003+02:00

De siste ukene har jeg begynt å møte opp litt på skolen. Det begynte litt forsiktig med de obligatoriske laboratoriekursene, og har nå gått så langt at jeg denne uken kan skryte(?) av å ha vært på skolen hver eneste dag! Riktignok ikke noe særlig mer enn to timer om dagen, men det er uansett en god del mer enn null. Det verste må jo nesten sies å være at jeg liker det litt. Jeg begynner skoledagen med å kose meg med en liten termos med kakaokaffe, litt yoghurt og et eple, og deretter holder jeg meg våken så godt som hele dobbelttimen. Spennende er det også til tider, nå når jeg ikke bare ønsker meg hjem i sengen hele tiden.

En av fordelene med å møte opp til undervisning (bortsett fra det innlysende med læring og sånt), er at man får med seg mer av tingene som faktisk foregår på skolen. Idag har jeg for eksempel deltatt i skattejakt i anledning den store bokdagen på Studia og funnet to bøker. Finner'n er vinner'n sa de. Eller, kanskje de ikke sa akkurat det, men jeg fikk nå i alle fall de to bøkene med meg hjem, for sånn var reglene i skattejakten. Jeg måtte få bittelitt hjelp av butikkdamene, ettersom det var veldig vanskelig å finne noe som helst på de overfylte hyllene, men jeg var den eneste som hadde tatt meg bryet med å lete i det hele tatt, og litt cred fortjener man jo for innsatsen!

Ellers kjenner jeg at inspirasjonen kommer sigende inn med vårsola, så det er mye som tyder på at innleggsfrekvensen kommer til å ta seg opp litt her etter hvert.

Inntil videre: Peace out. Again.

Dagens sang: Kevin Rudolph - I Made It

SAVN!!

2010-03-21T13:50:00.007+01:00

Min bestevenn har kommet et hakk lenger i prosessen med å fremstå som en total idiot. Han har vært godt på vei lenge, men den siste tids hendelser bidrar ytterligere til inntrykket. Å skrive til noen "jeg savner deg" på melding eller mail er ikke lenger nok. Det holder heller ikke å skrive det på facebook. Oh no. På wallen på facebook skal meldinger tydeligvis nå avsluttes med "SAVN!!" (bruken av store bokstaver og utropstegn er autentisk).

"Lur" bestevenn sparer penger på å sykle hjem fra byen.

Maria nøyde seg med å kommentere at hun syntes det var en svært dramatisk gest. Vilde lo godt. Jeg, som det moralske kompasset jeg er, føler et påtrengende ansvar for å sette ned foten for denne typen oppførsel, før det leder til sterkere saker. Et ord til deg, Tor "Tøflus" Joachim:

Skjerpings.

Dagens sang: Tomoyasu Hotei - Battle Without Honor Or Humanity

OL i syting

2010-02-18T20:26:00.004+01:00

Herregud, Norge!

Vi hadde en dårlig start på lekene i Vancouver, men det betyr ikke at vi behøver å slakte mesterskapet og arrangørene eller dopinghinte om samtlige av utøverne fra de andre nasjonene. Idag kunne VG melde at en av ti nordmenn som følger med på OL faktisk blir DEPRIMERT over de norske resultatene. I verdens beste land å bo, griner vi altså over at langrennsløperne var uheldige med skismurningen sin. Det er idrett. Noen vinner. Noen taper. Og noen burde holde seg for gode for å klage over noe som knapt kan sies å ha vært annet enn en serie uheldige hendelser.

Takk, Marit Bjørgen. Takk, Tora Berger. Forhåpentligvis har dere fått selv de mest innbitte sutrerne til å trekke på smilebåndet. I det minste for en liten stund.

Dagens sang: Florence + the Machine - My Boy Builds Coffins

Vennskap på ville veier

2010-02-16T20:13:00.003+01:00

La meg begynne forsiktig med å si at jeg misliker Bjørn Hellfuck. Takk. Nå kan jeg gå videre til å si at jeg er på nippet til å hate det forbanna dritet, eller i hvert fall musikken. Hvordan i all verden folk kan finne sangene til Bergens svar på Björn Rosenström fengende, er for meg et mysterium. Én ting er hvis man er på den kjente og kjære søplefylla og alle intimgrenser og andre grenser er jevnet med jorda. Da kan jeg NESTEN skimte moroa i enkelte utdrag av tekstene. Men når noen er kliss edru og i det minste tilsynelatende ved sine fulle fem, og LIKEVEL digger til Krabbeklo og Pissen, da er det mer enn én ugle i mosen.

Du trenger ikke akkurat å være the brightest star in the sky for å se at dette er en svært spekulativ gjeng med misfits.

Simen ELSKER derimot Bjørn Hellfuck. Han koser seg med melodiene, og synger tekstene selv uten musikk til. Det jeg lurer på er om jeg er en dårlig venn når jeg flat out nekter han å spille Bjørn Hellfuck-"musikk" hjemme hos meg? Det er først og fremst for å beskytte både han og møblene i leiligheten, for det skal ikke mer til enn et par strofer om krabbeklo i undikk og pølser og mensen før reflekshandlingene mine setter inn og jeg ender opp med å utslette alt og alle i umiddelbar nærhet. Så kanskje jeg egentlig er en god venn, som redder ham fra den ellers så sikre undergang?

Men spørsmålet er om jeg likevel burde klare å holde ut en sang eller to med jevne mellomrom, selv om det føles som mye det samme som å få neglene trukket ut med tang? Eller om det er helt akseptabelt (og ikke glem livsnødvendig) å sette grenser for hvor langt vennskapsstrikken kan tøyes?

Dagens sang (this one is for you, Lille): Bjørn Hellfuck - 30% Bøge

Oppførsel, del 1 - samvittighet

2010-02-08T13:34:00.003+01:00

Jeg lider sporadisk av det såkalte flink-pike-syndromet. Ikke på alle ting, men et typisk symptom jeg bærer er evnen til å få dårlig samvittighet for alt mulig. Ofte er den dårlige samvittigheten ikke en gang begrunnet, den bare ligger der og gnager som en sliten badedrakt eller litt for store sko. Den største ulempen med det er at jeg har vanskelig for å skyve den dårlige følelsen unna når den først kommer, og da kan den starte en hel dominoeffekt av kjipe ting. For problemer kommer som kjent sjelden alene.

Har jeg vært syk og ikke fått trent? - Dårlig samvittighet.
Har jeg planlagt å skulke skolen og gjør det? - Dårlig samvittighet.
Er jeg på skolen og sovner i timen i stedet for å slappe av hjemme? - Dårlig samvittighet.
Spiser jeg sjokolade på en mandag/tirsdag/onsdag/torsdag/fredag/søndag? - Dårlig samvittighet (lørdag er det, som alle vet, alltid lov med godteri).
Har jeg glemt å poste et brev? - Dårlig samvittighet.

And so it goes on forever.

Fordelen med sterk samvittighetsfølelse er at den heldigvis heller ikke lar deg komme unna med det når du har gjort noe virkelig galt, noe du bør ha dårlig samvittighet for. Og i beste fall kicker den inn før du i det hele tatt gjør noe galt. På den andre siden er de fleste av oss suckers for drama, så hvor ville moroa vært i at alle holdt seg på matta hele tiden? Men jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg foretrekker samvittigheten min ren og dramafri. Og slik skal jeg gjøre mitt beste for å holde den fremover.

Dagens sang: The Baseballs - Umbrella (cover)

Coulda Woulda Shoulda

2010-02-02T23:23:00.003+01:00

Noen ganger er det så kjedelig å lese til eksamen at man heller skriver meningsløse ting på bloggen - på tross av at det gjenstår 100 sider å lese og det kun er 9,5 timer to go før det braker løs.

Men mamma er glad i meg uansett. Sier hun.

God natt, flokken!

Dagens sang - dedikert til Maria: Toto - Hold the Line

Dersom noen lurer på hvordan det går når man slipper en 25 kg vekt på foten...

2010-01-27T12:34:00.002+01:00

... så er svaret: ikkje heilt konge - selv om jeg vil påstå at jeg har det ganske godt under omstendighetene. Det var altså på styrketrening idag morges at den ene manualen jeg brukte trillet ned fra benken jeg hadde lagt den fra meg på. Heldigvis(?) tok den en liten svipptur innom leggen min, og bremset vel ned farten ganske greit ved å skrape av noen lag med hud på nedstigningen sin. Deretter landet den øverst på foten, ganske nære ankelen, før den trillet av og la seg i ro som om ingenting hadde skjedd.

Den umiddelbare følelsen var litt over middels ubehagelig, noe den litt alternative blålilla fargen og hevelsen mer enn gjerne bekreftet. Jeg called it a day og dro hjem og iset ned foten, la den høyt og ringte legen for å høre om det var vits i å gjøre noe. Det var det ikke, med mindre det ble ca 20 000 vondt på en skala fra 1-10 og foten begynte å hovne opp på andre steder også. Foreløpig ligger smerten på en 5-6'er på tidligere nevnte skala, og hevelsen holder seg til kun ett sted, så alt går heldigvis riktig vei.

Så da er det tilbake til eksamenslesingen. Og kakaoen. :) K-Town i kveld! Jeg gleder meg! :D

Vedder på at de hadde histologiundervisning på Columbine high school

2010-01-26T21:00:00.006+01:00

Idag feires det med epler og pærer i Nøstegaten, for undertegnede er akkurat ferdig med vårens obligatoriske histologikurs. For dem som ikke vet hva histologi er, har jeg klippet og limt et lite utdrag fra Wikipedia:

"Histologi er et medisinsk uttrykk fra gresk, og betyr vevslære. Det er den disiplin som befatter seg med anatomiske studier av vev i mikroskopet. I histologien er det vanlig å ta en tynn skive av vevet en vil studere, preparere den, farge den med ett eller flere pigment, og studere den under et mikroskop."

Ufattelig interessant.

Kort fortalt har vi brukt X antall timer om dagen i snart 2 år på å se nøye på utsnitt av diverse vevstyper og tegne dem i vår egen notatbok. Jeg har nok tegnet av omtrentlig 100 preparater, og likevel kun brukt fargene gul, lys blå og 14 shades of rosa og lilla. Stakkarne som foreleser prøvde forgjeves å få oss til å skille en lillanyanse fra en annen, mens studentene i sitt stille sinn kun vurderte hvor hardt de måtte kaste seg mot veggen for å svime av og slippe resten av timen.

Testis var ettermiddagens fascinerende og gripende tema. Spenningen var til å ta og føle på. Som vanlig.

Som om det ikke var nok at faget var så ubegripelig kjedelig at å rense sluket i dusjen eller trekke ut tåneglene med tang virket som festlige alternativer, foregikk store deler av undervisningen fra kl.14.15-16.00. HVEM passer det tidspunktet for?! Og selv om jeg flere ganger møtte opp mer enn fashionably late og dro mer enn fashionably early, følte jeg et sterkt behov for å rugge frem og tilbake i fosterstilling i dusjen etter en snau time på histolaben.

Nå skal jeg heldigvis bruke resten av livet mitt på ikke å kikke på ting i mikroskop.

Dagens sang: Collie Budz - SOS

Girl Talk

2010-01-24T14:10:00.006+01:00

Vi jenter er gale. Vi bruker altfor mye penger på klær og sko. Vi sier én ting og mener ofte noe annet. Vi overanalyserer alt mellom himmel og jord, og hvis ikke alle tekstmeldingene i innboksen vår inneholder et smilefjes eller to, lurer vi på om noen er sure på oss. Vi liker å bli jaktet på av potensielle kavalerer, men ikke for intenst. Vi elsker bad boys, men vi vil bli behandlet som prinsesser. Kort sagt bruker vi way too much time på å gjøre livet litt mer komplisert og dramatisk for oss selv og dem rundt oss - kanskje spesielt guttene.

På den andre siden kan vi være utrolig søte og sjarmerende. Vi gir gaver med omtanke. Vi trenger ikke mer enn en god tv-serie og litt sjokolade for å gjøre en hvilken som helst søndag spesiell og viktig. Vi kan gå fra average looking til smashing på under en time med en fin kjole, høye hæler og litt sminke. Vi er uforutsigbare og spennende, og selv om vi deler mange felles trekk, er hver enkelt av oss enestående. Det er derfor guttene stadig kommer tilbake, selv om vi med jevne mellomrom kan virke rablende loco.

Noen dager kan det imidlertid være vanskelig å huske på hvor spesielle vi er. Derfor hadde kanskje ikke vært så dumt å minne hverandre og oss selv på det innimellom. Vi fortjener tross alt kun det beste - vi er jo fantastiske!

Dagens sang: The Killers - Mr. Brightside

Viktig melding til alle som vasker håret en gang i blant:

2010-01-20T21:51:00.005+01:00

Aldri under noen omstendigheter finn på å kjøpe Glow shampo og/eller balsam!

At noe som ser så fint ut kan være så uendelig ræva er for meg et mysterium.

Jeg kan gå med på at jeg kanskje har en litt alternativ hårkvalitet etter år ut og år inn i klorvann. Det ville være løgn å si at håret mitt vanligvis er lettgredd og fint. MEN - det må være mulig å forvente at de moderat vakre lokkene ikke skal klistre seg sammen som om man har stukket hodet i en boks med trelim. Selv om det trelimaktige klisset lukter (syntetiske) blomster. Med andre ord gjør ikke Glow jobben sin.

Eller som Simen ville ha oppsummert det hele: Glow suger balle.

Og rent bortsett fra nok en shabby dusjopplevelse, har jeg hatt en herlig dag. :)

Dagens sang: Alexandra Burke - Bad Boys

Aldersforvirring og idioter

2010-01-19T20:57:00.004+01:00

Det er noe helt eget med folk som behandler deg som et barn selv om du er voksen. Da snakker jeg ikke om de søte jentene som baker cookies til du kommer hjem fra treningsleir, eller de som synes det bare er sjarmerende når du shaker det du har til Islands heftigste DJ for folk under 15 år - sammen med folk under 15 år. Det er selvfølgelig noe helt eget med dem også, men det skipet er lastet med glede og omsorg. Dem jeg har i tankene er derimot de uendelig kjipe folka som får deg til å føle det som du nettopp har kastet snøball på vinduet til lærerværelset eller spist lørdagsgodtet på en fredag.

De to siste dagene har jeg hatt to slike mer eller mindre ublide møter. I ettertid kan jeg jo le litt av det, men der og da var jeg ikke spesielt høy i hatten. Ukens kjipingpris nummer én går til mannen foran meg på flyet fra Keflavik (Island) til Gardemoen. Jeg hadde ikke sittet i setet mitt et minutt en gang før mr. søplesur snudde seg og bæljet ut av seg om jeg ikke kunne skjerpe meg litt. Da hadde jeg prøvd å finne en komfortabel sittestilling ved å legge tærne mine oppi lommen på setet foran. Jeg kan selvfølgelig forstå at han ikke ville ha ufrivillig ryggmassasje i de 2,5 timene flyturen skulle vare, men det er jo lov å behandle andre som likeverdige og ikke som drittunger. Eller, tydeligvis var det ikke det i sete 16 E på akkurat dét SAS-flyet.

Den andre kjipingprisen for uken går til mr.svensk nautilusinstruktør i sentralbadet. Han kom tilfeldigvis innom frivektsrommet da jeg trente styrke tidligere i dag, og kunne høyrøstet og med en undertone i stemmen som var surere enn årsgammel melk i regnskogen, meddele at jeg ikke kunne kjøre eksplosivt kabeltrekk, da det ville ødelegge maskinen. Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et kompliment at han mente jeg var sterk nok til å rive ned en massiv stålkontruksjon, eller som kritikk at han snakket til meg som om jeg var en 4 år gammel lobotomert ost. Resultatet ble i hvert fall at jeg fikk uendelig lyst til å herpe hele shaiten. Heldigvis for söta bror, klarer jeg å skille mellom VIL gjøre og BURDE gjøre.

Budskapet er altså ganske rema 1000 denne gangen: Vær hyggelig med folk! Hvis ikke vil de skrive sutrete blogginnlegg om deg.

Dagens sang: The Cranberries - When You're Gone

En kommode fra IKEA

2010-01-04T09:48:00.002+01:00

Ikea er farlig. Spesielt når man bare skal "rett inn og rett ut". Newsflash: Sånn blir det aaaaldri! Jeg driver og planlegger en tur dit nå, for å få kjøpt klesskap og kommode til det nye rommet mitt, men jo mer jeg kikker på nettet, jo flere småting får jeg lyst på. Spesielle kleshengere, speil, nattbord, vegghyller, rammemadrass, knagger osv. Og nå har jeg ikke kommet meg ut til butikken ennå en gang. Jeg trenger selvfølgelig mange av de tingene før eller senere, men det som haster akkurat nå er som nevnt skap og kommode, og da må resten av tingene komme i andre rekke.

Nå har det seg også sånn at det er litt tungvint å kjøpe møbler på ikea dersom man ikke har bil. De kjører gjerne sakene ut for deg, men da må du beregne å betale omtrent like mye som møblene kostet, og det passer ikke så godt sammen med studentøkonomien min anno januar 2010. Men det er sånne ting som løser seg når man har gode venner, og kan lokke med litt godteri og film til støttepremie. Håper jeg.

Dagens sang: Papa Roach - To Be Loved

Rainy Days

2010-01-03T20:12:00.004+01:00

"You should not be sad when it rains, but raise an umbrella that points toward the sky and while walking with tip-tap steps through the puddle, you imagine all the flowers blooming in the rain."
- Lisbeth Dahl -

Denne teksten stod på merkelappen til paraplyen jeg akkurat fikk som forsinket julegave av en av mine absolutely fabulous venninner. Og her jeg sitter i kulden og desperat forsøker å varme opp leiligheten, trengte jeg noen gode ord å pakke meg inn i. Tusen takk, Vildus! Du er noe for deg selv. <3

Dagens sang: Thomas Dybdahl - Tomorrow Stays The Same

Frøken Høydeskrekk goes sky high

2010-01-02T13:10:00.007+01:00

Jeeeeeg har hoppet i fallskjerm i jula! Dagen var tirsdag 29.12, og det var KALDT ute. Jeg hadde på forhånd fått beskjed av Fallskjerm-Tore, min partner in crime for anledningen, om å kle på meg som for en skitur i samme vær. Da jeg ikke var helt sikker på om han mente bortoverski eller nedoverski, pakket jeg en bag full av klær, og stilte opp på Hamar flyplass kl. 08.00, som avtalt.

Inne på kontoret til HaGL, fikk jeg se bildene av området vi skulle hoppe ut over, og jeg måtte skrive under på diverse forsikringspapirer og lignende. Sånn for sikkerhets skyld. Samtidig ble jeg hele tiden fortalt at å hoppe ut av et fullt brukbart fly 10000 fot over bakken er helt trygt. Jadda. Kjempetrygt. Og lurt.

Deretter tok vi turen over til landingsområdet for å sjekke ut omgivelsene enda litt nøyere. Tore ville sjekke høydeforskjeller i forhold til Starmoen flyplass på Elverum der vi skulle ta av, og dessuten kikke litt på terrenget. I tillegg er det litt viktig for fallskjermhoppere å unngå å lande i høyspentledninger og den typen ting. For å si det sånn, så var store deler av landingsområdet høyspent, og jeg minnet meg selv om at Fallskjerm-Tore tross alt er på landslaget i formasjonshopping, så landing burde han jo være god på. Jeg satset alle kortene mine på at han ikke var en selvmordskandidat, og var fortsatt med på notene.

Vel fremme på Starmoen, fikk jeg hilse på noen av de andre fallskjermhopperne i klubben, samt piloten til flyet vi skulle kjøre med opp. Et par foruroligende begivenheter forekom også i de siste par timene før vi skulle ta av. Det ene var at flyet vi skulle kjøre fikk motorstopp i den første landingen jeg fikk se på. Ikke bra, tenkte jeg, men jeg skulle nå tross alt ikke være med flyet ned igjen. Det andre var at Tore ble mobbet av de andre for dårlig høydeberegning og innstilling av diverse apparater. Kritikken viste seg heldigvis å være feil, og da vi lettet, var jeg ved godt mot.

Kjell Trygve ble med meg og Tore opp, for å filme begivenheten. Det vil med andre ord si at i et minifly som mest så ut som om det var laget av papp, satt vi tre passasjerer og én pilot trøkket sammen som sild i tønne. Jeg fikk repetert instruksjonene for hvordan jeg skulle oppføre meg på vei ut av flyet og i fritt fall, og begynte å føle meg trygg på arbeidsoppgavene mine. Men da vi passerte 6000 fot, ble jeg plutselig akutt nervøs. Jeg hadde begått den store feilen å se ned, og deretter reflektere over at jeg faktisk skulle kaste meg ut av flyet. Høyt oppe i luften. Lurt, Siri.

Vel oppe på 10000 fot, gikk likevel alt så fort at jeg ikke rakk å tenke meg om. Døren til flyet ble åpnet, Kjell Trygve klatret ut på vingen for å filme, deretter var det bare å svinge beina ut, og vente på at Tore skulle ta sats og kaste oss ut i luften. Svoooosj, sa det, og jeg kunne se bakken komme kjempefort mot meg, samtidig som brillene gled opp og omtrent INN i øynene mine. Tore klappet meg to ganger på skuldrene, deretter var det ut med armene, og bare å vente på at mr. Ekspert skulle trekke skjerm.

Jeg og Tore i fint svev over Vallset

Jeg merket et lite rykk, og så hang vi plutselig på himmelen i noe jeg senere fikk vite at var ca 5000 fot. Vi stupte altså 5000 fot rett mot bakken i ca 200 km/t. Jeg sier bare: Shit! Men med skjermen trukket, kunne vi snakke sammen og nyte utsikten av Hedemarken i frost og ettermiddagssol. Fallskjerm-Tore svingte oss litt rundt, noe som føltes litt som en karusell, og så tok det ikke lang tid før vi gikk inn for landing. Jeg med beina hevet, og Tore klar til å ta oss i mot. Snøen viste seg å være litt dypere enn beregnet, men vi dumplandet i hvert fall mykt. Og ikke minst i god avstand fra høyspentledningene.

Var det kaldt? Det tror jeg ikke. Det vil si, jeg husker ikke å ha tenkt et hundredels sekund på temperaturen der oppe. Jeg var opptatt med andre ting.

Var det gøy? Så syyyyyyyyyykt også. Mitt mellomnavn er høydeskrekk, og likevel ble jeg med på dette, så det finnes faktisk ingen unnskyldning for ikke å gjøre det en eller annen gang i løpet av livet.

Tusen takk, Ann Kristin, for en superduper og kjempespesiell opplevelse!

Dagens sang: Marilyn Manson - Red Carpet Grave

"RIGHT NOW! Special offer for sirisupern"

2010-01-01T14:31:00.006+01:00

Det er interessant hvordan spamfolka febrilsk forsøker å omgå filteret i innboksene mine. Takket være solid innsats fra hotmail og gmail, klarer de det heldigvis ikke, men det er ikke for lack of trying. Noe jeg spesielt har merket meg er at avsenderen fra halvparten av disse mailene er "meg". De prøver altså å få meg til å tro at jeg har sendt elektroniske brev til meg selv med teksten:

"Viagra best supplier - visitor sirisupern's 80 % off!"

Det er ikke den mest overbevisende salgsmetoden jeg har vært borti, men som jeg har nevnt her tidligere, kan jo ikke alle kniver være like skarpe. Eller som de sier så fint på engelsk: "Most stars in the sky aren't all that bright." Så det vil jo ikke være helt bak mål å anta at det finnes en og annen gjøk der ute som er innmari keen på å pimpe litt viagra på nettet. Men, kjære mr. Spam & Co, det er ikke meg.

Dagens sang: Lady Gaga - Teeth

Jeg lever. Så vidt.

2009-12-27T17:18:00.003+01:00

Kvelden igår startet kjempebra for min del. Vin, gode venner, slips og mer vin er blant noen av stikkordene som kort kan oppsummere tiden mellom kl 19 og kl 22. Ordene som beskriver kvelden etter kl 22, bør forbigås i stillhet, men ett av dem er i hvert fall: Helvete.

Derfor ønsker jeg idag å kjøre klisjétoget, og stiller meg med alle dem som har sagt dette før meg:

"Jeg skal seriøst aldri drikke igjen."

Men siden aldri er slik et sterkt ord, modererer jeg meg litt og understreker at det nok blir en GOD stund til neste gang jeg inntar sterkere dråper enn Coca-cola.

Dagens sang kan verden bare drite i. Lyder burde være forbudt en dårlig dagen derpå.

GOD JUL!

2009-12-23T16:08:00.000+01:00

Kos dere!

Close, but no cigar

2009-12-06T13:17:00.004+01:00

Selv på en dårlig dag, kan jeg slå en evneveik bestevenn i å sjarmere Holly, om enn bare med ett poeng. Men det gjør det jo bare enda morsommere å hovere litt ekstra med det.

Det er gøy å vinne! Spesielt over en bestevenn med et intenst konkurranseinstinkt.

I've got two words for ya: Suck it!

Dagens sang: D-Generation X Entrance Theme

2009-12-04T13:50:00.001+01:00

Face your fear.
Accept your war.
It is what it is.

Hvil i fred, Regine.

Dagens sang: Portishead - Roads

Hvis det finnes noen Gud, og Han drikker julebrus, så drikker Han denne

2009-12-03T12:10:00.005+01:00

Siden vi er så godt inne i desember, og dermed julenedtellingen, er det helt på sin plass å begynne å nyte juleproduktene som har vært i butikkhyllene siden tidlig oktober. Noen har sikkert falt for fristelsen for lenge siden også, uten at jeg skal henge dem ut her for mangel på viljestyrke. "Har du lyst, har du lov", sier Narvesen. Og hvis Narvesen står for noe så hederlig, så må det vel være riktig.

Det jeg skal frem til her idag, er at resultatene fra DinMats store blindtest av julebrus ble gjort offisielle 1. desember. Det kom vel neppe som noen bombe for dem med røtter på Østlandet at Hamar og Lillehammers julebrus ble best i test. Terningkast 6, og alene på topp. Hurra!!

Da gjenstår det bare å si: In your face, Even!

Dagens sang: Wham - Last Christmas

Næmmen. Der skrev hun noe igjen, gitt.

2009-12-02T16:40:00.002+01:00

Etter en liten sykdomspause, etterfulgt av idétørke her på bloggen, har jeg kommet frem til at min inspirasjon og lyst til å skrive er omvendt proporsjonal med antall skoletimer i uken. For å hjelpe dem som måtte ha problemer med store ord, kan jeg si det litt enklere: Jo mer jeg er på skolen, jo mindre gidder jeg å blogge.

Selv om jeg har en god del skole helt frem til 17. desember (for ikke å glemme nyåret - ser litt stygt ut for stakkars bloggen dette), så er jeg jo faktisk nødt til å dele nyheten om at jeg skal flytte inn til Bergen sentrum med noen. Grunnen til det er enkel, siden jeg har mer skole, er jeg nødt til å bo et mer praktisk sted i forhold til treningen og Haukeland, slik at jeg slipper å bruke alle mine våkne(?) timer på buss. 18. desember flytter jeg altså inn med tre søte jenter i en søt, liten leilighet mindre enn 200 meter fra sentralbadet. Jippi!

Og for dem som måtte ha glemt det: NÅ ER DET DESEMBER! 2. desember, for å være mer nøyaktig. Det betyr at det kun er 22 dager igjen til julaften, og to sjokoladebiter mindre i adventskalenderen. Dessuten er det på tide å dra på kino og se A Christmas Carol med Jim Carrey! Løp løp løp! :)

Dagens sang: Fame 2009

Jævlig bra vær i Bergen om dagen.

2009-11-26T09:48:00.002+01:00

Nei.

Dagens sang: Travis - Why Does It Always Rain On Me?

Stress factor: Too God damn low

2009-11-02T17:00:00.004+01:00

Det er allerede november, og dermed på tide å eksamenssutre litt igjen. Eksamen i nevrobiologi er 8 dager unna, og undertegnede setter igang med lesingen... NÅ! Med andre ord, har jeg nesten tre ganger så god tid til å lese nå som jeg hadde til makroanatomien før sommeren. Dessverre kan det tenkes at den ekstra tiden jeg har til å pugge går opp i opp med at dette pensumet er minst fire ganger så stort.

Likevel går jeg og venter på at panikken skal komme og ta meg. Jeg klarer ikke under noen omstendigheter å sette meg ned og lese effektivt hvis jeg ikke MÅ. Det er et problem jeg har båret rundt med meg siden tidenes morgen, og som bare har forverret seg med årene. "550 sider pensum på 8 dager? Pffft. Piece of cake.", tenker jeg. Så det er vel også på tide å begynne å krysse fingrene for at jeg har rett. Lykke til, meg.

Dagens sang: Elvis Presley - Viva Las Vegas

Frøken Berg-og-dal-bane

2009-10-30T11:57:00.004+01:00

Jeg er litt usikker på akkurat hva som foregår i kroppen min om dagen, men at noe er på gang utenom det vanlige, kan jeg si med ganske stor sikkerhet. Så langt idag har jeg rukket å være i gledesrus over å ha holdt en vill mus i hånden, vært DRITforbanna over en liten filleting på trening, og ikke minst vært verdens mest sarte og sensitive lille sutreunge og tatt meg personlig nær av at noen sier "sokk". For å toppa heile driden, begynte jeg å grine av at hunden Tyson skatet på the Oprah Show.

Heldigvis følte jeg meg mye bedre da Tyson var ferdig med å rulle entusiastisk over skjermen. Nå skal jeg bruke resten av formiddagen på å glede meg til å se Fame med Elisa i kveld.

PS: Anbefaler på det sterkeste Michael Jackson-filmen This Is It!! "If you wanna make the world a better place, take a look at yourself and then make a change!"

Dagens sang: Michael Jackson - Man in the Mirror

Stor ståhei for - let's face it - ganske lite

2009-10-26T21:23:00.004+01:00

Nok en gang skal jeg ta dere med inn i teknologiens verden. For idag fikk jeg tilbake mobilen min fra reperasjonsservicestedet. Jeg vil begynne med å nevne at tiden det skulle ta var "5 dager på service + posttid til og fra". Det tok 14 dager. Ikke veldig kjapt arbeid, men greit nok, tenkte jeg. MEN (legg merke til at det er et stort men, derfor har jeg skrevet med store, fete bokstaver), det viser seg at de har brukt to uker på å gjøre ingenting. Nothing. Nada. For å illustrere hva jeg mener, har jeg lagt ved et utdrag av returbrevet:

"Arbeidsbeskrivelse:
Ingen feil påvist. Denne blir ikke unormalt varm. (...) Testet ok. Husk lade app før bruk."

Så nå er jeg spent på om supermobilen kommer til å oppføre seg som den skal, eller om den fremdeles freaker ut hver gang jeg skal ringe med den, lade (ja, kjære MPX-reparatører - jeg fatter at en tlf må lades før den kan brukes) eller oppbevare den. Jeg er nemlig rimelig sikker på at jeg ikke innbilte meg at den oppførte seg helt idiot før.

Min nye gamle telefon. Vakker, men lunefull.

I tillegg oppdaget jeg tilfeldigvis, da jeg skulle sjekke om det var laderen det var noe galt med, at min gamle mobil plutselig er back in business. Min trofaste Nokia 7360 som i august tok en ufrivillig dukkert i en ryggsekk full av Battery, våknet til live under møtet med laderen og beviste nok en gang at den er helt usannsynlig trygg i drift. Den er som en reservekjekkas som er litt utdatert, men som du vet du alltid har i bakhånd dersom forholdet til han nye Casanovaen skulle gå til helvete.

Etter 3,5 år med denne karen, kan jeg gå god for at han er tryggere enn banken i økonomiske fredstider. Vi har hatt mange gode stunder, vi to.

Dessuten fikk jeg med meg en LG-telefon fra Ann Kristin da jeg var på besøk i forrige uke. Dermed har jeg gått fra å ha 0, altså null, telefoner for to måneder siden, til å ha intet mindre enn tre tilsynelatende fungerende telefoner (og i tillegg en Sony Ericsson (møøøøøøøkk) som jeg har lånt av Eirik). Så hvis det er noen som ikke får tak i meg mobilt fremover, er jeg mest sannsynlig opptatt, glemsk, eller kanskje bare uinteressert. Vi snakkes. Eller ikke. ;)

Jeg og LG har ikke rukket å bli helt fortrolige med hverandre ennå, men jeg tror at vi har mye felles. Vi har bare ikke truffet hverandre på helt riktig tidspunkt i livet. Vår tid vil mest sannsynlig komme.

Dagens sang: Ivan Rebroff - Mit Der Troika In Die Grosse Stadt

Stopp og ta 15

2009-10-24T16:58:00.005+02:00

På vei hjem fra Lillehammer idag, holdt jeg helt seriøst på å kjøre meg i hjel. Hele uken har forsåvidt vært preget av en litt sliten og trøtt kropp, og det hjalp tydeligvis ikke mye å sove 10 timer i natt. Noe jeg ikke innså før det nesten var for sent. Etter hvert som jeg kjørte, merket jeg jo at jeg var veldig god og varm, og ordene i sangene jeg hørte på fløt litt over i hverandre. Jeg kjente litt på det, men det virket litt dumt å stoppe når det bare var 20 km til inngangsdøra hjemme.

Ganske kort tid etter jeg hadde passert Mjøs-brua, rykket jeg plutselig til av et høyt og skjærende TUUUUUUUT bak meg. Da jeg åpnet øynene jeg ikke var klar over at jeg hadde lukket, oppdaget jeg til min skrekk at jeg var på vei til å skjene ut i grøfta i full fart. Takk og lov vinglet jeg ikke innover mot motgående kjørefelt, men å kjøre ut av veien i nesten 100 km/t står neppe høyt oppe på listen over trygge fritidsaktiviteter å foreta seg her i landet det heller. Jeg vrengte rattet over mot venstre så fort jeg klarte, og fikk bilen inn på veien igjen i siste liten. Hadde det ikke vært for tutingen til den oppmerksomme bilisten i den mørkeblå Subaruen på E6 like ved Rudshøgda i 16.20-tiden idag, så hadde jeg i hvert fall ikke skrevet dette innlegget nå. Så uendelig mange takk til deg, Subaru-mannen!

En slik nær-døden opplevelse kan ikke forbigås i stillhet, så her følger dagens moral (à la 7th Heaven):

Stopp og sov i 15 minutter hvis du blir søvnig bak rattet! Det er tross alt bedre å ankomme et kvarter for sent, enn ikke i det hele tatt.

Dagens sang: Aqua - Lollipop (Candyman)

Edit: Test:

That's money, honey

2009-10-23T13:19:00.004+02:00

Noe av det beste med å være hjemme, er å få med seg statoilkortet til pappa på road trip til Lillehammer. Det, i tillegg til andre frynsegoder som kommer med familielivet, gjør at jeg har råd til å bruke littegranne penger på meg selv for en gangs skyld. Jaaaaaa, jeg skal på shopping. Så ikke bli overrasket om jeg kommer hjem med et nytt par sko eller to. Det er tross alt elleville dager i butikker rundt omkring i hele landet akkurat nå, og det er utrolig nok et fenomen som ikke har gått Hamar hus forbi. Ingen bombe der. Vi snakker jo verdens navle. :)

Snakkes senere, jeg skal dra og kjøpe meg litt lykke.

Dagens sang: Fergie - Labels or Love

Nyttige ordensregler

2009-10-22T20:41:00.004+02:00

Gjengitt fra oppslag i Ankerskogen svømmehall:

"Barn under 3 år kommer gratis inn i følge med en voksen."

Kjipt og dyrt for alle barna under 3 år som kommer for å bade alene.

Now, give me that horizon

2009-10-22T12:04:00.003+02:00

Nettene blir lange, kulda kryper inn og jeg blir reisesyk. Ikke av prosjektiloppkast-typen, men av drømme-seg-bort-typen. Reisefeber er vel kanskje et mer korrekt begrep på tilstanden jeg befinner meg i. Uansett høres det ikke så altfor vondt ut med fjerne, hvite strender, turkist hav og strålende sol akkurat nå.

Indonesia

Koh Samui, Thailand

Maldivene

Mauritius

Jeg er veldig fornøyd med den daglige tilværelsen min, men noen ganger bør det være lov å ønske seg en svømmesesong kortere enn 48 uker, og en rik og generøs onkel i Amerika.

Dagens sang: Moby - Porcelain

Frem. Tilbake. Frem, frem, frem!

2009-10-20T14:43:00.003+02:00

Det var tidlig ettermiddag og tåken lå tykt over byen. Hadde det bare vært en hvilken som helst annen dag, tenkte hun. Innerst inne visste hun at det ikke ville hjelpe, for ingen kan kontrollere tiden. Svært lite kunne ha passet dårligere.

Vi wannabe-fallskjermhoppere lever en ustabil hverdag. Igår fikk jeg melding om at hopping ble flyttet frem til idag i stedet for på lørdag, som egentlig var planlagt. Idag var det også meldt knallvær og sol, men norske metereologer viste seg nok en gang så smått upålitelige, og som jeg allerede har gitt uttrykk for, så er det nå tåke i Hamar. Litt skyer og sånn går visst helt fint å hoppe med, men når tåka eller skyene ligger lavere over bakken enn 2000 fot, vil de med litt utstyr i toppetasjen slett ikke hoppe. Det er jo ikke det å hoppe i fallskjerm som er farlig. Det er å lande.

Siste nytt er at selvmordsforsøket mitt nå er flyttet frem til imorgen, altså onsdag. Og dersom det er litt i overkant overskyet og disig imorgen også, blir det utsatt til neste gang jeg er hjemme, altså i jula. Akkurat nå er jeg mest keen på å få det overstått, i og med at jeg faktisk har gått rundt med ganske mye nerver de siste dagene. Resten av dagen skal derfor benyttes til å trene litt, og deretter ofre en blyant eller en pakke pasta til værgudene. Håper de er på min side imorgen.

Dagens sang: Maskinen - Alla Som Inte Dansar

A snake, a snaaake, a snaaaake. Ooooh, it's a snaaake!

2009-10-19T20:18:00.003+02:00

Etter å ha sunget uhemmet på sangen om Magical Trevor og danset Badger-dansen i hele dag, har jeg fått signaler om at det kanskje er på tide å linke litt til sakene her på bloggen. Tydeligvis er det ikke så mange blant Hamars mest svømmedyktige som har vært inne på weebls-stuff før.

Mine to favoritter følger nedenfor:

Magical Trevor

Badgers

Takk til lillbror for første introduksjon til disse syke sakene, og til Simen for påminnelse. Dette var moro å se litt på igjen. Om alle andre er like fornøyd med at jeg går i loop om Magical Trevor, får vi komme tilbake til ved en annen anledning. Eller ikke.

Dagens sang: David Guetta ft. Kid Cudi - Memories

Ordkunstneren

2009-10-14T13:05:00.002+02:00

Det hender ikke så rent sjelden at mamma ber meg utvide ordforrådet mitt. Eller vokabularet, om du vil. Jeg regner med at det først og fremst bunner i at hun ikke har så veldig sansen for at jeg går South Park og the Osbornes en høy gang når det gjelder bannskap. Det jeg derimot har funnet ut på egen hånd (og med litt hjelp av bl.a. Eirik), er at det er fullt av morsomme og spesielle ord der ute som jeg bruker altfor lite, og som vil ha godt av å bli luftet litt oftere i offentligheten. Noen ord jeg derfor skal prøve å benytte meg av hyppigere fremover er blant andre:

Evneveik
Eplekjekk
Ynkelig
Snusfornuftig
Skøyermaker
Byste (som i skulpturtypen)
Flisespikkeri
Nostalgi

Fiiine og rare ordene. Feel free to share hvis du har noen andre koselige eller spesielle ord til meg. :)

Dagens sang: AFI - Miss Murder

Feed the horse, yum yum!

2009-10-13T20:09:00.008+02:00

En gjenganger her på bloggen er musikk. I tillegg til dagens sang, har det titt og ofte dukket opp innlegg om musikk generelt, musikkens påvirkning, eller bare om en og annen sang som har gjort stort inntrykk på meg, enten det er positivt eller negativt. Om det er negativt denne gangen vet jeg ikke, men jeg har nå i alle fall fått en sang på hjernen. Brutalt, nådeløst og intenst.

Det å få en sang på hjernen er ikke akkurat et ukjent fenomen. Og det er heller ikke fremmed for de fleste at sangene du får på hjernen ofte er sanger du ikke nødvendigvis har så veldig sansen for i utgangspunktet. Idag har jeg sunget på alt fra Fraggle Rock og Bompibjörnarna til Bitch Please, men ingen av disse sangene når høyt nok opp på inntrykksskalaen til å få sitt eget innlegg. Det gjør derimot Feed the Horse av Fagget Fairys.

Denne sangen er rar, syk og så vidt jeg kan forstå fullstendig meningsløs. På tross av, eller kanskje til og med på grunn av dette, klarer jeg ikke å la være å høre på den. Jeg er mer eller mindre sikker på at jeg blir mentalt skadet av å bare ha den på mp3-spilleren, men den risken har jeg nå en gang tatt. Med det resultat at jeg har nynnet på den i flere dager i strekk. Og nettopp derfor legger jeg den ut her. Teorien min er nemlig at denne sangen er litt som videotapen i "The Ring". Det vil si at for å bli kvitt den, må du kopiere den og gi den videre til noen andre. Derfor avslutter jeg nå med å ønske meg selv lykke til med frigjøringen fra repeathelvete. Og til dere: Vel bekomme!

Dagens sang: Gjett én gang, champ.

Legalize Love!

2009-10-12T20:51:00.003+02:00

Det er vel ikke så ofte jeg tar standpunkt på denne bloggen. Innleggene mine går ofte mye i dill og dall om alt og ingenting, og gjerne minst mulig viktige og interessante saker. De som har lest her en stund har kanskje fått med seg at jeg ikke er så glad i å se på nyhetene. På den ene siden vil jeg jo holde meg informert om hva som foregår rundt omkring i verden, men på den andre siden tar jeg alskens elendigheter veldig hardt innover meg, og jeg kan bli midlertidig deprimert av 30 minutter med Dagsrevyen.

Idag kom jeg likevel over et tema jeg ikke klarer å la være å engasjere meg i, og det via Dr. Phil Show. Alles kjære Dr. Philip McGraw tok nemlig opp homofiles rettigheter i USA, noe som kan sies å være en svært kontroversiell sak. I landet der frasen "In God We Trust" står på valutaen, sier det seg selv at det vil være nok av folk som står klare til å tolke dei heilage skriftene så konservativt som overhodet mulig. Selv om homofile kanskje ikke forfølges i US and A, går neppe hverdagen helt knirkefritt for seg likevel. Takket være en salig haug med trangsynte bibelryttere.

Her i landet fikk vi ny ekteskapslov 1. januar i år. Den gav homofile og lesbiske par rett til å gifte seg hos byfogden eller i enkelte tros- og livssynssamfunn, og den gav også lesbiske par rett til assistert befruktning og homofile rett til å adoptere på lik linje med heterofile. Med dette tiltaket er vi med på å lede an i kampen mot diskriminering av dem som tiltrekkes av det samme kjønn. Det betyr ikke at vår del av slaget er over. Homofili er forbudt i 80 land i verden idag. Straffen for å leve i et homofilt forhold kan være alt fra bøter til fengsling uten dom eller i verste fall døden. Og alt fordi vi mennesker har problemer med å akseptere folk som ikke er helt sånn som oss selv.

For å klargjøre mitt standpunkt i denne saken en gang for alle: For meg er det revnende likegyldig hvem folk blir har seg med, blir forelsket i, gifter seg med og hvorfor. Det er kun deres egen sak om de ønsker å dele livet med noen de også deler svømmehallsgarderobe med. Og til dem som måtte være uenig: Homofilt ekteskap er en rettighet, ikke en tvang. Hvis DU ikke vil, kan du selvfølgelig la være, men la for Guds skyld dem som har lyst få lov.

Dagens sang: Lily Allen - Fuck You

Gooooooooglifisering

2009-10-07T12:18:00.003+02:00

Det er ikke akkurat ukjent for meg å glede meg stort over ting som andre kanskje ikke tenker så mye over. Neste ut i rekken i denne kategorien er nå Google-logoene. Jeg elsker hvordan de varierer logoen etter hva som har skjedd akkurat denne dagen. De siste jeg har merket meg er Kon Fu-Tse (Confucius), Gandhis fødselsdag, og ikke minst dagens tema. Idag ble nemlig strekkoden oppfunnet, noe Google har valgt å gi en hyllest til. Bra Google! Det tipper jeg det ikke var mange som visste (eller ville vite) fra før. Jeg venter i spenning på deres neste påfunn. :)

Dagens sang: Muse - Supermassive Black Hole

Weekend get-away i bilder

2009-10-04T22:53:00.008+02:00

Limosjåfør Katja tar oss med til hytten på Sotra. Og ja, det regner. Fremdeles ingen bombe.

Katrine og vinen jobber med forholdet sitt. "Hvorfor lager ikke dere sånne rare ansikter når dere drikker?" Nei, si det.

Vi fant det feteste utvalget av hippe og kule klær. Nr. 1: Cowboyhatten...

...og nr. 2: Grilldressen. Det er duket for haute couture.

Du kan kalle det flaks. Du kan kalle det juks. Jeg velger å kalle det taktisk overlegenhet. Poenget er i hvert fall at jeg vant i den forsvunne diamanten. På finsk.

Katja fyrer opp saunaen med ikke så veldig trente, men likevel svært velinformerte hender. Det tok mer enn én samtale hjem til mor og far før vi fikk hetet opp sakene. For lettkledde saunabilder, trykk her. Eller ikke.

Kjempesøte jenter utenfor hytten, en ikke så veldig tidlig søndag morgen.

Takk for en kjempehelg, girls! Gleder meg allerede til neste gang! ;)

Dagens sang: Gabrielle - Out of Reach

I might sound cocky, but is it really cocky if you know that it's true?

2009-10-02T13:21:00.004+02:00

Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland. Og det sier vi andre hver gang en nordmann står på toppen av en seierspall. Likevel er janteloven like dominerende i hverdagen som hvilken som helst av de andre lovene i landet. Kanskje til og med enda mer. Jeg kjenner flere som har stjålet i butikker eller kjørt på rødt lys, som aldri under noen omstendigheter ville ha sagt noe fint om seg selv til noen andre. Folk som stikker seg frem blir lagt merke til, og det er upopulært å være flink til noe, og i tillegg vite det selv. Hvem tror du at du er?

De som kjenner meg vet at jeg ikke er jantelovens fremste tilhenger. Jeg har absolutt ingen problemer med å fortelle folk hva jeg er flink til, eller hvis jeg er fornøyd med noe jeg har gjort. Det ligger selvfølgelig et lite clue i ikke å skryte uhemmet av seg selv til alle man møter, ettersom noen vil få nervøse rykninger i ansiktet bare du bruker ordet "flink" i samme setning som "jeg". Min erfaring er uansett at god selvtillit ikke noe som kan komme deg til skade.

Zlatan Ibrahimovic er et navn mange kjenner til. Han blir ofte hyllet på tv og i avisene for fotballferdighetene sine, men like ofte havner han i medias søkelys på grunn av smått uvanlige ting han har sagt. For denne gutten er ikke akkurat beskjeden, noe jeg personlig synes er herlig befriende. Her er et lite knippe Zlatansitater til inspirasjon og glede:

Om hvilken verdensstjerne han ligner mest:
"Det finns bara én Zlatan."

Om karrieren:
”Agenter är bara till för att sälja dåliga spelare. Till mig kommer storklubbarna direkt.”

Om det er noe som kan hindre ham i å bli verdens beste fotballspiller:
"En skada."

Om norsk fotball:
Det John Carew kan gjöra med en fotboll, kan jag gjöra med en appelsin.

Zlatan er sånn passe fornøyd med seg selv.

Til slutt legger jeg inn Antijanteloven. Kan Zlatan, kan vi. Yes, we can!

1. Du er enestående
2. Du er mer verdt enn noen kan måle
3. Du kan noe som er spesielt for deg
4. Du har noe å gi andre
5. Du har gjort noe du kan være stolt av
6. Du har store ubrukte ressurser
7. Du duger til noe
8. Du kan godta andre
9. Du har evner til å forstå og lære av andre
10. Det er noen som er glad i deg

Dagens sang: Justin Timberlake - Sexy Ladies

Sinnataggen

2009-10-01T19:21:00.003+02:00

Idag hadde jeg en av de dagene. Jeg stod opp med feil ben først, og derfra gikk det stort sett bare én vei: Nedover. I det siste har jeg sakte, men sikkert blitt mer og mer tappet for energi. Det har heldigvis hovedsaklig vært fordi jeg har trent bra, men ikke kun derfor. Jeg har hatt litt mer å tenke på enn vanlig i det siste, og i tillegg har jeg sovet latterlig lite i forhold til hva jeg burde ha gjort. Sånt blir det verken fysisk eller mentalt overskudd av, noe jeg fikk kjenne skikkelig på idag.

Når hjernen ikke er helt klar for å takle hverdagens små utfordringer, kan selv de minste prøvelser få begeret til å renne over, og nå var det min tur til å være gal på bussen. Det vil si, det var ikke på selve bussen jeg klikket i vinkel. Det var på busstoppet mens jeg ventet på ikke én, ikke to, men TRE busser som ikke kom, før den fjerde til slutt trillet den feite ræva si rundt svingen. Forsinket. For meg som ikke er en spesielt tålmodig person til vanlig, ble den ekstra 35 minutters ventingen litt for mye å takle på en allerede tung dag.

Det er først nå, syv timer senere, at jeg har begynt å roe meg helt igjen etter the bus-incident. Noe som sier meg at jeg trenger minst like mange timer søvn for å unngå å ta kverken på den første levende skapningen jeg møter imorgen tidlig. Så av hensyn til meg selv og andre, spesielt den grå nabokatten som henger ved postkassene hver morgen, skal jeg køye nå. Natti :)

Dagens sang: James Morrison ft. Nelly Furtado - Broken Strings

A sweet dream, or a beautiful nightmare?

2009-09-30T11:47:00.005+02:00

Jeg gleder meg. Og gruer meg. For om tre uker og tre dager fra skrivende stund, er jeg et helt annet sted i landet, og gjør noe jeg aldri har gjort, og aldri trodde jeg kom til å gjøre. Situasjonen jeg setter meg selv i innebærer at jeg må utfordre, for ikke å nevne trampe over, mine egne grenser. Heldigvis bare for én dag.

Det er rart hvordan noe man er så innmari redd for likevel kan virke så utrolig spennende. Jeg er velsignet med evnen til å glede meg over de små tingene i livet, så jeg trenger vanligvis ikke å oppsøke potensielt farlige situasjoner for å kjenne blodet bruse i årene og føle at jeg lever. Det betyr tydeligvis ikke at jeg ikke har det i meg. For mens den store dagen bare kommer nærmere og nærmere, opptar det mer og mer av tankene mine, og jeg ser frem til det med skrekkblandet fryd. Skrekk- being the key word.

Noen som klarer å gjette hva jeg skal lørdag 24.10.2009?

Hint: Jeg skal ikke dykke. :)

Dagens sang: Foo Fighters - No Way Back

Vi vet ikke hvem vi er før vi ser hva vi kan gjøre

2009-09-29T20:24:00.004+02:00

Jeg kan løpe Fana-milen. På ganske nøyaktig en time, viste det seg forrige søndag. Med den tiden hadde jeg sikkert ikke blitt topp 10 i klassen 60-80 år en gang, men jeg var nå uansett innmari fornøyd. På vei inn på Fana stadion for de siste 200 meterne, så jeg på klokken min at jeg kunne bikke akkurat under en time hvis jeg tok i litt. Men da var jeg så sliten at det var hinsides uaktuelt å sette opp farten. Nå har jeg i hvert fall løpt en mil i ett for første gang, og hvis jeg klarer å glemme hvor jævlig det var denne gangen, løper jeg nok neste år også.

Simen og Sebbe gleder seg til start. Været kunne kanskje ha vært bedre. Then again ikke. Vi snakker tross alt Bergen. Legg også merke til den strategiske plasseringen av bananen til Simen.

Jeg fikk endelig startnummeret mitt. Selv om jeg først vimset bort astmamedisin, så bommet på bussen, og deretter måtte låne penger til startkontigenten. Rutinert sa du?

Svette, våte og digge etter 10 km i alt fra solskinn til øsepøse. Det sier litt at Simen løp til bilen da vi var ferdige.

Dagens sang: Sisqo - Thong Song

Piray

2009-09-28T15:28:00.003+02:00

"Politiet har no pågrepe mannen som sidan syttitallet har stole forhjulet på parkerte syklar i Oslo. I følge politiet er mannen totalt f**kings sinnsjukt idiot og dum i hovudet."

Dagens sang: Pantera - Hollow

89% av dem som forsøkte seg på denne oppgaven, svarte feil

2009-09-18T15:20:00.005+02:00

Det påstår i hvert fall et reklamebanner nederst på facebook. Oppgaven folk skal ha så store problemer med å klare varierer litt. En dag skal du se om bildet forestiller en en vase, to ansikter, eller begge deler, en annen dag skal du se om en ansikt snurrer med eller mot klokken, eller begge deler. Folk kan da umulig være så hinsides tilbakestående, tenkte jeg, og bestemte meg for å utforske saken nærmere.

Da jeg klikket på banneret, ble jeg sendt videre til en side hvor jeg måtte svare på noen USANNSYNLIG enkle spørsmål (for øvrig var ingen av dem spørsmålet som "89% hadde svart feil på"). Hvilket tall skal inn i tallrekken 2, 4, ..., 8, 10? Hvor mange bein har to hunder, en fisk og en katt tilsammen? Og som om det ikke er nok at et hvilket som helst imbesil kunne ha besvart spørsmålene korrekt, får man også svaralternativer å velge mellom. Just in case.

Jeg vant IQ-testen fra facebook! At jeg er smart som ost, vil noen kunne påstå.

Når du har fullført "IQ-testen", dvs svart på ca 5 åndssvake spørsmål, får du beskjed om å fylle inn mobilnummeret ditt, så de kan sende deg IQ-scoren din på sms. Enhver person med et snev av evne til logisk tankegang vil forstå at 5 spørsmål ikke på noen måte er nok til å bestemme intelligensen din. Du kan lett få samme score som Stephen Hawking på denne testen, men du vinner neppe Nobels fysikkpris av den grunn. Dersom man likevel skulle være ukontrollerbart interessert i resultatene, må man belage seg på noen ikke helt små utgifter. "Abonnementstjeneste - 90 kr per uke", står det flere steder på siden. Her skal du med andre ord finne ut om du har høy IQ eller ikke, ved å betale 90 kr i uken, noe som blir 4680 kr på et år. Smaaart.

Noe som ville vært interessant å vite, er hvor mange folk glomobi faktisk lurer hver dag med denne møkka. Har DU latt deg lure? :p

Dagens sang: Madonna - Sorry

Keep your friends close, and your enemies closer

2009-09-17T21:27:00.002+02:00

Først og fremst: Gå og se The Ugly Truth på kino. Den har jeg sett idag, den var kjempemorsom og Gerard Butler er til å dø for.

I filmen er den kvinnelige hovedrollen litt av en kontrollfreak. Det er noe jeg kan kjenne meg litt igjen i. Selv om jeg ikke krever et østvendt rom i 7.etasje eller høyere når jeg sjekker inn på et hotell, er det enkelte ting jeg liker å ha snøring på til enhver tid. Det kan være alt fra timeplanen på skolen til treningsprogram til å huske bursdagene til folk. Oftest tror jeg at jeg klarer å dekke over de verste nevrosene med en god dose humor og selvironi, men innimellom kan det nok skinne gjennom som solen gjør gjennom persiennene på soverommet mitt klokken 6 en vårlig søndagsmorgen.

Hvis jeg for eksempel er involvert i gruppearbeid av noe slag, tror jeg det til og med kan bli påtrengende tydelig. Da må jeg alltid, og jeg mener alltid, legge siste hånd på det som skal leveres. Grammatikken, syntaksen og det helhetlige inntrykket skal under lupen og perfeksjoneres til jeg kan gi fra meg noe jeg kan stå inne for. I utdannings- og yrkessammenheng kan jo det i og for seg være en god egenskap. I andre situasjoner er det kanskje like greit å ha en litt mer avslappet holdning til ting som foregår.

I disse dager prøver jeg å chille litt mer. Jeg prøver å bli flinkere til å ignorere ting jeg ikke kan gjøre noe med, og gi en god faen i de tingene som ikke betyr stort fra eller til i den store sammenheng. For noe man aldri har helt kontroll over uansett, er menneskene du har rundt deg. Du vet aldri hva du kan vente. Det er litt spennende, og samtidig litt skummelt, men jeg har i hvert fall lært meg å leve med det. Lett. :)

Dagens sang: N.E.R.D. - She Wants to Move

Ikke den typen jente

2009-09-15T21:48:00.004+02:00

Idag snakket jeg og Tine litt om parhelvete. Parhelvete er den situasjonen som oppstår når du plutselig oppdager at du er omtrent den eneste single personen du kjenner. Alle dine nære venner har huket inn noen i garnet, noe du får inn med teskje i alle mulige sosiale sammenhenger. Etableringsspøkelset spiser seg inn i gjengen, og før du vet ordet av det, er du den eneste uten samboer, fast jobb og en gurglende men "åh, så søt" kid. På fester slutter folk å drikke i god tid før tolv, for å få seg en god natts søvn før de skal på skitur/middag med svigers/babysvømming dagen etter.

I mellomtiden drar du selv kanskje festen langt ut i de sene nattetimene, mens du lurer på om det kanskje er på tide for deg å bli voksen snart. Heldigvis for meg har jeg ingen hast med å verken få meg kjæreste, kid, stasjonsvogn, eller i det hele tatt bli voksen. Peter Pan-komplekset mitt blir stadig mer dominant, og på tester om mental alder på nettet, kryper jeg stadig nærmere null. Kronisk etableringsangst deler jeg heldigvis blant annet med Tine. Så når vinterkulda kommer og alle parene trekker inn i sofaen på kveldene, kan vi danse for å holde oss varme. For noe særlig mer godt kommer det vel ikke av dansingen vår.

Meg og Tine og kveldens fangst 2. juledag i fjor - et stk slips fra trommis-André i Skumle Barduner

Dagens sang: Beyoncé - Single Ladies

Led meg ikke inn i fristelse, jeg finner veien selv.

2009-09-14T21:46:00.003+02:00

Idag tenkte jeg at jeg skulle bruke litt plass på å anbefale to sjokolader jeg nettopp har smakt for første gang. Til min store skuffelse, var bildematerialet på nett i den sammenheng svært dårlig. Derfor får jeg heller poste bilder av godsakene senere. For hvem vet, det kan jo hende noen har et kritisk behov for en spenstig sjokolade nå, og følgelig ikke vil la seg stoppe av manglende visuell dokumentasjon.

Lørdagens prøvekaniner:

Freia Melkedrøm med yoghurt og bringebær er en helt ny sjokkis. Jeg vet ikke hva markedsplanen bak lanseringen er. Målgruppen deres gidder jeg heller ikke fundere på. Sjokoladen var ny og spennende og jeg måtte smake. Melkedrømmen var veeeldig god, men overraskende mettende. Det kan i sin tur hjelpe med å holde forbruket litt nede for stormumsere. Til gjengjeld koster den jo skjorta og litt til, så den vil kanskje ikke være øverst på prioriteringslisten til en stakkars student. Terningkast 5! :)
Freia Premium med sitron og ingefær er det ikke stort å si om, annet enn at den var rekordgod, og kanskje den aller beste sjokoladen som selges i vanlige norske matbutikker. (Selv om denne også er i øvre sjokoladeprisklasse.) Terningkast 6! Lett!

Hurra for nye godsaker å kose seg med på kalde høstnetter!

Dagens sang: Sugababes - Get Sexy

Sitron, cookie and cream og daim

2009-09-13T21:59:00.005+02:00

Det er ikke alltid så mye som skal til for å få en dag til å gå fra helt ok til fantastisk. Idag var ingrediensene en stk trekulers is i kjeks fra Bon Appetit ved bryggen, en stk kaffe mocca fra Bergens visstnok eldste café, og sist, men ikke minst, en stk veldig god venninne - gjerne i form av Elisa. :)

Verdens tøffeste Elisa, undertegnede og søte Victoria på strandpiknik i fjor sommer

Jeg har en god del guttevenner, blant annet verdens beste bestevenn, men uansett hvordan man vender og vrir på det, er et vennskap mellom en gutt og ei jente helt annerledes enn mellom to jenter. Jenter forstår nok hverandre litt bedre, og en liten girl talk kan spare oss for unødvendige psykologutgifter i dagens utbrente samfunn. Vi trenger ikke en gang å snakke dypt om følelsene våre for å få terapieffekten. Idag har jeg og Elisa blant annet diskutert film, klær, kaffe, konserter, teknologi og jeg føler meg herlig gjenopplivet og klar for en ny uke.

Med gode venninner er det omtrent umulig å gå tom for ting å snakke om. De beste venninnene er likevel dem du kan være stille med også (Ja, Elisa, du regnes blant dem også). Aristoteles sa en gang at sant vennskap kommer når stillheten mellom to mennesker ikke lenger virker truende. Idag, 2000 år senere, er det fremdeles sant, og jeg er heldigvis velsignet med flere slike venninner. Selv om noen sikkert vil argumentere med at mitt behov for å være stille sjelden virker spesielt påtrengende, så verdsettes muligheten uansett høyt.

PS: Jeg anbefaler feelgood-filmen Soul Men på det høyeste.

Dagens sang: Tracy Chapman - Fast Car

Møt min nye venn

2009-09-12T16:32:00.004+02:00

Igår møtte jeg en raring under balkongen min. Det var heldigvis ikke en av de mange gale menneskene jeg har møtt på bussen i Bergen, men derimot en veldig fin leopardsnegle. Da jeg flyttet til Vestlandet, ble jeg fort vant til at det er snegler overalt. Bare de aner en tendens til økt luftfuktighet, kryper de fram fra gjemmestedene sine, og som de fleste har fått med seg, kan det titt og ofte være ganske bløtt i Bergen.

Uvant besøk fra en flekkete venn :)

Likevel er mesteparten av sneglene jeg støter på i hverdagen brunsnegler, også kalt iberiaskogssnegl. Disse sneglene har fått mye publisitet i norske medier de siste årene, etter at de har spredd seg med en overraskende stor hastighet til snegler å være, og dermed utgjør en trussel for hageiere over store deler av landet. Da er det jaggu bra vi har leopardsneglen, for den er visstnok kjent for å jakte ned brunsnegler i kaldt blod. Problemet kan bli at leopardsneglene er outnumbered 1000:1 eller noe. For leopardsneglen jeg så igår er den første jeg noengang har sett.

Jeg kommer neppe til å fortsette å følge sneglenes kamp for tilværelsen med argusøyne, men jeg synes det er litt kjekt å vite at de kan ordne opp seg i mellom. Badass motherfucker sneglene.

Fun fact om leopardsneglen: Leopardsneglen er i stand til å lære ved assosiasjoner, for eksempel type Pavlovs hunder. De merker også om de har mangler i kostholdet sitt, og kan gå aktivt inn for å finne næringskilder som inneholder stoffene de trenger.

Dette er en albinosnegle som jeg møtte ved hytta i sommer. Rar og morsom.

Dagens sang: Remady P&R - No Superstar (Mr. P!nk remix)

Ta et valg og stå for det

2009-09-08T20:19:00.003+02:00

Stortingsvalget 2009 er nært forestående, og kan ikke gå ubemerket forbi her på bloggen. Valgdagen er mandag 14. september, men mange steder er det allerede åpent for forhåndsstemming. Folk oppfordres til og med til å forhåndsstemme, siden svineinfluensaen er ustabil som en alkoholisert dromedar på etthjulssykkel, og kan slå til hvor og når som helst.

Jeg har ikke bestemt meg 100% for hvilket heldig parti som skal få min unike og avgjørende stemme ennå, men jeg kan likevel garantere at den ikke faller på den blå siden av den partipolitiske skalaen. Grunnene til det kan kort oppsummeres med at jeg er mer opptatt av miljø, skolegang og hjelp og støtte til de som faktisk trenger det, enn av å redusere skatter og avgifter. Jeg synes for eksempel at det er kjekt å vite at jeg ikke trenger å betale ut av huet og ræva dersom jeg skulle havne på sykehus. Dessuten tror jeg det er lurt å spare mest mulig av oljefondet til trangere tider, for når vi er tomme for olje i norske farvann, vil trangere tider komme, og da vil vi ha et problem hvis vi har solgt det berømte skinnet før den like berømte bjørnen er skutt.

Mange unnlater å stemme fordi de ikke tror at deres stemme vil gjøre noen forskjell, men nå er det viktigere enn noen gang å bruke den. Et par goder som kommer av å benytte seg av stemmeretten:

Du kan klage på hvordan landet blir styrt de neste fire årene med god samvittighet. Du har tross alt gjort din oppgave, nå er det opp til politikerne å gjøre sine.
Regjeringsalternativene nå kan virke uklare (som de stort sett alltid gjør, vil noen si), men selv om partiet du stemmer på ikke blir størst på Stortinget, kan det godt hende at det er kritisk nødvendig å ha med i et regjeringssamarbeide. AP hadde ikke fått sitte lenge alene på topp, hvis de ikke hadde alliert seg med SP og SV. Det samme gjelder Bondevikregjeringen fra noen år tilbake. Én stortingsrepresentant fra eller til for et parti kan faktisk avgjøre valget.

Jeg avslutter med å låne noen skarpe og kloke ord fra Sander:

"Vi får håpe FrP kjem til makta slik at kunstnarlønna avskaffast. Vi har allereie Ibsen, Grieg og Munch kva skal vi med fleire?

Vi får håpe FrP kjem til makta slik at vi kan bruke opp oljemilliardane i vår levetid. Dei som kjem etter får klare seg sjølv.

Vi får håpe FrP kjem til makta slik at stadig fleire ikkje vil ha råd til grunnleggande helsetjenestar. Survival of the Wealthiest."

Bruk stemmen din! :)

Dagens sang: Casiokids - Fot i Hose

Murphy's law, I'm your humble servant

2009-09-07T11:41:00.007+02:00

For tredje gang etter jeg flyttet til Bergen, har nå kodebrikken min til nettbanken sluttet å virke. Det vil si, det er ikke den samme kodebrikken som har gått i stykker gang på gang, men tre uavhengige kodebrikker som bare bryter sammen i mitt nærvær. Etter den andre kodebrikken gikk i stykker, fikk jeg beskjed av banken om å la den ligge hjemme i en skuff. Selv om de egentlig er laget for å tåle en god del påkjenninger, lever jeg tydeligvis way to wild for den stakkars innretningen.

Roten til alt ondt

På tross av at jeg syntes det virket litt upraktisk, la jeg, pliktoppfyllende som jeg er, kodebrikken igjen i en boks på rommet mitt. Men da jeg skulle betale et par regninger her om dagen, var helvete løs igjen. Kodebrikken satte, som sine forgjengere, i gang med å spy ut feil koder. Jadda. Det er ikke noen stor sak for meg å ta en kjapp telefonsamtale til banken. Ei heller er det problematisk å vente et par dager på at en ny kodebrikke skal komme i posten. Det er bare så håpløst typisk, og ikke minst komisk, at denne typen ting skjer med meg, uansett hvilke forholdsregler jeg tar. Jeg ler mer enn jeg gråter.

Et stort lyspunkt er at banken gjør opp for det de mangler på den tekniske siden med mer personlige midler. Kundebehandlerne i Sparebanken Hedmark er utrolig snille, hjelpsomme og profesjonelle, og jeg tar meg selv i å nesten takke for praten før vi avslutter samtalen. Det hadde ikke skadet om jeg hadde hatt en slik kundebehandler til å ordne opp i små og store problemer også ved andre sider av livet.

Dagens sang: Lily Allen - 22

Hei søta, jeg løfter over 100 kg i benk. Sjarmert?

2009-09-05T12:30:00.003+02:00

Igår introduserte Simen meg for MSN games. Det går ut på at man kan spille et utvalg av spill mot hverandre mens man snakker sammen på MSN. Spillene er selvfølgelig ikke blant de mest avanserte på markedet, men til gjengjeld er de gratis. Og overraskende underholdende. Vi begynte forsiktig med en runde minesveiper (som jeg vant), så fulgte et kabaloppgjør (som Simen vant - men jeg fattet til mitt forsvar ikke reglene), og deretter ga vi oss i kast med et av de mest herlig meningsløse spillene jeg har vært borti i min tid: Sjarmér Holly Valance.

Holly Valance. Noe mer avkledd på bildet enn i MSN spillet. I hvert fall så langt vi kom med henne.

Først må begge spillere velge seg et navn. Deretter stiller Holly 10 spørsmål som skal besvares så sjarmerende og hurtig som mulig. Spilleren med flest poeng til slutt er selvfølgelig vinneren, og avhengig av antall oppnådde poeng, får man låst opp ulike videoer av frøken Holly. Or so we're told. For uansett hvor mange ganger vi spilte, fikk vi aldri nok poeng til å åpne mer enn én av de fem mulige filmene.

Holly er nemlig ikke veldig lett på tråden. Vi antar at mulig toppscore er 1000 poeng, dvs 100 poeng per spørsmål. Første runde fikk både jeg ("Yo") og Simen (Sneipi) nøyaktig 0 poeng. Andre runde tok vi oss litt sammen, og vi begynte å ane litt hvor hun ville med spørsmålene sine. Men hun er jaggu ikke alltid like lett å lese den dama. Et av spørsmålene er blant annet "Hvor mange pizzabiter ville du spist på en pizzabuffet?" Det fant vi aldri ut av, men svaret er i hvert fall IKKE 2, 4, 7, 10, 13, 17, 20 eller 100.

I løpet av minst 20 frustrerende runder, ble min toppscore 561 poeng og Simen sin rundt 300. For å få åpnet video nummer to, måtte man inn på topp 100 listen, noe man trengte over 573 poeng for å klare. Så vi kan ikke annet enn håpe på bedre uttelling hos Holly neste gang. I mellomtiden kan jeg trøste meg med at jeg i det minste er flinkere enn Simen til å sjarmere virtuelle chicks.

Dagens sang: Holly Valance - Kiss Kiss

Hypotetisk scenario

2009-09-03T20:15:00.006+02:00

Forestill deg at du er én av to polske menn. Den ene er middels høy og skallet, den andre relativt lav med halvlangt mørkt hår. Du velger selv hvem av mennene du vil være. Du og kameraten din har akkurat vært på matbutikken, la oss for ryddighets skyld kalle den Rimi Minde, og samlet opp litt av hvert av varer i handlekurven. Varene dere har plukket med dere består blant annet av 17 sitroner, en pakke Veet voksstriper, et stort kubbelys og et par hvite tennissokker i størrelse 43-45.

Dere er nå fremme ved kassen, hvor dere møter en hyggelig ekspeditør, som er middels flink til å skjule at han ikke er veldig glad i å snakke engelsk med kundene. Ekspeditøren piper gjennom varene, og sier med en klar norsk aksent: Thæt vill bi 368 kroner, plis.

Hvordan ønsker du nå å betale?

1) Med kort. Det er greiest ved sånne summer. Dessuten begynner det å bli kø bak meg, så jeg bør antakelig prøve å være litt rask.

2) Med kontanter. Jeg har noen sedler og stæsj liggende i lommeboken. Like greit å knekke dem på et slikt beløp, så slipper jeg å kjøpe godteri for det senere.

3) Med kontanter. Nærmere bestemt kronestykker. Som jeg gir ekspeditøren i kassen én og én, mens jeg nøye og forsiktig teller opp på polsk, kun avbrutt av korte samtaler med kameraten min, dersom han syntes jeg hoppet over et tall, eller kanskje telte én mynt to ganger. At kundene som hoper seg opp bak meg i kassen tar livet av meg med blikket, legger jeg heller ikke merke til. Det er tross alt ingen enkel jobb å telle penger.

Dersom det skulle være noen tvil, så har virkeligheten vist seg å stemme nærmest, dvs nøyaktig, overens med svaralternativ 3). Og undertegnede stod, ikke uventet, i køen bak.

Dagens filosofiske: Hvor får to stk imbesil tak i en årslønn i kronestykker?

Dagens sang: La Roux - Bulletproof

PS: Jeg presiserer for sikkerhets skyld at ingen polakker ble eller kommer til å bli skadet i relasjon til denne episoden. Normalt sett er jeg svært tolerant til både polakker og nordmenn, og dersom situasjonen hadde dreid seg om en 83 år gammel koselig bestemor, så hadde nok hun fått gjennomgå idag også.

Filmhøsten 2009 er verdt å vente på

2009-09-02T17:17:00.004+02:00

18. september: Jenta som lekte med ilden

25. september: Up

16. oktober: Fame

Oktober: The Imaginarium of Dr. Parnassus

20. november: The Twilight Saga - New Moon

27. november: Luftslottet som sprengtes

Traileren for den avsluttende filmen i Millennium-trilogien har ikke blitt lagt ut ennå. Mest sannsynlig venter de til film nummer to har premiere før de offentliggjør traileren for den siste filmen. Jeg gleder meg uhemmet i alla fulla fall.

"I'm giving you an opportunity here"

2009-09-02T14:08:00.006+02:00

Vi jenter har rykte på oss for å kunne innbille oss ting i blant. Det kan være fort gjort å føle at man plukker opp signaler fra det motsatte kjønn, som senere viser seg å ikke ha vært annet enn et rusk i øyet, eller normal høflighet. Ei jente som derimot ikke trenger å lure på om mr. man er interessert eller ikke, er hun som blir oppringt av kjernekaren i dette klippet.

I give you Dimitri the stud:

Dagens sang: Kate Ryan - Ella Elle L'a

Er det ikke typisk

2009-09-01T15:40:00.005+02:00

at den dagen du endelig får den nye mobilen din i posten, så er det ingen som ringer eller sender melding til deg?

Slik ser min nye baby ut:

Også trenger jeg nummerne deres, siden den forrige mobilen tok fullstendig kvelden etter et ublidt møte med en utett batteryboks. Så send meg gjerne en liten tekstmelding, kjære dere. Det tar ca et minutt, så kan dere ha god samvittighet over å ha gledet et medmenneske idag, og jeg får fylt opp kontaktlisten min litt mer. :)

Dagens sang: Pitbull ft. Lil Jon - The Anthem

Jeg er bare forkjøla altså

2009-08-31T18:42:00.004+02:00

I disse pandemiske dager, kan man knapt kremte litt i det offentlige rom før folk flykter fra området. Det hjelper antakelig heller ikke om det renner kroppsvæsker fra alle hulrom i hodet, og lungene desperat kaster seg lengre og lengre ut av halsen for hvert skrapende, slimete host. For en gangs skyld får til og med jeg sitte i fred på bussen.

Formen forverres fremdeles. Så når pulsen går i ca 4000 slag i minuttet og feberen knapt kan holdes i sjakk med paracet og ibux, er det jammen godt å ha en god og myk seng, en stor kopp kakao, og en god tv-serie på laptopen. Hvis jeg først må være syk igjen, kan jeg like gjerne gjøre det beste ut av det. Og det gjør jeg også. :)

Dagens sang: Dr. Dre ft. Snoop Dogg - The Next Episode

Emo-Siri

2009-08-30T20:45:00.004+02:00

Da jeg satt på flyet hjem fra Røros idag, kom jeg plutselig til å tenke på hvor lite som egentlig skal til for å forandre alt. Jeg har aldri vært spesielt glad i å fly, og spesielt ved take-off og landing dukker det opp tanker om alt som kan gå til helvete. En fugl i flymotoren, en instrumentfeil, en spinnvill terrorist. Alle ting som kan få et fly altfor mye fortere ned enn planlagt. Men idag var det ikke det som bekymret meg mest.

Akkurat nå er jeg nemlig mest urolig for å miste noen andre enn meg selv, og det er veldig veldig skummelt. Det er heller ingen bestemt person jeg har i tankene, jeg er bare redd for at noen nære meg skal bli revet bort.

Tenk før du handler.

(Ellers må det også sies at jeg har en tendens til å bli litt overbekymret når jeg er litt småforkjøla sånn som nå.)

Meg og en stykk bestevenn som har godt av å være litt mer forsiktig i blant. Det skulle ikke forundre meg om det er det jeg prøver å fortelle ham på bildet heller.

Dagens sang: Evanescence - Going Under

1881, vi snakkes IKKE

2009-08-20T21:44:00.004+02:00

Nummeropplysningen 1881 sine reklamekampanjer henspiller ofte på at de kan hjelpe deg med alt mellom himmel og jord. Vel, NESTEN alt, noe de når sant skal sies også oppgir i reklamene sine. Men at det skal være mulig å ringe NUMMERopplysningen 1881, uten at de makter å finne et norsk, listet telefonnummer, det er bare altfor dårlig.

Tidligere i sommer prøvde jeg å hjelpe en liten gutt som hadde rotet seg bort med å finne pappa og onkel, og når gutten kunne gi meg navn og adresse til far, tenkte jeg at det kjapt skulle ordne seg. Men da jeg ringte 1881, kunne den svært lite serviceinnstilte damen jeg snakket med kun opplyse meg om at ingen ved det navnet bodde i Norge. Jeg gjentok navnet flere ganger. Stavet det gjorde jeg også, og likevel var det eneste jeg fikk til svar: "Guuuurgle..", før hun la på. Jeg sendte så en mld til 1985 med de samme opplysningen, og mottok kort tid etter intet mindre enn telefonnummere på personen 1881 fortalte meg at ikke eksisterte.

Jeg er åpen for at jeg kan ha vært max uheldig med hvem som tok telefonen hos opplysningen. Alle kan selvfølgelig ikke ha gode dager hele tiden, og for alt jeg vet kan telefondamen jeg snakket med godt ha fått både slag og epileptisk anfall på en gang. På tross av at jeg herved lar tvilen komme 1881 til gode, kommer jeg nok til å benytte meg av andre nummertjenester ved en senere anledning.

Dagens sang: Ricky Martin ft. Amerie and Fat Joe - I Don't Care

Hvordan ville DU hatt det hvis du ikke kunne skrive på et tastatur eller klø deg selv hvis du trengte det? Ikke så bra, nei.

2009-08-19T20:14:00.006+02:00

Praha er en nydelig by. Da Celinn og jeg var der i 4 dager i sommer, gikk naturlig nok mye av tiden med til sightseeing. Å gå rundt i stave mesto (gamlebyen), var akkurat som å vandre rundt i en middelalderby. Kun varene i enkelte av butikkene minnet oss på at vi befant oss i en nyere tidsalder. Vi dro tilbake til Norge med massevis av fine bilder og gode minner. Men det var ikke det eneste i brakte med oss hjem.

Fra hotellet vi bodde på og inn til sentrum var det et par kilometer, som vi stort sett valgte å gå. Og på veien var det en neglesalong som reklamerte med helt drøyt lave priser. Som i tillegg var nedsatt. Det satte selvfølgelig griller i undertegnetes hode, og Celinn var ikke altfor vanskelig å overtale da jeg foreslo at vi for en gangs skyld skulle få oss litt fine negler. Svømmenegler er nemlig ikke akkurat kjent for å være verken fine eller slitesterke.

Vi innså at negletimen kunne by på enkelte kommunikasjonsvansker da det viste seg at damene som jobbet der verken snakket engelsk, tysk, fransk, eller tsjekkisk for den saks skyld. De snakket thai. Det gjorde ikke vi. Men likevel satte vi oss ned i behandlingsstolene med godt mot og store forventninger. Og etter et par timer uten de dypeste og mest givende konversasjonene, gikk vi ut igjen med 20 stk fine nye negler. 10 hver, for dem som måtte lure på det. Vi lo og tøyset med neglene, og gav dem høyst en uke på. Så feil kan man ta.

Fine, nye negler :)

Etter én uke var jeg allerede ganske lei av neglene. Etter 2,5 uker var jeg enda mer lei, og dessuten irritert over at neglene ble styggere og styggere etter hvert som mine egne vokste ut under dem. Og her jeg nå sitter og skriver, en måned senere, har jeg fremdeles seks gjenstridige negler i god behold. To negler slapp etter hvert taket uten den helt store motstanden. Én negl måtte pirkes av, og én måtte skrapes, klippes og skjæres av med omhu, etter at jeg i et oppgitt øyeblikk rev i den slik at min egen negl revnet til midt inne på fingeren. Ikke var det særlig behagelig heller.

Så mitt tips til dem som fremdeles ønsker seg støpte negler, er at de bør være forberedt på å enten

1) gå til neglesalong for å få dem fjernet. Mot betaling.

eller

2) gå til neglesalong for å fylle dem inn ved negleroten og slipe dem ned ytterst. Også mot betaling. Naturlig nok.

Én ting er ganske sikkert, og det er at JEG i hvert fall ikke skal ha slike übernegler igjen før jeg finner ut at jeg ikke lenger har bruk for hendene mine. Det kommer nok ikke til å skje med det første.

3 uker gamle skrekknegler i Miriams forheksete hus i dyreparken i Kristiansand

Dagens sang: Ciara ft. Justin Timberlake - Love Sex Magic

God, bedre, best

2009-07-31T19:19:00.002+02:00

Tidligere i sommer gjorde verdens beste bestevenn meg oppmerksom på en veldig morsom reklamefilm. På det tidspunktet var dessverre adekvat nettilgang i overkant luksuriøst for oss vanlige dødelige, så jeg har ikke kunnet dele den før nå. Heldigvis er det visst sånn at den som venter på noe godt aldri venter forgjeves.

Dagens sang: Pillar - Frontline

Svømmeditt og svømmedatt

2009-07-30T14:45:00.003+02:00

NM langbane i svømming ble avholdt i Tøyenbadet 11.-14. august. Etter å ha gjennomført tidenes treningsleir i Danmark, var jeg mer klar enn jeg noengang har vært for et sommermesterskap. Siden NM langbane arrangeres midt i skoleferien, kan det være litt for lett å miste konsentrasjonen og heller tenke på sommer, sol, sjø, fest og moro. Men denne gangen var det easy peasy å holde fokus og jeg gledet meg mer og mer etter hvert som mesterskapet nærmet seg.

Det er vanskelig å ikke ha det gøy med denne gjengen: Katrine, Eivind, Sindri og Espen.

Man trenger ikke å være idrettspsykolog for å se verdien glede og positive forventninger har for å fremme gode prestasjoner. Langbane-NM 2009 ble også det beste jeg har hatt noensinne, og jeg dro fra Oslo med ett individuelt sølv på 50 fri, en 5. plass på 50 butterfly, kun 4 hundredeler fra bronse, og 2 bronse på stafettene 4x100 medley og 4x200 fri. Bergenssvømmerne kom også i mål som nummer 2 på 4x100 fri-stafetten, men vi ble dessverre disket for overveksling.

Motivasjonen er med andre ord på topp foran sesongen 2009/2010. Oppstart skjer for min del på leir i Kristiansand 10.-17. august. Der er jeg hovedsaklig med som trener, men det blir nok mer enn nok tid og krefter til å få trent litt selv også. Hvis jeg kjenner meg selv rett.

Dagens sang: Eminem - We Made You

All in

2009-07-06T21:15:00.006+02:00

På treningsleir i Danmark er det faktisk mulig å gå tom for ting å gjøre. Landet har fullt av attraksjoner som Djurs sommerland, Randers regnskov, Legoland, dyreparker og all mulig annen moro. Men innenfor den siste uken før NM i svømming, er det ikke en gang et alternativ å bruke tid og krefter på å farte rundt omkring.

I anledning de siste hviledagene opp mot mesterskapet, har jeg derfor utviklet et par nye hobbyer:

1) Rubiks kube
2) Poker

Rubiks kube er blant de tingene i verden jeg egentlig hadde lovet meg selv å aldri lære. Og da mener jeg aldri. Men ved underernæring av mentale utfordringer, erklæres det unntaksstilstand. Også for stabukker som meg. Så jeg endte opp med å bruke et par timer av livet mitt på å øve inn den fargete kuben i fingrene, og nå sitter den i hvert fall til 3 minutter og 34 sekunder. Verdensrekorden er etter sigende ca 7 sekunder, så jeg har fremdeles en god del å gå på.

På treningsleir med ganske kraftig overvekt av gutter er det foreløpig to tidsfordriv som utpeker seg, nemlig poker og Counter Strike. Første gang jeg spilte CS, gikk jeg ut på banen, avfyrte ett enkelt skudd og gav meg på topp. Skuddet traff nemlig en av motspillerne mine midt i hodet, og jeg konkluderte raskt med at jeg aldri kunne overgå en treffprosent på 100, og ikke minst i hodet. CS var derfor out of the question for min del.

Poker ble dermed det utvalgte spillet. Jeg ble med noen av guttene på et spill, og tapte riktignok 90 kr, men slo både Mokkel og Finn, og fikk leke litt med kortene. Det var kjempemoro og veldig skummelt, men totalt sett gav det mersmak. I skrivende stund har jeg akkurat spilt en gratis pokerturnering på nett. Det gikk periodevis ganske bra, men også på dette området har jeg mye å lære. Derfor gleder jeg meg til å komme tilbake til Bergen til høsten slik at jeg kan låne Even Steven sin bok om poker. Jeg tenker stort sett at alt som kan leses, kan gjøres. Med litt flaks og heftig innsats.

Dagens sang: iio - Rapture

Takk, mamma. Takk, pappa.

2009-06-27T14:48:00.003+02:00

Per idag, lørdag 27. juni 2009, har jeg 6,88 kr på brukskonto, 0 kr på sparekonto og 658 kr i MINUS på mastercardet mitt. Ikke så altfor mye å leve av med andre ord. Da er det jammen godt å ha en mamma og en pappa som stiller opp med noen kroner her og noen kroner der, slik at den store, lille datteren deres skal kunne ha det litt moro på treningsleir i Danmark.

Hanne og meg på sjørøverskute under skattejakt i Fårup sommerland

Det føles selvfølgelig bittelitt uselvstendig å være avhengig av foreldrestøtte for å kunne dra i badeland, dyreparken og på kino i en alder av 23 år, men jeg trøster meg og opphavet mitt med at jeg tross alt går en trygg og ikke minst godt betalt fremtid i møte. Selv om det er noen humper på veien dit.

Dagens sang: Kid Cudi vs. Crookers - Day n' Night

Datageni, no more

2009-06-17T12:17:00.004+02:00

Her om dagen var jeg svært så stolt av meg selv for at jeg hadde funnet ut av å fikse HTML-koder for bloggen helt på egen hånd. Nå har jeg derimot til min forferdelse oppdaget at de som benytter internet explorer som nettleser, ikke får nyte bloggens estetiske fremtoning til det fulle. I stedet for å se en vakker, lillamønstret bakgrunn, må nemlig internet explorer-fans stirre inn i et hvitt intet.

Det største problemet med dette er jo at jeg ikke har noen som helst anelse om hvorfor det er sånn. Det er fullt mulig at det ikke vil ta så lang tid verken å sette seg inn i, eller å fikse, men akkurat nå er jeg ikke helt klar for det. Så hvis noen har kjennskap til hva jeg kan gjøre, eller evt om noen som bruker internet explorer likevel kan se bakgrunnen slik den skal være, så feel free to tell me.

Inntil videre utropes Firefox som min favorittnettleser.

Dagens sang: Norah Jones - Don't Know Why

Leveregler og hei og hopp

2009-06-16T10:28:00.002+02:00

I disse eksamenstider er ikke blogg øverst på to-do-listen min, men likevel har jeg lyst til å dele et ordtak med dere. Det er enkelt og greit, og mange har sikkert hørt det før, men det er jo så lett å glemme i den kjente og kjære hverdagen. Ordtaket lyder i alle fall som følger:

Som du du sår skal du høste.

Og med det videreformidlet, fortsetter jeg å så litt kunnskap for anatomieksamen imorgen.

Dagens sang: Vanessa Carlton - A Thousand Miles

Face Lift

2009-06-09T20:57:00.010+02:00

Jeg skryter vanligvis ikke på meg evner jeg ikke er i besittelse av, men akkurat nå føler jeg meg som Bill Gates Junior. Bare fattigere.

Store deler av denne dagen har nemlig gått med til å mekke HTML-koder til bloggen. Jeg gikk litt lei det forrige "designet", som vel ikke kan sies å ha vært noe særlig mer enn en spenstig sammensetning av farger. Derfor bestemte IT-Siri seg for å gjøre noe med saken. Gjennom dyptgående studier på nettet, har jeg nå funnet frem til noe jeg er betydelig mer fornøyd med. Hva kan jeg si? Girl's got skills.

Etter dagens økt med personlig hjemmeundervisning i data av meg, for meg, skal jeg lene meg velfortjent tilbake og vente på at skrytende kommentarer kommer haglende inn. For dere er vel LITT imponert eller? ;)

Dagens sang: Natasha Bedingfield - Unwritten

Pacific freakin' Blue, baby

2009-06-08T21:05:00.004+02:00

Some try to talk you down
Why everyone begs on my time
Sand and sea
It works for me
Take a look around
It's just another day in L.A, ooh

Anybody
Sees more than me
Anybody
Thinks he is free

Someday
What I let it down
Just another day, ooh

Tv2 er en heidundrende TV-kanal som nok en gang gleder oss nostalgikere med TV-serien vi seilet gjennom puberteten til. Det var hormonrace på høyeste nivå til sommerlige bilder og fengende musikk. At samtlige av hovedpersonene i serien jobbet med stanse lovbrudd PÅ SYKKEL, la ei heller en demper på stemningen. Den var god på 90-tallet, og det er fremdeles hæla i taket når Pacific Blues Opening Credits seiler over TV-skjermen. Nok en gang takk til Tv2 for tilgang på god, gammeldags hjernedød sommermoro.

Dagens sang: Pacific Blue Opening Theme (Christopher Franke - Just Another Day in LA)

"Kunne du tenke deg å prøve blåbærekstrakt i 30 dager for kun 0 kr + porto/eksp?"

2009-06-07T20:25:00.003+02:00

Slik lyder et av spørsmålene man må svare på for å være med i trekningen av et gavekort på Hennes og Mauritz til 2500 kr. Det er i og for seg ikke så galt. Det komiske med denne spørreundersøkelsen er at svaralternativene er som følger:

1) Ja (åpner en ny side)
2) Nei, jeg ønsker ikke et bedre immunforsvar

Undersøkelsen fortsetter videre i nøyaktig samme spor. Man kan bare bytte ut produktet med f.eks Rosenrot, Vitacap, Ginseng og så videre, og svaralternativ 2) med "Nei jeg ønsker ikke mer energi/et bedre sexliv/en lettere hverdag".

Ikke så altfor vanskelig å se hvor de vil hen, kanskje?

Dagens sang: Mira Craig - I'm the One

La meg ta deg med til byen min

2009-05-27T21:20:00.003+02:00

Min fødeby: Hamar - Innlandets hovedstad:
29.808 innbyggere

Min boplass nå og for de nærmeste årene fremover: Bergen - Vestlandets hovedstad:
252.051 innbyggere

Og bortsett fra litt regn og noen fjell, er det ikke så altfor ulikt, tross alt.

Dagens sang: Karpe Diem - Vestkantsvartinga

Reidars ankel

2009-05-25T21:35:00.004+02:00

I høst ble kull 08 på medisin i Bergen rammet av et tilbakevendende problem: Foreleserene møtte ikke opp. Noen ganger fikk vi beskjed på studentportalen på nett god tid i forveien, andre ganger kun et par timer i forveien, og enkelte ganger fikk vi ingen beskjed i det hele tatt. Studentene var mildt sagt frustrerte, og informasjonsansvarlige ved fakultetet fikk gjennomgå mer enn én gang.

Idag var nok en gang en foreleser forhindret fra å møte opp. Det kan legges til historien at jeg KUNNE ha funnet det ut på forhånd ved å sjekke studentportalen denne gangen, men av ulike årsaker (Latskap? Glemsomhet?), fikk jeg ikke summet meg til det. Så jeg var så smått irritert da jeg kom på skolen og fant lappen som hang på døren til auditorium 1: "Ingen forelesning i MED1MANA idag".

Irritasjonen ble derimot snudd til latter da jeg kom hjem og fikk undersøkt nærmere på nettet. Der ventet nemlig følgende beskjed på meg (og resten av kullet) fra foreleser Reidar Myklebust:

"Reidars ankel

Bilde av min ankel før båtpuss og etter to timers operasjon ligger nå i fillageret.
Skulle gjerne vært og forelest. Nå går det i hotell Cesar og frustrerte fruer

Reidar"

Det er jammen godt å vite at foreleserne ved medisinsk-odontologisk fakultet også er mennesker i blant.

Reidars ankel før operasjonen

Dagens sang: Lady Gaga - LoveGame

Et liv i bilder. Og tekst.

2009-05-18T21:10:00.004+02:00

Tegneserier er et av verdens mest undervurderte medier. Mens bøker, tidsskrifter, filmer og tv-serier generelt kan sies å være ganske høyt ansett, har tegneserier måttet slite med et image som lettvekter i underholdningsindustrien. Min oppgave er å videreformidle at det selvfølgelig ikke behøver å være hele sannheten.

Jeg har alltid alltid alltid likt tegneserier. Donald Duck, Hakke Hakkespett, Knoll og Tott og Fantomet er blant de serieheftene jeg husker best fra barndommen. De fikk senere selskap av alt fra Pondus og Nemi via superhelttegneserier som X-men og Batman, til Larsons Gale Verden og tegneserieromaner som V for Vendetta eller Sin City.

I anledning av at jeg ønsker å spre dannelse (men mest at jeg rett og slett er i humør til det), vil jeg dele noen av mine favoritter med dere idag. Enjoy! :) Följ min blogg med bloglovin

Perler for svin
Fuzzy
Carol Lay
Wulffmorgenthaler

Dagens sang: Anouk - Nobody's Wife

Snevert vokabular. Eller ikke...

2009-05-15T23:07:00.004+02:00

Det har blitt bemerket ved mange ulike anledninger at jeg har en tendens til å kunne være litt grov i språkbruken min. Jeg kan vel ikke annet enn å vedgå fakta: Jeg banner som en sjømann. Men for å få litt perspektiv på saken, kan dere jo ta en titt på filmen nedenfor. Respect!!

Dagens sang: Eric Cartman - Kyle's Mom Is A Big Fat Bitch

Kjære Anne Lill

2009-05-14T20:11:00.002+02:00

Til vi møtes igjen.

Dagens sang: Sarah Mclachlan - I Will Remember You

Husker du?

2009-05-12T19:47:00.005+02:00

Jeg husker.

Jeg husker Hollywood Hair Barbie, Polly Pocket og plastikkballer som luktet sjokolade.

Jeg husker Turtles og MC-musene fra Mars, Dyra frå dyreskogen og Bamsen Theodor, og den gangen jeg ikke fikk lov til å se på nyhetene.

Jeg husker skolebøker du kunne skrive i, o-fag, løkkeskrift, skolemelk og klassens adventspakkekalender.

Jeg husker timevis med krabbefisking og uttrettelig bading i altfor kaldt vann. Og den sommeren vannet var varmt hele tiden.

Jeg husker hvordan det var å være liten. Og jeg kommer aldri til å glemme det.

Dagens sang: Teenage Mutant Ninja Turtles

På byen bør du antakelig unngå å...

2009-05-11T20:33:00.006+02:00

1) ...prøve å snike deg inn på noen andres legitimasjon. I hvert fall hvis du overhodet ikke ligner på bildet på kortet, og to andre allerede har kommet inn på samme ID.

2) ...bli så overstadig beruset (tequilashots!) at dørvakten ser nødvendigheten av å komme bort og be deg "ta deg en runde". Med andre ord: Du blir kastet på huet og ræva ut.

3) ...henge fra takbjelkene. Uansett hvilken kroppsdel du bruker som festepunkt. Se punkt 2).

Dagens sang: Lily Allen - Womanizer (cover)

Forandring til det bedre?

2009-04-30T19:59:00.003+02:00

På ungdomsskolen var jeg en jævelunge. Jeg hadde gode karakterer, men ellers gikk mye av mye av tiden min med til å kverulere. Lærere og medelever hadde ingenting de skulle ha sagt hvis jeg først hadde bestemt meg for noe. Meningene mine var kanskje ikke av de mest opplyste, men de var i hvert fall klare. Og de var mine.

Med årene har jeg (takk og lov, vil nok mange si) blitt betydelig mykere i kantene. Jeg kan fremdeles le av folk som sier dumme ting, eller riste litt på hodet av pussige påfunn. Og jeg er ofte uenig med både den ene og den andre om små eller store ting. Men jeg holder mye av det jeg tenker for meg selv (tro det eller ei). Og av og til lurer jeg på om frykten for at jeg kan få andre til å føle seg utilpass er det som holder meg litt tilbake når kommer til å si hva jeg mener.

Heldigvis har jeg noen venner jeg ikke trenger å holde noe igjen for. Og det kan være ufattelig godt å få blåst ut om ting, uten at jeg trenger å lure på om de blir lei seg, eller om det kommer videre til andre som kan ta det ille opp. For jeg kan fremdeles være både frekk og krass, og kjøre fullstendig over folk hvis jeg ikke holder igjen. Men for allmennheten er det nok best om den siden av meg forblir litt i det skjulte. Dessuten liker jeg dagens SnilleSiri bedre enn ungdomsskolens SkumleSiri.

Dagens sang: Vivaldi - Våren (De Fire Årstider)

Eufori

2009-04-29T12:03:00.003+02:00

"Lykke er plutselig å kjenne at ein er berørt av ein felles rytme. Alt som er, og alt som ikkje er. I same augneblink." - Eldrid Lunden

Noen ganger er jeg så lykkelig at jeg nesten bobler over. Da ønsker jeg å ta inn bildene, luktene, lydene og stemningen rundt meg. Jeg vil spare på alt. Slik at når øyeblikket er over, er det likevel ikke borte. Og jeg vil dele lykken min med andre, for alle gleder blir større av å deles.

Dagens sang: Snow Patrol - Chasing Cars